oss 150 kroner!
Nå er det jo våpenhvile i Gaza, er det noen grunn til å fortsette å mase om folkemord da?, vil kanskje noen reagere med. Dessverre er spørsmålet fortsatt hyperaktuelt, av flere grunner. Landene som har ratifisert Folkemordkonvensjonen har ikke bare forplikta seg til å forhindre folkemord – noe de aller fleste har forsømt – men også å straffe dem som har begått folkemord eller har medvirka til folkemord. Vel så viktig er at det dessverre ikke er grunn til å tro at Israel ikke vil gjenoppta folkemordet.
Dette sitatet fra Israels forsvarsminister Israel Katz mai 2025 er bare ett eksempel (The New Arab, 2025):
Dette er et avgjørende svar til terrororganisasjonene som prøver å skade og svekke vårt grep om dette landet – og det er også et klart budskap til Macron og hans medarbeidere: De vil anerkjenne en palestinsk stat på papiret – men vi vil bygge den jødiske israelske staten her på bakken. Papiret vil bli kastet i historiens søppelkasse, og staten Israel vil blomstre og blomstre.
Netanyahu som har trodd han kunne tillate seg hva som helst med støtte fra USA uten forbehold, sto til og med i FN og gjorde det klart for alle hva Israels endelige mål er, og at de langt fra har tenkt å gi det opp. Et jødisk Eretz Israel forutsetter at israelerne målretta fordriver palestinerne eller raserer livsgrunnlaget deres i Palestina og overtar landet deres. Eller som det står i Folkemordkonvensjonen Artikkel II: «…bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis».
Norske politikere vegrer seg for å ta standpunkt
– Hvorvidt det pågår et folkemord i Palestina, er opp til ICJ å fastslå og konkludere om, sa statssekretær Maria Varteressian i Utenriksdepartementet til Bergens Tidende 13.8.2025 på vegne av Arbeiderpartiet i sommer.
– Det er bred enighet om at det spørsmålet må avgjøres av den domstolen og de fagmyndighetene som vurderer det, sa Støre til NRK i sommer. Høyres Ine Eriksen Søreide var enig.
– Spørsmålet om det foregår et folkemord er etter folkeretten en juridisk vurdering, og den pågår nå. Derfor skal og må vurderingen av de juridiske kriteriene for å fastslå et folkemord skje i domstolen, sa hun.
Den lange lista over veletablerte og troverdige organisasjoner som har konkludert med at Israel driver folkemord i Gaza, omfatter bl.a. Amnesty International (2024), Human Rights Watch (2024), Francesca Albanese, FNs spesialrapportør (2024), International Association of Genocide Scholars (2025), den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem (2025), Human Rights Council (2025). I tillegg kommer ICJ, Den internasjonale domstolen, som i januar 2024 konkluderte at det er plausibelt (høyst sannsynlig) at Israel driver folkemord i Gaza. Wikipedia lister i tillegg opp nærmere 50 ikke-statlige organisasjoner som støtter påstanden om folkemord. Konklusjonen støttes som vi skal se, også av flere FN-organer.
Men verken Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Senterpartiet, KrF eller Frp er villig til å erkjenne at Israel driver folkemord i Palestina (Bergens Tidende 13.8.2025). Etter disse politikernes standpunkt har altså alle disse organisasjonene (ICJ unntatt) som har konkludert med folkemord, uttalt seg om noe som de ikke har noe med. De kan selvsagt synse og mene, akkurat som politikerene selv gjør, men å konkludere, det skal bare være en sak for ICJ og ingen andre. Slik dekker politikerne seg og håper vel de kan slippe unna uten å ta standpunkt. Hvorfor, det kommer jeg tilbke til. Men stemmer det at spørsmålet om folkemord utelukkende er en sak for ICJ å avgjøre?
– Det er ikke bare ICJ som avgjør om noe er et folkemord, sa folkerettsjurist Jo Stigen ved Universitetet i Oslo til NRK i sommer (2.9.2025). Folkemord-forsker Ellen Stensrud ved Holocaustsenteret var langt på vei enig.
– Det er de senere årene at folk har begynt å snakke om at det er ICJ alene som avgjør folkemordspørsmålet, sa hun.
Folkemordkonvensjonen og ICJ
Hva sier egentlig Folkemordkonvensjonen om hvem som formelt avgjør om det skjer et folkemord? Reint juridisk er det ICJ. Men Artikkel I i konvensjonen, som en finner på lovdata.no, lyder:
De kontraherende parter bekrefter at folkemord, hva enten begått i fredstid eller i krigstid, er en forbrytelse etter folkeretten som de påtar seg å forhindre og straffe.
FN-sambandet byr på klar tale:
Konvensjonen forbyr ikke bare folkemord, men krever at medlemsstatene iverksetter tiltak for å forhindre folkemord, i tillegg til å straffeforfølge dem som begår forbrytelsen. Dette gjelder enten det er maktpersoner i myndighetene, offentlige tjenestepersonell eller private individer.
Både kravet om å forhindre og kravet å straffeforfølge folkemord anses i dag som sedvanerett. Sedvanerett betyr at kravet gjelder for alle stater uansett om de har forpliktet seg til konvensjonen eller ikke.
Da gir det seg selv at selv om det er ICJ og ikke enkelte stater som til sjuende og sist avgjør om en stat begår folkemord, kan ikke andre stater sitte rolig og vente på en juridisk dom. For å forhindre et folkemord må de handle her og nå, før det antatte folkemordet er i full gang eller avslutta. Ingen vestlige land har gjort så mye som et forsøk på å forhindre det alle kan se er et folkemord i Gaza.
I sin slutning 26. januar 2024 i saken som Sørafrika reiste mot Israel, konkluderte ICJ at «i det minste noen av handlingene og unnlatelsene som Sør-Afrika påstår at Israel har begått i Gaza, ser etter rettens oppfatning ut til å kunne falle inn under Konvensjonens bestemmelser.» Nå er det 64 land som støtter Sørafrikas anklage om at Israel driver folkemord, de aller fleste blant landene i det globale Sør (Wikipedia).
En litt seinere FN-rapport (Report of the Special Committee to Investigate Israeli Practices Affecting the Human Rights of the Palestinian People and Other Arabs of the Occupied Territories, 20.9.2024) er ikke mindre klar: «Analysene i denne rapporten fører til at Spesialkomiteen konkluderer med at Israels politikk og praksis i rapporteringsperioden er i samsvar med kjennetegnene på folkemord».
Det kan ikke lenger være noen tvil. The Independent International Commission of Inquiry on the Occupied Palestinian Territory, including East Jerusalem, and Israel har slått fast at «israelske myndigheter og sikkerhetsstyrker har begått fire av de fem handlingene som definerer et folkemord» (16.9.2025). Kommisjonen slår også fast uten forbehold at «Den internasjonale domstolen [dvs ICJ] har erkjent at alle stater har en plikt til å forhindre og straffe folkemord uansett hvor og når det skjer eller kan skje».
Folkemordkonvensjonen og Norge
Men trass i disse utvetydige konklusjonene vil altså ikke Støre-regjeringa slå fast at Israel begår folkemord (Aftenposten 3.10.2025). Flere andre land, særlig i Europa, velger som Norge å sitte på gjerdet og vente på en eventuell dom i ICJ. Men regjeringa taler med to tunger.
– Norge forholder seg til situasjonen som om det er folkemord, sa statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet til NRK 2.9.2025 på bakgrunn av ICJs rådgivende uttalelse.
– Det er ikke noe som formelt sett hindrer oss fra å ta stilling til dette [om Israel begår folkemord], selv om spørsmålet er for en internasjonal domstol, sa han til Aftenposten 3.10.2025 (krever innlogging).
– Vår holdning har vært at dette er en vurdering som er såpass komplisert at når spørsmålet nå er for en domstol, så er det mest naturlig at domstolen tar stilling, sa Kravik til Aftenposten og gjentok hva Støre og Barth Eide har sagt en rekke ganger. Som vi har sett, er det ingen mangel på dokumentasjon, så hva som skulle være så komplisert, er vanskelig å skjønne.
– Hvis retten kommer til at dette ikke er et folkemord, kan det fort bli fremstilt som en total frikjennelse av Israel, enda det er klart at Israel begår krigsforbrytelser og andre svært alvorlige folkerettsbrudd, føyde han til.
Et mer enn underlig standpunkt. Er det ikke tvert imot slik at om Norge ikke konkluderer med folkemord, vil Israel kunne sies å bli frifunnet? Det kan sjølsagt tenkes mange mulige grunner at ICJ kanskje ikke vil klare å felle en dom trass i overveldende bevis. Hvis det skulle skje, vil det være et fullstendig svik mot palestinerne om heller ikke regjeringa kan slå klart fast at Israel begår folkemord.
Det kan være mange grunner til denne uviljen mot å ta standpunkt, f.eks. frykten for å stå opp mot USA. Men uansett grunn – en konklusjon om folkemord ville forplikte! Den ville forplikte Norge til å bruke alle midler vi rår over for å prøve å forhindre folkemordet – boikott, deinvesteringer (Oljefondet) og sanksjoner. Men det vil Støre slett ikke. Han dekker seg bak det juridiske og formelle fikenbladet at det er ICJ og ikke regjeringa som kan konkludere om folkemord. Støre vil heller forplikte seg til fullstendig lojalitet mot USA og er mer lojal mot USA enn mot Palestina.
Francesca Albaneses glassklare oppfordringer og regjeringas svake tiltak
Regjeringa har innrømmet at «Norge og de andre statspartene til folkemordkonvensjonen er forpliktet til å forhindre folkemord». (Gjennomgang av Norges forpliktelser i lys av Sør-Afrikas sak mot Israel, 4.6.2024).
– Det innebærer at vi har foretatt grundige gjennomganger for å forsikre oss om at vi ikke på noen som helst måte kan hevdes å bidra til brudd på Folkemordkonvensjonen, sa Kravik til NRK (2.9.2025). Men det er ikke dette Folkemordkonvensjonen først og fremst krever av signaturstatene – at de ikke skal bidra til folkemord. Den krever at de skal forhindre det.
I sin vurdering av hva dette innebærer for Norge (4.6.2024) skriver Utenriksdepartementet bl.a.:
Det må også forventes at Norge, innenfor vår kontrollsfære, motvirker aktiviteter som støtter opp om et potensielt folkemord. Etter Utenriksdepartementets syn er det ikke tvilsomt at Norge oppfyller disse og andre krav som folkemordskonvensjonen stiller til tredjestater.
Regjeringa leiker med ord for å vri seg unna det ansvaret Folkemordkonvensjonen pålegger landene. Plikten til å forhindre et folkemord har i UDs vurdering forsvunnet og erstatta et mye mindre forpliktende pålegg om å «motvirke aktiviteter som støtter opp om et potensielt folkemord». Det vil UD oppnå med tre tiltak: Omfattende og streng kontroll med eksport av forsvarsmateriell, dialog med selskaper om aktsomhetsvurderinger, og tillit til retningslinjene for etikkrådet for Oljefondet. UD tar klokelig nok ikke stilling til om disse svake tiltakene er egna til å forhindre at folkemordet i Gaza fortsetter – noe de åpenbart ikke er i nærheten av.
Vurderinga er slett ikke noen «gjennomgang av Norges forpliktelser» slik tittelen sier. Den reduserer forpliktelsene så mye at det er en enkel sak å fremme noen tiltak som dekker dem. Målet med den ser derfor ut til å være å frita regjeringa fra å treffe effektive tiltak som bidrar til å forhindre folkemordet, som er den virkelige forpliktelsen. Slike verbale avledningsmanøvrer og juridisk spissfinderi lar mediene politikerne slippe unna med. Slik er det politiske ordskiftet i Norge.
Det er en skrikende kontrast mellom denne ordgymnastikken fra regjeringa og konklusjonene i Francesca Albaneses grundige rapport til Hovedforsamlinga i FN 1. oktober 2024 om at Israel begår folkemord i Gaza. Hun er helt klar på at stater ikke kan unnskylde manglende tiltak mot folkemord med at det ikke foreligger en dom:
En stat er forpliktet til å forhindre og straffe folkemord og ikke begå folkemord. Ifølge ICJ blir en stat forplikta til å forhindre folkemord så snart den blir klar over, eller med rimelighet burde være klar over, en «alvorlig risiko for folkemord», og spesielt når det vokser fram en rimelig mistanke om at det har danna seg en hensikt innen statsapparatet om å begå folkemord. (pkt 77)
Albanese oppfordrer alle land til å «vurdere og komme fram til en offentlig avgjørelse om hvilke virkemidler og verktøy de har til rådighet for å redusere denne risikoen, inkludert i FN, enten de handler aleine eller sammen med andre stater, og å forklare offentligheten og det internasjonale samfunnet hvilke skritt de har tatt og hvorfor». Hun oppfordrer videre medlemsstatene til å «bruke all sin politiske innflytelse – med utgangspunkt i en fullstendig våpenembargo og sanksjoner – slik at Israel stopper angrepet mot palestinerne, godtar en våpenhvile og trekker seg fullstendig tilbake fra de okkuperte palestinske områdene», og «formelt anerkjenne at Israel er en apartheidstat som vedvarende bryter folkeretten, og advare Israel om mulig suspensjon av medlemskapet [i FN] i samsvar med artikkel 6 i FN-pakten».
Dette er en helt annerledes og klar tale. Jeg kan ikke se at regjeringa har reagert på Albaneses oppfordringer. Israel er en apartheidstat som driver folkemord på palestinerne i Gaza på tredje året. Ingen veit hva planen til Trump vil føre til, men Israel anerkjenner fortsatt ikke Palestina og har ikke gitt opp sitt langsiktige mål om Eretz Israel, dvs å gjøre hele Palestina til en reint jødisk stat. Da må palestinerne vekk.
Norge og en rekke andre land, de fleste vestlige, lar dette skje uten å bruke de maktmidlene de har og som de har forplikta seg i Folkemordkonvensjonen til å bruke. Ikke bare det, men Norge opprettholder investeringer og ulike ordninger som bidrar til å gjøre det mulig for Israel å forsette folkemordet.
