oss 150 kroner!
Regjeringen kaller det en modernisering av smittevernloven. I realiteten flyttes makt fra fagfolk til politikere – og fra Stortinget til regjeringen.
Nå skal det bli mulig å handle først og forklare etterpå. Spørsmålet er: hvem skal kontrollere makten når neste krise kommer? Dette er et systemskifte.
Den foreslåtte smittevernloven flytter makt fra faglige etater til regjeringen. Der dagens lov krever medisinsk og faglig vurdering, åpner den nye for politiske skjønn.
Definisjonen på sykdom utvides til samfunnskritisk sykdom, og regjeringen får rett til å handle først og forklare etterpå.
Myndighetene hevder at Stortinget får mer kontroll, men det gjelder bare for noen få og dramatiske tiltak som portforbud og tvangsvaksinering. De fleste andre inngrep – fra isolasjon og besøksforbud til nedstengning – kan fortsatt skje uten forhåndsgodkjenning fra Stortinget.
Dermed flyttes makten ett hakk nærmere den utøvende makt – og ett hakk lenger bort fra demokratisk kontroll.
Overdødeligheten som myndighetene ikke gransker
Mens regjeringen ber om nye fullmakter, vet vi fortsatt ikke hvorfor Norge har hatt overdødelighet siden 2021.
Ingen har fått innsyn i koblede data fra SYSVAK, Dødsårsaksregisteret eller Medisinsk fødselsregister.
Ingen uavhengig forsker har fått undersøke mulige sammenhenger mellom vaksinestatus, dødsårsaker eller nye sykdomsbilder.
(SYSVAK står for System for vaksinasjonskontroll og er det nasjonale vaksinasjonsregisteret i Norge, administrert av Folkehelseinstituttet (FHI). Det er et elektronisk register som registrerer alle vaksinasjoner som gis i landet for å holde oversikt over enkeltpersoners vaksinasjonsstatus og vaksinasjonsdekningen nasjonalt. Red.)
Likevel vil regjeringen lovfeste retten til å bruke de samme virkemidlene – uten å ha analysert hva de faktisk førte til.
LES OGSÅ Farmasøytisk industri sykeliggjør overgangsalder
Det er ikke beredskap. Det er dårlig forvaltning.
Demokratisk kontroll kan ikke byttes mot handlekraft
Under helgens Mot Dag-konferanse i Oslo uttalte dr. Halvor Næss:
– Jeg har tidligere holdt mange foredrag for Pfizer – ikke nå lenger. Datamodellene som pandemien ble basert på var faktisk det mest farlige av alt. Så langt fra virkeligheten som det går an å være. Nedstengningen av samfunnet var helt feil. De finner stadig på unnskyldninger for å ta bort vår frihet, sa Næss. Nevrologen har flere enn 200 PubMed-indekserte artikler, og er forfatter av Pandemiboka.
Regjeringen hevder at pandemien viste behovet for å handle raskt, men raskt er ikke det samme som rett.
Når makten samles på toppen, uten uavhengig kontroll og uten transparens, står vi i fare for å normalisere unntakstilstanden.
Lovforslaget har heller ingen tydelig tidsbegrensning for inngrep. Det åpner for at tiltak som isolasjon eller bevegelsesbegrensninger kan bli stående over tid, uten nye vurderinger eller parlamentarisk innsyn.
Slik svekkes både rettssikkerheten og maktfordelingen – selve kjernen i Grunnloven.
Rettssikkerhet er også smittevern
En lov som gir regjeringen vide fullmakter til å gripe inn i borgernes liv – uten klare rammer, tidsfrister eller faglig forankring – er ikke trygghet. Det er et brudd med prinsippet om forholdsmessighet, et spor bort fra medisinsk etikk og maktfordelingsprinsippet.
Medisinsk etikk sier: ingen behandling uten informert samtykke.
Forvaltningens etikk burde si det samme: ingen makt uten kontroll.
Lærdom fra nedstengningen
Nedstengningen var et eksperiment uten sidestykke i moderne tid. Aldri før har friske mennesker blitt så isolert – uten solid dokumentasjon for effekt. Det faglige grunnlaget var svakt: FHI anbefalte målrettede tiltak, men regjeringen valgte en langt strengere linje. Retrospektive studier har senere vist at nedstengningene hadde begrenset effekt på dødelighet, men store sosiale og helsemessige kostnader.
Dette var prisen for en politikk som manglet forholdsmessighet og for et maktapparat som satte smittevern foran alt annet.
LES OGSÅ Biden presset Amazon til å skjule vaksinekritiske bøker under pandemien
Når en stat innfører de mest inngripende tiltak i fredstid, må bevisbyrden ligge hos makthaverne. Det er de som må dokumentere at inngrepene virker, ikke befolkningen som skal bevise at de skader.
Avslutningsvis sa dr. Næss under den nevnte konferansen:
Hva har jeg lært i disse årene?
At vår frihet er svært skjør.
At myndighetene ikke følger vitenskapen.
At kritikk er uønsket.
At skillelinjen ikke lenger er venstre mot høyresiden, men frihet mot tyranni.
Tidspunktet for Stortingets behandling er ennå ikke oppgitt, lovforslaget er fortsatt i høringsfasen.
Kilder og referanser
- Regjeringen.no: Forslag til ny smittevernlov – høringsnotat (2025).
- Stortinget.no: Lovsak 2024–2025 – Endringer i smittevernloven (beredskap og fullmakter).
- Faktisk.no (2025): Dette betyr endringene i smittevernloven.
- Tidsskrift for Den norske legeforening (2021): Kan portforbud begrunnes medisinsk?
- Helsedirektoratet: Smittevernloven (lovdata.no).
- Statistisk sentralbyrå (SSB): Dødelighet og overdødelighet 2021–2024.
- Raknes, G., Hansen, M., et al. (2021). Lockdown and non-COVID-19 deaths: Cause-specific mortality during the first wave of the 2020 COVID-19 pandemic in Norway. BMJ Open 11 (12): e050525.
- Tilgjengelig fra: https://bmjopen.bmj.com/content/11/12/e050525
- Raknes, G., et al. (2024). Excess non-COVID-19 mortality in Norway 2020–2022. BMC Public Health 24: 1215.
- Tilgjengelig fra: https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-023-17515-5
- Herby, J., Jonung, L., Hanke, S. H. (2024). Were COVID-19 lockdowns worth it? A meta-analysis. Public Choice.
- Tilgjengelig fra: https://link.springer.com/article/10.1007/s11127-024-01216-7
- Mendez-Brito, A., El Bcheraoui, C., Pozo-Martin, F. (2021). Systematic review of empirical studies comparing the effectiveness of non-pharmaceutical interventions against COVID-19. Journal of Infection and Public Health 15 (2): 163-173.
- Tilgjengelig fra: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9510554
- Ahmed, M. Z., et al. (2024). Systematic review of empirical studies on lockdowns, workplace closures and other non-pharmaceutical interventions. BMC Public Health 24: 18377.
- Tilgjengelig fra: https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-024-18377-1
- Talic, S., et al. (2021). Effectiveness of public health measures in reducing the incidence of COVID-19, SARS-CoV-2 transmission, and COVID-19 mortality: systematic review and meta-analysis. BMJ 375: e068302.
- Tilgjengelig fra: https://www.bmj.com/content/375/bmj-2021-068302
- Førthun, L., et al. (2024). Excess mortality in Denmark, Finland, Norway and Sweden during 2020–2022: a comparative analysis. European Journal of Public Health 34 (4): 737-743.
- Tilgjengelig fra: https://academic.oup.com/eurpub/article/34/4/737/7675929
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.
Les:
