oss 150 kroner!
Wolfgang Streeck har en kommentar til lokalvalget i Tyskland, Nordrhein-Westfalen, Tysklands største delstat, på nettstedet UnHerd 16.10.2025. Her kommer et utdrag av Streecks kommentar, med hovedvekt på kampen for å få forbudt AfD, Alternative für Deutschland.
Valgresultatet gjør det nødvendig å få opp farta for å få forbudt AfD før neste forbundsdagsvalg i 2029. Uten forbud for AfD, kan sosialdemokratene i SPD frykte å falle under 10 prosents oppslutning, tror Streeck.
Sett fra Norge kan det framstå som en mulighet at forbudet av AfD kan føre til borgerkrig i Tyskland, inspirert fra et Trump-dominert USA. Borgerkrig i andre EU-stater er heller ikke direkte utenkelig.
Nordrhein-Westfalen er Tysklands desidert største delstaten av de i alt 16 delstatene. Med 18 millioner innbyggere av 14 millioner som kan stemme. Delstaten er en konservativ delstat, og C/DU og SPD har større oppslutning her enn ellers i Tyskland og gikk ubetydelig tilbake. AfD har mindre oppslutning her enn i hele Tyskland, men de gikk likevel fram fra 5,1 prosent i 2020 til 14,5 prosent nå. AfD fikk likevel liten uttelling for sin oppslutning fordi de fikk få om noen ordførere og fylkesledere. Disse vervene krever 50 prosent oppslutning i første valgomgang, hvis ikke blir det ny omgang. Og i andre valgomgang fungerte brannmuren mot AfD veldig godt.
Økonomisk og politisk utgangspunkt
Streeck kommenterer:
Tysk finanspolitisk innstramming kan ha holdt gjeldsbetjeningen lav og foreløpig beroliget kapitalmarkedene. Men det har vært ulemper, mange av dem merkbare på lokalt nivå, i vanlige folks hverdag. Underfinansierte lokale myndigheter har ikke klart å stoppe den raske forverringen av offentlige tjenester, reparere nedslitte veier eller opprettholde kommunale idrettsanlegg. Offentlig transport har blitt svekket, det er mangel på rimelige boliger, og lokale skoler klarer ikke å møte nye krav, som å undervise klasser der bare en minoritet forstår nasjonalspråket.
Etter hvert som slike problemer har hopet seg opp, har også misnøyen med offentlig politikk og demokratisk politikk økt. Dette har ført til en økende fragmentering av det politiske partisystemet etter krigen, en nedgang for de etablerte partiene både på sentrum-høyre og sentrum-venstre, samt en høyrepopulistisk utfordring til det politiske systemet fra etterkrigstiden, i form av Alternativ for Tyskland (AfD).
Relativt lite oppmerksomhet har blitt viet til om og hvordan synkende tillit til politiske institusjoner også omfatter lokale myndigheter, som tradisjonelt har vært mindre politiserte, med lokale familier og nettverk som angivelig fører til en mindre ideologisk, mindre konfronterende og mer sosialt forankret politikk basert på pragmatisk konsensus og samarbeid. Det er fra dette perspektivet at de nylige lokalvalgene i delstaten Nordrhein-Westfalen (NRW) kan være av mer enn bare lokal interesse.
Valgresultatet;
tabell satt opp av Streeck:
| Nordrhein-Westfalen lokalvalg 2025 | Nordrhein-Westfalen lokalvalg 2020 | Tysk Forbundsdagsvalg 2025 | Nasjonal meningsmåling september 2025 | |
| CDU | 33,3 % | 34,3 % | 22,6 % | 26 % |
| SPD | 22,1 % | 24,3 % | 16,4 % | 15 % |
| Grüne | 13,5 % | 20 % | 11,6 % | 10 % |
| AfD | 14,5 % | 5,1 % | 20,8 % | 26 % |
| Linke | 5,6 % | 3,8 % | 8,8 % | 11 % |
Kilde: Meningsmålingsdata: Forschungsgruppe Wahlen. Tabell: Wolfgang Streeck.
Om AfD:
AfDs resultat er desto mer imponerende, spesielt gitt at det knapt var noen AfD-medlemmer i politiske verv i lokale samfunn, der lokale bånd ofte er like viktige som partiprogrammer, og at AfD i NRW lider av intense offentlige interne stridigheter. Dessuten stilte AfD ikke kandidater i rundt 40 % av valgkretsene, noe som betyr at det offisielle valgresultatet, beregnet på grunnlag av alle valgkretser, uunngåelig undervurderer AfDs reelle støtte, sannsynligvis med god margin.
Der AfD ikke stilte, kan det ha vært fordi potensielle kandidater fryktet sosial utstøting etter å ha identifisert seg som AfD-medlemmer, eller fordi partiet bevisst unngikk valgkretser der de ikke kunne forvente et minimum av stemmer. Uansett kan begge faktorene endre seg til neste valg, noe som kan forklare partiledelsens tilfredshet etter første runde.
Om De Grønne:
Om AfD var vinneren, var Die Grünen taperen, hevder Streeck:
I Köln, Tysklands fjerde største by med én million innbyggere og uten tvil den dårligst styrte, tapte De Grønne etter å ha vært i en formell koalisjon med CDU i et tiår. I andre runde tapte deres kandidat, som er av tyrkisk opprinnelse og nestleder i delstatsforsamlingen, mot en sosialdemokrat støttet av CDU, hvis kandidat bare kom på tredjeplass i første runde. Generelt betalte partiet prisen for den forrige føderale regjeringens klimapolitikk, som forsøkte å tvinge huseiere til å installere nye oppvarmingssystemer som lett kunne koste mer enn husene deres, kjøpe overprisede elbiler og tvinge lokalsamfunn til å ta imot et ubegrenset antall flyktninger og asylsøkere tildelt av delstatsregjeringene.
CDU, AfD, SPD og Die Linke:
«CDUs sosiale miljø – lavere og middelklasse katolske samfunn, vanlige i Rheinland og Westfalen – [er] fortsatt er motstandsdyktige mot AfDs retorikk enn SPDs arbeiderklassemiljø. Dette kan forklare hvorfor AfD i Dortmund, et gammelt industrisenter som SPD har styrt de siste 80 årene, påførte SPD så store tap at CDU-kandidaten vant i andre runde. At så få SPD-velgere gikk til Linkspartei i stedet for AfD, kan skyldes Linkes tradisjonelt lave tilstedeværelse i lokalpolitikken og at SPD-velgere har blitt for gamle til å tiltrekkes av radikale partiers ungdommelige image.
Streeck:
Valgresultatet i Nordrhein-Westfalen vil få fart i forsøkene på å få forbudt AfD av Forfatningsdomstolen
Alt i alt vil valgresultatet i NRW bare gi ytterligere fart til forsøkene på å få AfD forbudt av Forfatningsdomstolen, ledet av de i SPDs parlamentariske gruppe som anser «Kampf gegen rechts» (kampen mot høyresiden) som partiets fremste politiske oppdrag. I henhold til den tyske grunnloven kan et parti erklæres grunnlovsstridig av Forfatningsdomstolen hvis det anses å være fiendtlig mot «den liberal-demokratiske grunnorden». Det finnes en omfattende juridisk litteratur om hva dette kan innebære.
Tidligere har to partier blitt erklært grunnlovsstridige: Sozialistische Reichspartei Deutschlands i 1952, en selverklært etterfølgerorganisasjon til NSDAP, og Kommunistische Partei (Kommunistpartiet) i 1956.
Når et parti erklæres grunnlovsstridig, oppløses det formelt av regjeringen, dets midler konfiskeres, og forsøk på å fortsette det eller etablere en erstatningsorganisasjon blir straffbart under straffeloven, med fengsel fra seks måneder til fem år, eller fra ett til ti år «der lovbryteren opptrer som leder eller anstifter … Forsøk skal også være straffbart» (paragraf 84 i straffeloven). [Utheva Politikus]
Det er gode politiske grunner for SPD til å ønske AfD forbudt så snart som mulig. Hvis SPDs tiår lange nedgang fortsetter, kan partiet ende opp under 10 % i neste føderale valg tidlig i 2029, med AfD som det desidert sterkeste partiet.
