oss 150 kroner!
Dette er 260. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
14. oktober
«Den venezuelanske fredsprisvinneren Maria Corina Machado sier til AFP at president Nicolas Maduros tid er over, men at han fortsatt kan forlate makten fredelig» – NRK.
Machado truer dermed Venezuelas valgte president med vold hvis han ikke går av frivillig. Men hvordan skal hun klare det uten hjelp fra sine allierte USA og Israel?
Dette skjer før hun har mottatt sjølve prisen. Nobelkomiteen har derfor en god anledning til å trekke tilbake prisen. Men gjør den det? Nei, for komiteen tjener andre enn de som vil ha fred. Denne prisen er en gave til USAs ambisjon om å overta Venezuelas olje.
Seinere samme dag:
«Skrekktall for Zelenskyj…..Bare én av fire ønsker at Zelenskyj fortsetter som president eller blir statsminister etter krigens slutt».
Han som ble mottatt på rød løper og til stående applaus TO ganger i Stortinget, det har aldri skjedd tidligere med en statsleder, blir mindre og mindre populær i den befolkningen han skal tjene. Det skyldes sjølsagt at flere og flere av dem oppdager at han tjener andre enn de som har valgt ham og at de andre befinner seg utenfor landets grenser.
Zelensky skal igjen til USA for å møte Trump. Vil han benytte anledningen til å hoppe av? Så vidt jeg vet er både kona hans, den vernepliktige sønnen og de andre barna hans allerede utenlands, så anledningen er god på flere måter. Time will show.
https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/zelenskyj-ikke-lenger-like-popul%C3%A6r-i-ukraina/ar-AA1OoBTw?
Seinere samme dag:
«Creating a liberal and federal Europe», er det ikke vakkert?
Nå som jeg er i Hviterussland: En nordmann fortalte meg på X at han for snart 20 år siden var med å smugle inn kontanter til den hviterussiske opposisjonen på oppdrag for LYMEC (The European Liberal Youth).
Han skrev:
«Minsk er flott. En gang for lenge siden smuglet jeg penger til opposisjonen i Hviterussland. Vi kunne ikke sende dem penger, så jeg måtte ta dem ut i kontanter og stappe dem i en ryggsekk før jeg fløy inn med et lite propellfly fra Latvia. Deretter gjaldt det å ligge i skjul noen dager og unngå all kontakt med myndighetene. Men jeg gikk på en smell fordi jeg skrøt til en vakker kvinne som var veldig interessert i hvorfor jeg var der. Tipper jeg fremdeles har innreiseforbud. Snart 20 år siden. Sprøtt».
Jeg spurte nordmannen: Hvem ga deg oppdraget med å smugle inn penger?
Han svarte: «Pengene var vel samlet inn privat, men det var LYMEC som organiserte kontakt med den lokale opposisjonen. Var for ung og idealistisk til å tenke igjennom sånne detaljer den gang».
Hva slags organisasjon er LYMEC og hvilke forbindelser har den til Norge, særlig siden 2020, mens norske regjeringer og storting har pøst inn penger til opposisjonen i håp om å styrte Hviterusslands valgte president?
Stats og CIA-finansierte Norwegian Helsinki Committee fortalte da at den «samarbeider med aktivister i Hviterussland» mens Vårt land meldte om en «opprørt» Erna Solberg som varslet «straffetiltak mot Hviterussland».
LYMEC er «a broad organisation representing young liberals from all across Europe» og finansieres blant annet av EU, sier den om seg sjøl. Jeg kommer ikke lenger med gravingen akkurat nå, men andre må gjerne følge opp. I alle fall har også nordmenn deltatt i prosjektet med å styrte Lukashenko for å erstatte ham med en antirussisk president. Vi må gå ut i fra at det vi vet om dette foreløpig kun er toppen av isfjellet. https://www.lymec.eu/
Seinere samme dag:
Jeg tror ikke jeg tidligere har opplevd en så stor og bred motstand mot en pris utdelt av den norske Nobelkomiteen. Og kritikken er vel fortjent, da prisen viser at hele komiteen må ha hatt hodet under armen og armen i bind, hvis det ikke skjedde for å trøste Trump, som mange av kritikerne har sagt. Men vil kritikken få noen konsekvenser for komiteen? Nei, for den er uangripelig, eller untouchable, som det heter i mafiafilmer. En hellig ku, som vi sier på norsk.
Seinere samme dag:
Nobelkomiteen er en verna bedrift, for den får lov til å fortsett i tiår etter tiår, uansett hvor mange feil den begår og hvor grove feilene er. Omtrent som Jens Stoltenberg, bortsett fra at han ikke er like gammel.
Seinere samme dag:
Det skal ha vært så mange som 388 nominerte til årets «fredspris».
Nobelkomiteen, utnevnt av Stortinget, mener at det ikke finnes noen bedre blant alle disse kandidatene enn hun som støttet USAs statskupp mot Venezuelas folkevalgte president Hugo Chavez i 2002, og som de siste åra har bedt USA og Israel om å invadere hjemlandet for å styrte den nåværende folkevalgte Nicolás Maduro. Hun har også dedikert prisen til Donald Trump, som den siste tiden har drept over 20 venezuelanere gjennom angrep fra lufta mens de befant seg i småbåter, og som truer med å angripe Venezuelas fastland.
Hvem var de 387 andre nominerte? Det får vi ikke vite før om 50 år. For det er så lenge Nobelkomiteen hemmeligholder dette.
Hvis Alfred Nobel hadde oppstått fra de døde og oppdaget dette hadde han naturligvis blitt rasende og forlangt at de ansvarlige for misbruket av hans testamenterte midler hadde blitt straffet for underslag, korrupsjon, svindel, younameit.
Konklusjonen må bli at verden vil bli et bedre sted hvis «fredsprisen» legges ned. Alternativt bør kompetente, ansvarlige og upartiske krefter overta, bortsett fra at slike knapt finnes. Det nærmeste må bli FN eller et organ utnevnt av FN.
FN er eller heller ikke noe perfekt organ, men hva er alternativet? Det beste kan være at prisen legges ned, for også en FN-utdelt pris vil bli kontroversiell.
