oss 150 kroner!
Seks år etter at de først vakte oppsikt, har matkommisjonen Eat-Lancet fredag lagt fram en fersk rapport.
Den 70 personer store ekspertgruppa har nå lagt fram det de mener er et «sunt, bærekraftig og rettferdig matsystem» for verden i dag. Den nye rapporten kommer etter det ekspertgruppa omtaler som dramatiske endringer i de globale forutsetningene, blant annet på grunn av «økt geopolitisk ustabilitet, høye matpriser og koronapandemien».
Ifølge Eat-Lancet-rapporten, som også fokuserer på klima, miljø og natur, kommer 30 prosent av de globale klimagassutslippene fra dyrking, prosessering og transport, samt av å gjøre om skogsområder til jordbruksland.
Fredag ble den nye EAT-Lancet-rapporten lagt frem. Der foreslås en «plantebasert helse-diett» som vil begrense nordmenn til å spise 15 gram rødt kjøtt om dagen – tilsvarende én kjøttbolle eller tre skiver salami.
Kommisjonens rapport ligger her: New landmark EAT-Lancet Commission warns food systems breach planetary limits.
Kommisjonen skriver:
«Analyser viser at omforming av systemer kan gi avkastning på 5 billioner dollar i året gjennom bedre helse, restaurerte økosystemer og klimarobusthet – mer enn ti ganger investeringen på 200–500 milliarder dollar som trengs for å drive endring av matsystemer. For å oppnå disse målene kreves det umiddelbare politiske tiltak, endring av kostholdsforbruket og en omstilling av globale økonomiske insentiver for å støtte rettferdige, robuste og bærekraftige matsystemer».
Allerede her lukter det global finans og agrobusiness lang vei.
Da den første versjonen av EAT-Lancet kom påviste vi de tette forbindelsene til de største kapitalgruppene i verden:
Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation har fått stor mediadekning for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være.
De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Og hvem er så Stordalens strategiske partnere? De kalte seg da FReSH og dette var noen av dem:
I den nye versjonen av EAT er partnerskapene mye mer skjult og dem du ser er ikke minst Wellcome Trust, stiftelsen Råå, som er startet av IKEA, Stockholm Resilience Centre (SRC), The Lancet og The World Resources Institute (WRI). På kommisjonens nåværende nettsider er relasjonene til kapitalgigantene vasket bort og sidene framstår som nærmest ugjennomtrengelige hvis du leter etter de faktiske partnerskapene.
Wellcome Trust er kjent for sin «markedsbaserte filantropi» og med en kapital på 38 milliarder dollar er de en stor finanskapitalist i seg sjøl.
Rockefeller Foundation har et nært samarbeid med EAT-Lancet Commission. EAT ble etablert i 2014 av EAT Foundation i samarbeid med The Lancet, og Rockefeller Foundation har vært en viktig finansiell støttespiller.
Rockefeller Foundation har gitt betydelige tilskudd til EATs arbeid. For eksempel bevilget de 1 million dollar i 2022 til EAT Foundation for å produsere en vitenskapelig oppdatering av EAT-Lancet-rapporten om mat, planet og helse.
Et Grok-søk på hva som er den viktigste kritikken av kommisjonen kom opp med:
Den viktigste kritikken av EAT-Lancet-kommisjonen, som foreslår en global «planetary health diet» for å fremme bærekraft og helse, dreier seg om flere sentrale punkter:
- Ernæringsmessig tilstrekkelighet og universalitet: Kritikere hevder at dietten, som vektlegger en sterk reduksjon i animalske produkter og økt inntak av planter, kan være ernæringsmessig utilstrekkelig for visse befolkningsgrupper, spesielt i lavinntektsland der tilgang til næringsrike plantebaserte matvarer er begrenset. Dietten anses som for ensidig og ikke tilpasset lokale kostholdstradisjoner, kulturelle preferanser eller økonomiske realiteter.
- Praktisk gjennomførbarhet: Mange påpeker at dietten er upraktisk for store deler av verdens befolkning, spesielt i utviklingsland der infrastruktur for å produsere, distribuere og lagre plantebaserte matvarer mangler. Overgangen til dietten krever også betydelige endringer i landbrukssystemer, noe som kan være kostbart og tidkrevende.
- Økonomiske og sosiale konsekvenser: Kritikere, inkludert representanter fra landbruksnæringen, argumenterer for at en drastisk reduksjon i animalsk produksjon kan true levebrødet til bønder, særlig i regioner der husdyrhold er en viktig inntektskilde. Dette kan forsterke økonomisk ulikhet.
- Miljøpåvirkning og kontekst: Noen eksperter mener at EAT-Lancets miljøberegninger er for generelle og ikke tar hensyn til regionale forskjeller i landbrukspraksis. For eksempel kan beitebasert husdyrhold i visse områder være mer bærekraftig enn intensiv planteproduksjon.
- Vitenskapelig debatt og bias: Det har vært kritikk av kommisjonens metodologi, inkludert påstander om at rapporten vektlegger visse perspektiver (som veganisme) og nedtoner fordeler ved animalske produkter, som bioavailable næringsstoffer (f.eks. jern, B12, og omega-3).
Disse punktene reflekterer en bred debatt om hvorvidt EAT-Lancets anbefalinger er realistiske, rettferdige og vitenskapelig balanserte.
På steigan.no har vi en mye mer omfattende kritikk av hele tenkesettet bak denne typen «kostholdsråd». Vi ser det også som et globalt angrep på hele matsystemet på kloden, på landbruket og bøndene.
Les for eksempel:
