oss 150 kroner!
Markers natur er igjen under angrep. Nå har kraftselskapet VINDR presentert planer om å bygge 20-35 vindturbiner som er inntil 270 meter høye. Disse er 60 meter høyere enn de nåværende, i tillegg har de planer om 4608 bakkemonterte solpaneler, dette også i Marker. Som vi tidligere har erfart går kraftselskapet VINDR ut og gjør avtaler med grunneiere. Nå har de gjort avtaler med 7-8 grunneiere, men har ennå ikke levert inn et formelt planinitiativ til kommunen.
Marker kommune har Norges 15 høyeste vindturbiner på 210 meter. Nå planlegges det for Norgesrekord i høyde med turbiner på 270 meter i samme kommune.
(Bilde Romy Rohmann fra dagens turbiner i Marker)
Vindr er et svensk selskap hvor InfraVia er majoritetseier. InfraVia er hovdsakelig eid av Louis-Dreyfus-familien, som i følge Motvind holder til i skatteparadiset Luxemburg. Louis-Dreyfus-familien er en av Europas eldste og mest innflytelsesrike handelsdynastier, kjent for sitt globale imperium innen landbruk, råvarer og finans. Louis Dreyfus Company (LDC) er familiens kjernevirksomhet, med en årlig omsetning på over $120 milliarder. Selskapet er en av «ABCD»-gigantene i råvarehandel (sammen med ADM, Bunge og Cargill) og opererer i landbruk, matforedling, shipping og finans.
Motvind inviterte til et folkemøte på Ørje Brug onsdag 15. oktober, hvor også kommunestyrepolitikere i Marker var invitert.
Svein Syversen, som har skrevet mange bøker om Østfoldnaturen og er aktiv i Motvind Østfold, viste bilder fra områdene der turbinene er planlagt. Han viste bilder og kart over noen av de østre delene av Marker, som Vindr har kastet sine øyne på. Han fortalte også hvordan et enstemmig kommunestyre i Indre Østfold avviste den foreslåtte vindkraftutbyggingen i kommunen. Han viste også med et bilde hvor høye de planlagte turbinene er.
(En av Svein sine bilder fra innlegget.)
Dersom det skulle kommet et slikt enormt utbyggingsprosjekt i Marker er det viktig at både innbyggere og politikerne har kunnskaper om de naturområdene dette berører. Dette kommer sjelden fram i planene til utbyggerne, og Motvinds møte ønsket at dette møte kunne belyse dette og være et sted hvor noen talte naturens sak.
Bonde og Ap politiker Lars Svartedal fra Skiptvet og veterinær Maria Nilsson fra Våler holdt innlegg og hvordan de fikk stoppet tilsvarende saker i sine kommuner. Dette var gode erfaringer å ta med seg.
Lokalbefolkningen må på banen og kreve av sine «tillitsvalgte» at de tar folkets mening på alvor.
Det er viktig å si Nei tidlig, helst i det planinitiativet kommer til kommunen, venter kommunen til det er foretatt konsekvensutredninger drar det ut i tid, og plutselig oppleves det for seint å snu.
Det skjer også at innsigelser og krav kommunene har stilt ikke tas hensyn til.
John Fiskvik skriver på Motvind Norge sine sider for to dager siden at vi står overfor en prinsipielt viktig sak: Den første vindkraftkonsesjonen som er gitt etter at kommunene fikk vetorett 1. juli 2023, er også den første som viser hvor lite denne vetoretten kan bety i praksis.
Kommunens krav overkjørt: NVE ignorerte støygrense i Gulen – “vetoretten” følges ikke i praksis.
Da Gulen kommune sa ja til Gulavind vindkraftverk, var det under en klar forutsetning: at støyen fra den gigantiske testturbinen ikke skulle overstige 37 desibel om natten. Det var et tydelig krav fra kommunen – et kompromiss som skulle beskytte innbyggerne mot helseskadelig støy. Men da NVE vedtok konsesjonen, var kravet fjernet.
På steigan.no har vi skrevet mye om vindkraft utbygging. Den 29. september skreiv Arnt Remi Åvik-Langestrand dette:
Vindkraft – svindel satt i system
Narrativet er alltid det samme: «grønn energi», «klimaløsning», «lokal verdiskaping». Men bak fasaden ligger en brutal sannhet: Vindkraften er blitt en gigantisk pengemaskin der natur, lokalsamfunn og vanlige strømkunder taper – mens utenlandske fond og norskepolitikere vinner. Tonstad vindpark har delt ut nær en halv milliard i utbytter til utenlandske eiere, mens hytteeiere sitter igjen med støy, iskast og naturødeleggelse.
Vindkraft er heller ikke økonomisk lønnsomt.
Det er vanlig å hevde at vindenergi er billig og “nesten gratis”, men Porter understreker at de faktiske kostnadene – maskineri, installasjon, subsidiestrukturer – er enorme.
I 2024 kostet subsidien for havvind ca. £83/MWh, mens engrosprisen for strøm var ca. £73/MWh – vindproduksjon var altså dyrere enn gass.
Selskapet Ørsted kansellerte utbygging av «Hornsea 4» fordi prosjektet ikke ville lønne seg økonomisk med de rammevilkårene som var gitt.
Vindkraft produserer kun ca. 35 % av teoretisk kapasitet (kapasitetsfaktor), turbiner står stille store deler av tiden.
Systemet må derfor ha gasskraftverk i beredskap – som er dyrt og ineffektivt.
De politikerne som var til stede blei konfrontert med disse planene og Bygdelista, som har varaordfører i Marker var tydelig på at dette ville de si NEI til, det samme gjaldt Venstre og koalisjonen H/KrF. Senterpartiet var ikke tilstede, og AP skulle ha en «prosess innad i partiet» før de konkluderte.
Det ble nevnt at noen av AP hadde gått til valg på at det ikke skulle bli noen vindkraft utbygging i denne perioden, men som vi veit er valgløfter ikke alltid å stole på.
Flere av politikerne og innbyggerne fortalte meg i pausen og etter møtet at det hadde «gått ei kule varmt» folk i mellom ved forrige vindkraftutbygging, og var bekymra for at slike saker vekket ondt blod i et lite lokalsamfunn. Dette var noe Maria Nilsson også snakket om i sitt innlegg. Jeg avslutter derfor med å sitere fra et punkt i en folder som Motvind delte ut på møtet:
Ødelagte lokalsamfunn
Erfaringer viser at lokalsamfunn skades av årelange kamper om vindkraft. Noen få vil tjene penger på andres tap av eiendomsverdi og livskvalitet. Konflikter oppstår, og familier, naboer og venner splittes. Sårene kan vedvare i mange år, også etter at kampen om utbygging er avsluttet, uavhengig av resultatet. Dette er noe kommunene må tenke over før de sier ja eller nei til utredninger. Et klart nei i første fase vil spare innbyggerne for store belastninger i form av splittelser, uvisshet og frykt for framtiden.
steigan.no har publisert ca. 430 artikler som har emneordet vindkraft.
Les for eksempel:
