Problemene fortsetter for formueskapitalen i USA

0

I Norge har visst idealet for unge menn blitt å tjene penger uten å arbeide for dem. Rentenisten, høyresidens tradisjonelle idealmann, har blitt idealmannen for en stadig økende andel av dagens unge menn.

Tollef Hovig.

I USA slår rentenistenes kapitalgrunnlag stadig større sprekker, så det blir nok færre idealmenn «over there». Rentenisten som mannsideal, har vokst fram i løpet av den fasen kapitalismen var inne i fra 1980-årene til 2020. En fase hvor de private bankene kunne låne ut så mye penger de ville. Ikke penger innskytere i banken hadde plassert der, men penger banken skapte ved et tastetrykk på sine datamaskiner.

Bankvesenet låner i dag, som tidligere ut penger mot sikkerhet i fast eiendom. En virkning av det, er jo at det for folk som vil skape ny virksomhet er like vanskelig å få lån som det alltid har vært. James Watt måtte for eksempel pantsette huset sitt som sikkerhet for å få lånt penger til å utvikle dampmaskinen. Men når det fra 1980-tallet var mulig å låne så mye penger man ville, bare man hadde sikkerhet, førte det til at mange som hadde sikkerhet i fast eiendom tok opp lån.

Pengene man lånte brukte man til å kjøpe mer fast eiendom, det som kalles formueskapital. Det førte til stor etterspørsel etter boliger og næringseiendom, som er de viktigste formene for fast eiendom. Den økende etterspørselen førte til inflasjon på boliger og næringseiendom. Prisene økte og økte, og rentenistene hadde glade dager.

I 2020 da renta nådde null, nådde denne «privatbank – gjeldsberg modellen» sin slutt. Staten måtte overta økningen av penger og kreditt fra de private bankene. Staten må subsidiere produksjonskapital, ikke formueskapital, av politiske grunner. Det førte til et skifte i hele samfunnsfinansieringen, fra formueskapital til produksjonskapital. Politikerne trenger politisk støtte i befolkningen for den type bruk av penger. I dag har militærutgiftene overtatt for det grønne skiftet som begrunnelse for statlig subsidiering av kapitaleiere, og krigshissing har blitt en viktig del av politikernes metode for å sikre seg den politiske støtten hos velgerne.

Dette skiftet har naturlig nok ført til en forandring av situasjonen for formueskapitalen. Den stadig økende tilgangen på penger fra de private bankene, som har drevet opp prisene siden 1980-tallet, har avtatt. Rentenistenes gullalder er over i de store kapitalistiske landene, men ikke helt i Norge. Her kjemper rentenistene til siste krone, for sin innbilte rett til å være gratispassasjer i samfunnet, og for at rentenisten fortsatt skal være mannsidealet i samfunnet. Et mannsideal unge menn i Norge fortsatt lar seg besnære av. Men hvordan ser utviklingen for rentenistenes grunnlag, formueskapitalen, ut i USA?

Jeg skrev i april om at næringseiendommen i USA har begynt å krakelere.

En utvikling som har fortsatt, men næringseiendom har fått følge av boligeiendom. Hvis vi ser på mislighold av lån til næringseiendom har det fortsatt å øke siden april, og det er nå mer mislighold av slike lån enn det var under finanskrisen i 2008.

Den samme utviklingen i mislighold av lån preger boligsektoren, men der er man ennå ikke oppe på samme nivå som under finanskrisen i 2008.

I USA, er det som i Norge og andre vestlige kapitalistiske land, slik at prisen for nye boliger har steget 40-50% de siste 3-4 årene. Kombinert med et nytt høyt rentenivå, som er en konsekvens av endringen fra privat bank til statlig subsidiering av kapitaleierne, har salget av nye boliger stupt. I USA har man i lengre tid enn i Norge produsert boliger «for lager», altså produsert boliger uten forhåndssalg. Situasjonen nå, som er lett forutsigbar, er sånn at boligsalget har falt, og det er store lagre av usolgte nye boliger.

Boliglånsrenta stiger                                         Boligsalget faller (salget har falt 15% mer en kurven viser, pga. registrerte salg som er kansellert)

Varelageret for bolig stiger – flerboligbygg og eneboliger

Formueskapitalens problemer øker, og det kan komme triste tider for unge menn som gjerne vil være rentenister framover.

Ikke bare i kapitalismens store sentra, men også i det lille rike landet i kapitalismens utkant som heter Norge.

Forrige artikkelKrigsdagbok del 239 – 27. og 28. august 2025
Neste artikkelNår vi sakte kjøres i grøfta, som husmenn i eget land