oss 150 kroner!
Bak ordene trygghet, helse og bærekraft vokser nyglobalismen frem, en retning som flytter makten fra folket til eliter og algoritmer. Skal vi akseptere at friheten blir prisen?
21. september, 2025
De færreste våkner om morgenen med et ønske om å undertrykke andre. Likevel har historiske overgrep sjelden startet med erklærte onde hensikter, men med løfter om trygghet, fellesskap, helse og rettferdighet, idealer som endte i ufrihet. Dette mønsteret ser vi igjen i dag, i framveksten av nyglobalisme.
Hva er nyglobalisme?
Nyglobalisme er en ny fase av globalismen, der digital teknologi, finans og politikk smelter sammen i et styringssystem som ikke lenger handler om handel og samarbeid, men om kontroll. Det som presenteres som løsninger på kriser, blir i praksis mekanismer som gradvis fratar mennesker friheten.
Til forskjell fra klassisk globalisme søker nyglobalismen å regulere samfunn og mennesker gjennom overnasjonale institusjoner, teknokratiske beslutninger, digitale kontrollsystemer og tette bånd mellom stat og multinasjonale selskaper.
Kjennetegnene er:
- Overnasjonal styring: Folkevalgt makt flyttes til institusjoner som FN, WHO, EU, IMF og WEF.
- Teknokratisme: Politikk presenteres som «vitenskapelige nødvendigheter» heller enn demokratiske valg.
- Korporatisme: Globale selskaper får direkte innflytelse over lover og rammer.
- Overvåkingsøkonomi og digital kontrollstat: Data om mennesker gjøres til råstoff for kontroll og profitt, gjennom algoritmer, digitale ID-er og overvåkning.
- Avtaledemokrati: Internasjonale avtaler og regelverk låser strukturer fast og svekker demokratiets mulighet til å endre kurs.
- Adferdspsykologi: Algoritmer bruker nudging, belønning og sanksjoner for å forme menneskers atferd uten åpen tvang.
(Nudging, også kjent som dulting, er å påvirke folks handlinger ved å gjøre små, subtile endringer i valgmulighetene eller situasjonen, uten å frata dem valgfriheten, tvang eller økonomisk belønning. Målet er å lede folk mot sunnere, grønnere eller mer samfunnsøkonomisk ønskelige valg, ved å utnytte at mennesker ikke alltid tar rasjonelle beslutninger. Red.)
Alt dette pakkes inn i løfter om trygghet, bærekraft og helse, og presenteres som nødvendige tiltak for å håndtere klima, pandemier, migrasjon eller sikkerhetstrusler. Intensjonene kan virke gode, men summen er et system der friheten gradvis glipper, og mennesket reduseres til en brikke i et digitalt og globalt kontrollapparat.
Intensjonenes paradoks
Nyglobalismen fremstår som et prosjekt med edle mål. Helse, trygghet, klima og fred brukes som faner for å rettferdiggjøre tiltak som hevdes å være nødvendige for å beskytte menneskeheten. Men nettopp disse gode intensjonene skjuler paradokset: tiltakene fører ikke til mer frihet, men til mindre.
- Helse rettferdiggjør digital overvåkning.
- Klima legitimerer sentral kontroll over energi og forbruk.
- Demokrati brukes til å forsvare militære intervensjoner eller innskrenkning av ytringsrommet.
Det er ikke intensjonene i seg selv som er farlige, det er måten de brukes til å konsentrere makt hos overnasjonale institusjoner, teknokrater og selskaper. Slik blir gode formål redskap for en ny form for kontroll, der friheten sakte, men sikkert, glipper.
Den stille overgangen
Veien til slaveri i en nyglobalistisk verden er ikke en brå marsj, men en stille overgang. Tiltakene kommer gradvis, alltid begrunnet med trygghet eller effektivitet. Hver enkelt innføring virker fornuftig i seg selv, men summen danner et system der friheten undergraves uten at vi merker det.
En app for helse og sikkerhet. En digital ID for å forenkle hverdagen. En sentralbankstyrt digital valuta for stabilitet. En algoritme som fjerner «falske nyheter» for å beskytte demokratiet.
Bit for bit flyttes makten fra individet til systemet. Ikke gjennom soldater i gatene, men gjennom teknologiske rammer som gjør lydighet til forutsetning for å delta i samfunnet. Slik forvandles mennesker gradvis fra borgere til datapunkter – lenket fast, ikke av jern, men av digitale strukturer.
Fremtidsscenario: Lenker av teknologi
Se for deg et samfunn ti år frem i tid:
Alle borgere har en digital ID som samler helsejournal, økonomi, utdanning og sosiale medier. Uten den kan du ikke logge inn i banken, kjøpe en bussbillett eller motta lønn. Systemet er bygget for trygghet og enkelhet, men fungerer også som en bryter.
Skulle du publisere et innlegg som bryter med den «offisielle sannheten», faller poengsummen på din sosiale profil. Dermed mister du tilgang til reiser, lån eller bestemte varer. Nekter du en pålagt vaksine, stenges helsetjenester og offentlige bygninger. Bruker du mer energi enn kvoten tillater, begrenses strømmen din automatisk.
Ingen soldater står ved døra di. Ingen lenker er festet til føttene dine. Likevel er du i praksis en slave, fanget i et digitalt nett der makten er sentralisert og friheten gjort betinget av lydighet.
Dette scenariet er ikke science fiction. Konturene finnes allerede i forslag om digitale ID-er, sentralbankstyrte valutaer og algoritmestyrt sensur. Spørsmålet er om vi ser hvor veien fører, før vi selv står fastlåst i lenkene.
Et spørsmål vi må stille oss
Vil vi virkelig leve i en verden der noen få mektige grupper, overnasjonale institusjoner, teknokrater og multinasjonale selskaper, får detaljstyre våre liv? Hvor alt fra hva vi sier og tenker til hvordan vi spiser, reiser og bruker energi reguleres av digitale systemer og algoritmer?
Eller ønsker vi et samfunn der menneskets verdighet og frihet står i sentrum, der teknologi tjener mennesket, ikke kontrollerer det, og der fellesskapet bygges på tillit i stedet for mistenksomhet og overvåkning?
Dette er spørsmålet vi står overfor. Og svaret avgjør ikke bare vår tid, men fremtiden til det frie mennesket.
Hvordan bryte mønsteret?
Motgiften mot nyglobalismens stille fremmarsj er årvåkenhet, kritisk tenkning og et levende folkestyre. Vi må våge å stille de enkle, men avgjørende spørsmålene:
- Gir tiltakene mer makt til folket – eller til overnasjonale eliter?
- Bygger de på tillit til mennesker – eller på mistillit som krever stadig mer kontroll?
- Skaper de frihet – eller bygger de lenker?
Hvis vi ikke stiller disse spørsmålene, blir vi sakte, men sikkert, fanget i et system der vi til slutt ikke har noe valg igjen. Derfor trengs det en samlende kraft, et felles ståsted der mennesker på tvers av politiske skillelinjer kan si nei til nyglobalisme, og ja til frihet, åpenhet og desentralisert makt.
Ordet nyglobalisme
NB. Så langt jeg kan se er begrepet nyglobalisme ikke tidligere brukt i norsk språk. Jeg introduserer det her som en samlebetegnelse på en utvikling der makt konsentreres på toppen, styringen overlates til eksperter og selskaper, og digital kontroll får stadig større grep. Det hele selges inn med ord som trygghet, bærekraft og helse, men bak fasaden ligger en kurs som truer menneskehetens frihet og tømmer demokratiet for reelt innhold.
Veien videre
Ingen partier på Stortinget har programfestet motstand mot global styring. Alle har støttet internasjonale avtaler, EU/EØS-samarbeidet, WHO-avtaler og grønn digitalisering. Forskjellene ligger i tempo og virkemidler, ikke i retningen. Skal vi bevare friheten, må vi rive masken av intensjonene, avsløre mekanismene bak og gjenreise folkets rolle som bærere av makt. Dette krever at folket reiser seg, samler seg på tvers av politiske skillelinjer og bygger et fellesskap som står imot overnasjonal detaljstyring.
Visjonen om det frie fremtidsmennesket
Motstykket til nyglobalismens lenker er det frie fremtidsmennesket, et menneske som ikke reduseres til et datapunkt, men anerkjennes som et unikt individ med ukrenkelig verdi.
Visjonen bygger på den sannheten som ble uttrykt i The Declaration of Independence i 1776: at alle mennesker er skapt likeverdige, med ufravikelige rettigheter til liv, frihet og streben etter lykke. I dag betyr dette retten til å følge sitt indre kall og sin egen vei, uten å tvinges inn i rammer skapt av mektige interesser. Når makten misbrukes til å undergrave disse rettighetene, er det folkets plikt å reise seg og skape nye rammer for frihet.
Det frie mennesket står urokkelig, lever i sannhet og tar ansvar for sitt eget liv. Det tilhører et samfunn bygget på selvråderett og desentralisert makt, der teknologien tjener mennesket og fellesskapet hviler på tillit, ansvar og åpenhet.
Dette er fremtiden vi kan velge: å la frykt og «gode intensjoner» lenke oss fast, eller å bygge et samfunn som frigjør menneskets skaperkraft, verdighet og frihet.
Fremtiden tilhører det frie mennesket. Ikke algoritmene, ikke elitene, men hver enkelt av oss.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Susanne Heart.
