oss 150 kroner!
Fredag 11. juli publiserte vi artikkelen «Advokat Barbro Paulsen: -Barnevern er big business». Der skriver vi at det brukes 14 milliarder kroner i året på barnevernsrelaterte tiltak – som er samlede utgifter på et nasjonalt nivå. Tallet viser seg å være for beskjedent.
Siviløkonom Kari Bjørnaas har regnet ut barnevernets kostnader, med en mal fra Finansdepartementet.
— Barnevernets totale driftskostnader for 2023 var på 25 milliarder, sier hun. Driftsutgifter til barnevernsinstitusjoner på 5 milliarder inngår i de 25 milliardene.
Flest saksbehandlere
Antall ansatte i barnevernet som jobber med hjelpetiltak, er på rundt 1500. Halvparten av disse jobber med barn som fortsatt bor hjemme, og den andre halvparten jobber med oppfølging av barn som er tatt inn i offentlig omsorg.
Samtidig er det omtrent 4500 saksbehandlerstillinger i barnevernet. Det kommer frem av statistikk publisert på Bufdir sin nettside. Personell som driver med saksbehandling jobber først og fremst med undersøkelsessaker. De undersøker barnets omsorgssituasjon. Av saksbehandlere er det tre ganger så mange, enn det er av personell som faktisk jobber med hjelpetiltak.
I tillegg kommer kostnadene for barn i institusjon. Denne kostnaden varierer mye fra barn til barn. Enkelttiltak kan koste opp til 20 millioner per barn. Snittet ligger på 5 millioner per år.
Bjørnaas er enig med advokat Paulsen i at mye av pengene kunne vært brukt på en bedre måte. 75 prosent av de faglige ressursene i kommunale barnevern brukes på etterforskning av foreldre, og ikke på å hjelpe dem.
Store ambisjoner
Siden organiseringen av det moderne barnevernet i 1953 har mye endret seg i det norske samfunnet. Skolen er betydelig endret og utvidet, og barnehage har blitt vanlig. I tillegg har vi fått folketrygd og spesialisthelsetjeneste.
Barnevernets ambisjoner har også endret seg. Før var det vold, overgrep og vanskjøtsel som skulle til før man tok grep. I dag mener barnevernet også noe om den følelsesmessige støtten foreldre gir, hvilke grenser de setter, om foreldrene leser barna sine på en sensitiv måte og om de bekrefter barnets følelser.
Men er de barnevernsansatte i stand til å ta disse faglige vurderingene?
Hele laget
De faglige vurderingene som barnevernet skal ta, er blitt stadig mer vidløftige. Likevel stilles det fortsatt ingen faglige krav til ansatte i barnevernet.
Kompetansen til å vurdere barns situasjon i tråd med barnevernets situasjon er der, men ikke i barnevernet alene.
—Man må trekke på hele det faglige laget i helse- og oppvekstfeltet for å dekke kompetansekravene for å kunne gjøre gode vurderinger av barns situasjon, mener Bjørnaas.
Med hele laget sikter Bjørnaas til en rekke av samfunnets institusjoner. NAV og folketrygden, som kan gi økonomisk bistand til familiene. Skole og barnehage, som er heltidsinstitusjoner som også omfatter barns fritid. PP-tjenesten og Statped, som utreder barn og unge, og hjelper til med tilpasning i skolen. Spesialisthelsetjenesten, som følger opp barnas psykiske helse. Utekontakt, ungdomskontakt og fritidsklubber har en miljøterapeutisk kompetanse som er viktig for ungdomsmiljøet i kommunen. I tillegg kan politiets kontaktmøter med skolebarn, fra ungdomsskole og oppover, være med på å avdekke situasjoner knyttet til temaer som rus, seksuelle overgrep og generell kriminalitet.
Lovverket legger all beslutningsmakt i barnevernet og i den fylkeskommunale Helse- og sosialnemnda. Helse- og sosialnemnda har som funksjon å vurdere barnevernets beslutninger De vurderer ikke det faglige i særlig grad, men sjekker i hovedsak mer lovtekniske forhold.
— Det er trist at man ikke klarer å utvikle barnevernet til å fylle en noe mer spisset rolle som en hjelper – ved siden av andre hjelpere i samfunnet, sier Bjørnaas.
Hun mener at et klarere fokus på å hjelpe, fremfor å bruke så mye ressurser på å overvåke, vil kunne løfte samfunnets støtte til sårbare barn til nye høyder.
