Hjem I nyhetene

Krigsdagbok del 262 – 19. og 20. oktober 2025

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock / n_defender

Dette er 262. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

19. oktober

For de som ikke kjenner til USAs destruktive og farlige Venezuela-politikk de siste 25 åra. Her om kuppet mot Hugo Chavez i 2002. 

Seinere samme dag:

Sophie Matlary er datteren til Janne Haaland Matlary og ungarske Arpad Albert Ludvig Matláry.

Sophie er APer og etter at hun var i Ungarn i sommer fortalte hun om hva hun hadde sett og hørt. Men hun skulle visst heller ha jugd, skal man dømme etter reaksjonen fra blant annet AUFs leder Gaute Børstad Skjervø. Skjønt Skjervø kom såpass dårlig fra det at jeg tviler på at han prøver seg igjen.

For nå har Sophie Matlary vært i Ungarn igjen og snakker pent om landets leder Viktor Orbán (noe som ikke skal gjøres i Norge). Matlary roser ham fordi han klarer å holde på Ungarns uavhengighet innen EU.

Jeg tar sjansen på å dele hele:

«Det er snart valg i Ungarn, og opposisjonspartiet Tisza kjemper hardt mot regjeringspartiet Fidesz, ledet av statsminister Viktor Orbán. Regjeringen sier at Tisza kun er en marionett for Brussel og for kommissær Ursula von der Leyen. Nå gjelder det å spille kortene sine godt for Tisza, for valget er bare seks måneder unna – og statsminister Orbán er fortsatt høyt elsket av millioner av ungarere i 2025.

Jeg besøkte slektninger på landet utenfor hovedstaden i Ungarn sist uke. Vi snakket om politikk, historie og kultur – temaer som stadig dukker opp i samtaler med ungarere. Gjerne med en del uenighet og litt sinne. Alle diskuterer heftig i Ungarn. Det er en del av kulturen. Selv jeg, som elsker å diskutere politikk, fikk litt nok. «Propaganda på alle sider», tenkte jeg. Så hvem skal man lytte til?

Anklager flyr i alle retninger – om kandidater som har blitt drept, eller som har stjålet offentlige penger. Om at statsministeren eier løver og ville dyr på en gård utenfor hovedstaden. Om hans nære forhold til president Putin. Mildt sagt: Litt annerledes enn de politiske temaene vi diskuterer hjemme i Arbeiderpartiet – som er langt mer konsensusdominert.

Det er ingen tvil om at de som bor utenfor Budapest nesten alle sammen stemmer på sittende regjering. Skillet mellom sentrum og periferi er sterkt i Ungarn. Mange landsbyer gir opp mot 98 prosent av stemmene til Fidesz. Det finnes ingen opposisjon som kan trygge dem bedre – eller landet deres – i usikre tider, sier de selv.

Statsministeren sørger for at landet ikke trekkes inn i krigen med Russland, at gassleveransene fortsetter tross krig i nabolandet, og at Ungarn ikke lar seg styre verken av Brussel eller Nato.

Ungarn er, som Orbán sier, «et land som er medlem av Nato og EU, men aldri gisler av de overnasjonale institusjonene». Det er den røde linjen i all ungarsk politikk – ingen skal dominere ungarerne. Det ville være som å binde seg til en vill hest uten å ha temmet den.

Å ikke la seg dominere, er et politisk slagord ungarerne elsker. Det fungerer godt i 2025 også, nå som landet ikke lytter verken til Brussel eller resten av verden, men kjører sitt eget løp. Med en åpen økonomi både mot Vesten og Østen har Ungarn frie tøyler i den multipolare verden vi lever i. Dette kan vise seg å bli jokerkortet – både politisk og økonomisk.

«Ingen skal dominere ungarerne. Det ville være som å binde seg til en villhest»

På sosiale medier, fra toppmøtet i Sharm el-Sheikh og med støtte fra Trump, sa Orbán at «det er på tide at Ukraina og Russland søker fred – slik Israel og Palestina nå gjør». Kanskje blir Orbán den som forsøker å lede Ukraina og Russland mot fred i Europa – eller i det minste vil ha det som en ambisjon. Ungarn støtter ikke Nato og EUs strategi i krigen på kontinentet. Ja til humanitær bistand, nei til militær deltakelse, er det de sier.

I Budapest snakket jeg med sjefen for statsministerens kontor, Marton Ugrósdy, om nettopp dette temaet. Tankegangen i regjeringen er følgende: Ethvert land har rett til selv å bestemme hvordan det håndterer kriser og kriger. Ungarn støtter Ukrainas rett til å forsvare seg mot Russland, men vil ikke selv trekkes inn i konflikter utenfor eget territorium – særlig ikke om det kan koste ungarske liv, enten blant minoriteter i Ukraina eller soldater sendt til fronten.

Ugrósdy mener en mulig, og tragisk, slutt på krigen kan være at det til slutt dør for mange på begge sider etter en altfor lang periode med krigshandlinger. Et slikt blodbad, sier han, bør ingen støtte i 2025. For tradisjonell krigføring er en utdatert måte å løse geopolitiske konflikter på.

Han mener også at krigen krever altfor store ressurser fra EU – ressurser som de europeiske landene heller burde bruke på andre områder, nå som verdensøkonomien blir stadig mer konkurranseutsatt, når toll og tariffer fra USA økes, og prisene på gass og olje skyter i været.

Orbáns politiske og strategiske metoder fungerer forbløffende godt i Ungarn. Kanskje de også vil gjøre det i Europa – i fremtiden? Spesielt nå som Trump fører frem fredsavtaler på lik linje med businessavtaler.

Ugrósdy avslutter med å si at: «Ungarn har holdt fredsånden levende, og nå med president Trump tilbake i Det hvite hus, er vi glade for å se at USA tar ledelsen i å kjempe for fred».

President Trump vil diskutere fred med Putin i Budapest, snarlig. Kanskje vi får en rask løsning på krigen i Europa denne vinteren: Ungarn har alltid lagt vekt på å ha et åpent og jordnært forhold til både øst og vest, og som man tydelig kan se med det kommende møtet i Budapest, fungerer den pragmatiske utenrikspolitikken som den ungarske regjeringen fører bra for de som søker en diplomatisk løsning og ønsker fred».

  

20. oktober

Latvia utviser de eldste russerne i landet fordi de ikke trenger dem lenger?

Seinere samme dag:

Ufred også mellom de angivelig allierte Tyskland og Polen?

I alle fall hvis Tyskland oppriktig ønsker å få erstatning for at Nord Stream ble sprengt. For Polen nekter å utlevere en ukrainer som er mistenkt for sprengningen. En dom sier til og med at det var riktig av Ukraina å sprenge Nord Stream, fordi det svekker Russlands økonomi. Men Tysklands økonomi har blitt mye mer svekket av dette.

Hvorvidt det var ukrainere som faktisk gjorde det er et annet spørsmål. Men i så fall ikke uten hjelp eller samtykke fra USA, UK eller andre NATO-land.


Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Se også:

Forrige artikkelDen nye smittevernloven: Når beredskap blir maktforskyvning
Neste artikkelKunsten å bruke rett ord
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord