oss 150 kroner!
I den følgende samtalen med Glenn Diesen sier Lawrence Wilkerson: USA reduserer kapasiteten og alliansene faller fra hverandre.
Lawrence Wilkerson er en pensjonert oberst i den amerikanske hæren og tidligere stabssjef for den amerikanske utenriksministeren. Oberst Wilkerson lekket dokumenter om amerikanske nedskjæringer er sannsynligvis reelle, noe som vil ha stor innvirkning på verden. Israels angrep på Qatar viser at USA ikke vil holde sine allierte i Gulfen trygge, og USA forbereder seg også på å la europeerne organisere sin egen sikkerhet.
Vi har sett litt på dokumentasjonen for at Wilkerson har rett i denne påstanden og dessuten sett på hva som måtte finnes av motargumenter.
Uttalelsen stemmer overens med en betydelig mengde analyser fra 2025, under den andre Trump-administrasjonen, som har prioritert «Amerika først»-politikk som involverer reduserte utenlandske forpliktelser, tolløkninger og trusler mot multilaterale institusjoner. Dette har ført til oppfatninger om tilbaketrekning – en strategisk tilbaketrekning fra globale lederroller – og spenninger i allianser. Viktige eksempler inkluderer kutt i utenriksbistand, nedbemanning i utenriksdepartementet og uberegnelig diplomati som har fremmedgjort partnere. Her er et utvalg kilder som underbygger dette:
Council on Foreign Relations, som vi har kalt den amerikanske overklassens egentlige parti, skriver:
Transition 2025: U.S. Foreign Policy on the Eve of Disruption
Poenget deres er at Trump tar sikte på å «vende opp ned på amerikansk utenrikspolitikk», med fokus på snevrere egeninteresser, og tvinge allierte til å «omkalibrere» avhengigheten av USA-støttede allianser.
Det innflytelsesrike Foreign Affairs skriver:
Ungoverning America – The Logic Behind Trump’s Assault on the Administrative State
Det springende punktet for dem er: I løpet av de første sju månedene av Trumps andre periode har USA «vendt opp ned på allianser», eliminert utenlandske bistandsprogrammer og innført uberegnelige tollsatser (f.eks. svingende opptil 135% mot Kina), noe som har svekket globale bånd.
Mektige RAND Corporation, Pentagons tenketank, skriver:
Anticipating Allies’ Responses to U.S. Retrenchment
Analyserer Trumps signaler om reduksjoner i militærstyrker i utlandet; historiske tilbaketrekninger under den kalde krigen viser at allierte reagerer med byrdeflytting eller sikring, noe som svekker USAs innflytelse.
Og vi har:
Center for American Progress: «100 Days of the Trump Administration’s Foreign Policy»
Foreign Policy: «UNGA 2025: The Golden Age of Multilateralism Is Over»
NPR: «3 Thoughts on Trump’s Foreign Policy from an Expert Critical of U.S. Intervention»
Denne oversikten fra svært sentrale kilder i eller i nærheten av djupstaten i USA viser at det er noe nær konsensus om det Wilkerson hevder.
De som argumenterer imot viser til USAs økte engasjement i Asia:
Foreign Policy Research Institute: «Strengthening US Alliances in the Indo-Pacific»
New York Times: «America Can’t Match China Without Allies»
American Thinker: «Leading Alliances Increases U.S. Strength»
Men dette svekker ikke hovedpoenget til Wilkerson. Det at USA omgrupperer så kraftig fra Europa og Midtøsten til Asia betyr at gamle allianser faller fra hverandre. Det er dramatisk i seg sjøl. Om de nye er på plass til å erstatte dem vil framtida vise oss. Eksempelet India som M. K. Bhadrakumar drøfter i dag viser at det ikke er fullt så enkelt.
Vi lar Glenn Diesen og Lawrence Wilkerson drøfte dette videre:
I disse tider er det interessant å vende tilbake til W. B. Yeats og hans epokegjørende dikt The second coming:
Turning and turning in the widening gyre
The falcon cannot hear the falconer;
Things fall apart; the centre cannot hold;
Mere anarchy is loosed upon the world,
The blood-dimmed tide is loosed, and everywhere
The ceremony of innocence is drowned;
The best lack all conviction, while the worst
Are full of passionate intensity.
Forsøksvis oversatt til norsk i et håp om at den poetiske tonen bevares:
Snuende og snuende i den voksende spiral,
Falken kan ikke høre falkoneren,
Ting faller fra hverandre, senteret holder ikke,
Rent anarki slippes løs på verden,
Den blodfargede flod slippes fri, og overalt
Druknes seremonien av uskyld
De beste mangler all overbevisning, mens de verste
Er fulle av lidenskapelig intensitet.
Dette verset fra Yeats’ The Second Coming har klare ekko av den apokalyptiske og kaotiske stemningen i Voluspå. Begge diktene maler bilder av en verden i oppløsning, der orden bryter sammen og noe nytt, men urovekkende, truer med å oppstå. Yeats’ bilde av «den voksende spiral» og «anarki slippes løs» kan minne om Voluspås profetiske visjoner om Ragnarok, der kosmos’ struktur rakner.
Her er et utdrag fra Voluspå (strofe 44–45 i mange versjoner), som beskriver opptakten til Ragnarok, oversatt til forsøksvis godt norsk:
Fra Voluspå (utdrag, strofe 44–45):
Brødre skal stride og gi hverandre bane,
Søskenbarn skal slektskap sprenge;
Hardt er det i verden, horedom råder,
Øks-tid, sverd-tid, skjold kløyves,
Vind-tid, varg-tid, før verden styrter;
Ingen mann skal skåne den andre.
Og da er vi her:
