oss 150 kroner!
Vi går mot tøffe tider i kommunene, budsjettene vil ikke engang dekke lovpålagte oppgaver. Når krybben er tom, starter kranglinga om prioriteringene i kommunene i stedet for å rette skytset mot regjeringa.
Vi har sett det i Oslo kommune og i mange andre kommuner, og mer vil det bli i tida framover.
I min kommune Indre Østfold, er det flere grendeskoler som er foreslått nedlagt.
Der har over 700 personer signert opprop om å bevare grendeskolene og nesten 50.000 kroner til sammen er samlet inn i en spleis for å lage bannere og t-skjorter til en markering i forkant av kommunestyremøtet. Lokalbefolkningen er bekymret for hva som vil skje når skolene blir nedlagt, de mener at barnefamilier vil flytte fra kommunen, det blir enda flere eldre i forhold til unge og kommunen får dårligere rå, hevder flere.
Planen ved disse nedleggingstruede skolene har vært å få med så mange elever som mulig fra skolene, og at tanken var at markeringen skulle være et ledd i å lære om demokrati, hvordan kommunestyremøtene fungerer og hvordan man tar beslutninger.
Denne markeringen var også en del av et undervisningsopplegg, kommunestyret skal om en måneds tid ta en beslutning i grendeskolesaken som angår disse elevene direkte. Så FAU hadde avtalt med kontaktlærerne at de skulle være med som en del av undervisningsopplegget under denne markeringen. Elevene, foreldrene og lærerne skulle møtes for en markering og deretter bli med på kommunestyremøtet etterpå. Men så kom kontrabeskjeden. Seksjonsleder for skole i Indre Østfold Christian Holmedahl har sagt at kontaktlærerne likevel ikke får lov til å være med på markeringen, med mindre de søker om ulønnet permisjon.
Det var også snakk om at elevene heller ikke kunne få delta i ei slik markering og måtte ha permisjon for å gjøre dette det. Men til det satte rektorene ved skolene ned foten. Begrunnelsen var at det var mye læring for elevene i hvordan et demokrati fungerer, og at det derfor er hensiktsmessig at de får bli med på markeringen. FAU og foreldre møter opp sammen med elevene. Deltakelsen på kommunestyremøte sammen med lærerne og «læringen om hvordan et demokrati fungerer i praksis» vil da forsvinne mener mange.
Ja, det er kanskje slik at elevene lærer hvordan både demokrati og ytringsfrihet fungerer i praksis etter dette.
Men vi veit hva vi har i vente, vi skreiv her på steigan.no 2.oktober at Jens Stoltenberg har sagt dette: «Jeg vet at én ekstra milliard til Ukraina eller én ekstra milliard til nasjonalt forsvar er én milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur».
Snart er det tid for innstramminger i kommunebudsjettene, lokalaviser skriver om det hver dag.
I dag er 27 kommuner på ROBEK-listen. KS advarer om at flere kan bli meldt inn de neste årene. En analyse fra KLP peker i samme retning: Allerede i 2025 kan 50–60 kommuner havne på ROBEK, og tallet kan nærme seg 100 innen 2027.
https://www.klp.no/artikler/hva-forteller-robek-listen-om-gjeldsveksten-i-kommunene
Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) erkjenner at situasjonen er krevende, men mener regjeringen har gitt betydelige ekstra midler til kommunene.
Vi har styrket de frie inntektene med rundt 15 milliarder kroner i 2025. Samtidig viderefører vi de ekstraordinære midlene inn i statsbudsjettet for 2026, sier han.
https://e24.no/norsk-oekonomi/i/1MmGGe/historisk-daarlig-kommuneoekonomi
Vi skreiv dette i juni på steigan.no:
Det ser dårlig ut både i kommuner og fylker i landet vårt, pengene strekker ikke til og det må kuttes. Slik er det tydeligvis det skal være i et land som bevilger milliarder til krig – forstå det den som kan. Jeg regner med at du både har lest og fulgt med i debattene i din kommune/ditt fylke.
Kjapp utregning: pengene som gikk til batteribløffene Freyr og Morrow kunne driftet 76 småskoler i 5 år. 100 elever per skole X 130k i året X 5 år X 76 = 5 milliarder kroner.