Siden domstolen trenger tid til å etterforske og vurdere, må de i Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) som ønsker et AfD-forbud sørge for at saken bringes for domstolen svært snart, gitt at domstolen kan være tilbakeholden med å avgi en dom midt i neste føderale valgkamp, som starter omtrent våren 2028. Mens to nye dommere, nylig utnevnt på SPDs initiativ, kan støtte et forbud i tide, kan andre dommere under CDUs innflytelse være uenige.
Sannsynlig forbud rammer hardt
Men, hvis domstolen først avgjør etter valget, kan bare det faktum at AfD kan bli erklært grunnlovsstridig skade deres valgmuligheter; forvent at rettssakene vil bli profesjonelt orkestrert av regjeringens PR-maskineri og pliktskyldig dramatisert av offentlige og private medier. Potensielle AfD-kandidater kan bli skremt bort, og potensielle partimedlemmer kan avstå fra å bli med i frykt for å bli utestengt fra jobber i offentlig sektor etter et partiforbud. Ikke minst kan «Kampf gegen rechts» for Forfatningsdomstolen også bidra til å skjule den nye føderale regjeringens manglende evne til å løse lokale problemer akkumulert over tiår med innstramming, og det kan avlede oppmerksomheten fra kuttene i sosiale utgifter som vil være nødvendige for å finansiere krigen i Ukraina.
Håndheve forbud mot en tredel av velgerne?
Selv om Forfatningsdomstolen skulle avgjøre til fordel for de etablerte partiene – og den kan knapt avgjøre annerledes midt i en svært politisert valgkamp – vil de enorme politiske og juridiske problemene med å forby og håndheve et forbud mot et parti som representerer minst en tredjedel av velgerne, ikke forsvinne.
Sjøl om domstolen kan forby et politisk parti, kan den ikke fjerne partiets parlamentsmedlemmer fra deres seter, på noe nivå – føderalt, delstatlig eller lokalt. Faktisk, hvis AfD ble forbudt, kan en tredjedel eller enda flere av alle seter være okkupert av representanter valgt på AfDs liste etter neste valg, og alle ville være juridisk trygge for resten av valgperioden med mindre de ble funnet å ha engasjert seg i noe som regjeringsadvokater anser som en «fortsettelse» eller en «erstatning» av AfD.
Anklager om dette fra politiske konkurrenter kan forventes i stort antall. (I henhold til paragraf 46 i Forfatningsdomstolens lov bestemmes detaljene for hvordan et partiforbud skal håndheves av den føderale regjeringen ved forskrift, uten behov for lovgivning.)
Med en dom etter neste valg vil dette gjøre et nytt, tidlig valg uunngåelig. I dette kunne tidligere AfD-representanter stille som individuelle kandidater eller på lister for nye høyrevridde partier, med mindre de ble utestengt fra å stille av delstatenes valgkomiteer eller, om de som ikke uventa satt i fengsel for fortsatt eller for erstatning. Det kan bli en flom av rettssaker.
Under en valgkamp i kjølvannet av et partiforbud ville Forbundsadvokatens kontor (Bundesanwaltschaft) være opptatt døgnet rundt med å overvåke mistenkelige kandidaters bevegelser for å avgjøre om de brøt AfD-forbudet, noe som ville være en straffbar handling. Hvis de ble funnet å bryte forbudet, måtte de umiddelbart diskvalifiseres fra å stille og føres for retten, der de ville risikere fengsel.
For et rabalder det vil bli!
Oversetting, uthevinger og overskrifter på avsnitt av Politikus.
Se også intervjuet med nyvalgt forbundsdagsrepresentant fra AfD, Ronald Gläser:
«Forby AfD? Ja, det er fullt mulig i et land tidligere styrt av diktatorer.
Vesten er ved et politisk veiskille.»
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
