oss 150 kroner!
Dette er 247. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
16. september
Nå er de «redaktørstyrte» mediene så desperate at de kjøper annonser for å skremme folk fra å bruke konkurrerende medier.
Jeg antar at annonsen skyldes ekstrabevilgninger mot «desinformasjon» fra regjeringen og Stortinget, som er avhengige av nettopp de «redaktørstyrte» mediene, de som lar seg bruke. NATO-mediene. https://www.facebook.com/reel/1120305962954601
Seinere samme dag:
Her kommer del 12 av mine ‘krigsdagbøker’ på engelsk, på Substack. ‘Dagbøkene’ er basert på mine daglige notater på Facebook fra Russlands invasjon 24. februar 2022, og vil forhåpentligvis gi nyttige og kanskje tankevekkende tilbakeblikk på krigen, hvordan den utviklet seg og hvordan synet på krigen utviklet seg.
Del 12 dekker tidsrommet 17. til 22. april 2022. Abonner gjerne og del videre, om du vil.
https://norwegiandissident.substack.com/p/war-diary-part-12-april-17-to-21
Seinere samme dag:
Vi som er gamle nok husker drapet på Olof Palme. Jeg vil tro de fleste også husker hvor de befant seg og hva de gjorde da de ble kjent med det.
Jeg husker til og med at det skjedde en fredag kveld. Men jeg fikk ikke vite det før søndag ettermiddag, da jeg så avisoverskriftene på Oslo S etter å ha kommet hjem fra hyttetur uten radio, TV, telefon eller annen kontakt med omverdenen.
Datoen for drapet var 28. februar 1986 og snart ble vi kjent med etterforskningssjef Hans Holmér, som ble genierklært av de «redaktørstyrte» mediene. Men resultatene av «geniets» etterforskning uteble, sjøl etter nesten to år. Til slutt måtte han gå av i vanære.
Jeg tenker på dette og resultatene av Jens Stoltenbergs politikk mens han fortsatt heltedyrkes av norske medier for sin innsats som NATOs «sjef», nå også i en TV-serie som NRK sender. Skal det aldri ta slutt?
«Et sjeldent og menneskelig innblikk i maktens korridorer. Prisvinnende portrett av den tidligere NATO-sjefen», heter det i NRKs omtale.
«Krigen i Ukraina raser, og Nato-sjef Stoltenberg lover Zelenskyj å stå ved Ukraina så lenge det kreves. Samtidig lover han kona, Ingrid, å komme hjem». NRK rørende og medfølende om Jens som introduksjon til episode 1.
«Finland og Sverige vil inn i Nato. Men president Erdoğan sjokkerer ved å blokkere Sveriges inntreden. Stoltenberg må overbevise Tyrkias mektige leder». NATO-kringkasteren om episode 2, nok en gang med rørende omtanke for sin sjef. Lignende sier NRK om episode 3.
Dette minner i det hele tatt om Nord-Koreas stats-TV. Hvor lenge skal vi pines med denne smiskingen for han som var så fornøyd med bombingen og ødeleggelsen av Libya at han ville ha gjort det igjen? Og når skal NRK og de andre NATO-mediene begynne å snakke sant om hans katastrofale «våpen er veien til fred»-politikk?
Hans Holmér måtte gå av i vanære. Det burde Jens Stoltenberg ha gjort allerede som statsminister i 2011, da han bomba og ødela Libya basert på en pakke med løgner. I stedet ble bombingen det som kvalifiserte ham til å bli NATOs «sjef», noe han naturligvis ikke var. Noen mener også at han burde ha gått av grunnet dårlig håndtering av terroren 22/7 2011.
Medieovervåkerne, Terje Alnes og jeg, skal lage en podcast der vi tar for oss TV-serien. Men først må vi se den.
Seinere samme dag:
«NRK kan, og bør, si nei til å invitere det offisielle israelske bidraget opp på Europas største underholdningsscene».
Det er vel og bra at norske journalister omsider tar til orde for Eurovision-boikott av Israel. Men det er sannelig typisk at det kun, meg bekjent, er pensjonerte journalister som har skrevet under oppropet: Agnes Moxnes, Annette Groth, Christian Borch, Erling Borgen, Edvard Hambro, Joar Hoel Larsen, Morten Jentoft, Odd Karsten Tveit, Ole Torp, Synne Skouen og Sigrun Slapgard.
Hvorfor er det ingen av de yngre journalistene som krever boikott? De er naturligvis redde for å få sparken eller miste karrieremuligheter, som å bli redaktør eller NRK-sjef. Eller hva, Jo Skårderud? Ditt navn er ikke på lista.
(Jo Skårderud har bakgrunn som mangeårig journalist ved Klassekampens Trondheimskontor. Nylig gikk han ned i halv stilling, for å gå inn i en tilsvarende halv stilling i Litteraturhuset i Trondheim. Her har han et hovedansvar for Stockmanndagene, som tilrettelegger og debattleder. Red.)
Hvilken unnskyldning vil NRK finne på for ikke å boikotte denne gangen? Den samme som i fjor eller en ny, som at NRK, NATO-kringkasteren, ikke får lov til å nekte Israel fordi Israel er et av NATOs partnerland? Eller vil NRK gjøre det rette denne gangen?
NATO-landene Nederland og Spania, og Irland, har faktisk sagt at de boikotter Eurovision dersom Israel får delta i Wien neste år. NATO-landet Slovenia er i «tenkeboksen», ilfg underskriverne.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/LM2RJp/nrk-maa-ta-stilling-tid-for-eurovision-boikott-naa
17. september
Det er alltid moro når journalister beskylder politiske motstandere for å fremme konspirasjonsteorier. For det første klarer de sjelden å si hvilken teori, kun det helt uspesifiserte «konspirasjonsteorier».
For det andre er den viktigste oppgaven til journalister faktisk å avsløre konspirasjoner/sammensvergelser mellom politikere og andre maktfolk. Og når journalister en sjelden gang gjør det, i stedet for å smiske med makta, bygger de naturligvis på en eller flere teorier om nettopp konspirasjoner/sammensvergelser mellom maktfolk.
For det tredje er det nettopp journalister som har fremmet noen av de farligste konspirasjonsteoriene i vår tid. Som teorien om forræderske forbindelser mellom Trump og Russland og som teorien om at Russland sprengte sine egne gassledninger, Nord Stream.
Seinere samme dag:
Jeg fulgte for dårlig med på hva Regjeringen (Norge) gjorde i Sudan, hadde da for stor tillit til norske medier og myndigheter. Men nå vet jeg bedre. Så jeg er desverre ikke overrasket over hva FN-veteranen Dan-Viggo Bergtun sier her:
Da Sør-Sudan ble selvstendig i 2011, var Norge først ute med å anerkjenne landet. Politikerne slo seg på brystet og kalte det en seier for fred og demokrati. Vi framstilte oss selv som arkitektene bak Afrikas yngste stat, et forbilde på hva en liten fredsnasjon kunne få til. Fjorten år senere er alt i ruiner. Sør-Sudan står på kanten av en ny borgerkrig, og Norge bærer et tungt medansvar.
Vi lovet å hjelpe, men vi bygde korrupsjon. Vi ga milliarder, men vi stilte aldri krav. Siden selvstendigheten i 2011 har Sør-Sudan falt til bunnen av verdens korrupsjonsindeks og er i dag rangert som det mest korrupte landet i verden, dette på tross av norske bevilgninger i milliardklassen.
Vi presset fram et vestlig demokrati som aldri hadde forankring i folket. Vi lot være å bygge skoler, sykehus og rettssystemer. Vi glemte de to millioner veteranene som kunne ha blitt bærebjelker for fred. I stedet ble de stående uten arbeid, uten helsehjelp og uten rettigheter – lett bytte for dem som ønsker å rekruttere til nye konflikter. https://www.facebook.com/danviggo.bergtun/posts/10239840683741987
Seinere samme dag:
Aftenposten – opp som en bjørn og ned som en skinnfell. Først sier de som korrekt er at Israel har trått over alle grenser, noe som gir forventninger. Så leser man lederen, som konkluderer med at krigen må stanses. Hvorfor ba du ikke om pent være samtidig, redaktør Trine Eilertsen?
«Israel synes å lene seg helt og holdent på støtten fra president Donald Trump. Det gir også Trump og hans folk et ekstra stort ansvar for å bidra til å stanse krigen».
Israel lente seg også helt og holdent på tidligere USA-presidenter, NATO og EU, samt at Aftenposten også har et ansvar for mer enn å be om pent vær.
Ellers så er jo ikke dette en krig. For krig er det som foregår i Ukraina. Det Israel driver med er folkemord, ren nedslakting og utsulting av palestinere hvorav kun et lite mindretall har våpen, samt at Israel har bomba seks andre land de to siste åra og stjeler stadig mer av palestinerne, syrerne og libanesernes land.
Aftenposten, ja, nesten alle norske mediers apologetiske holdning til Israel, skyldes at de er NATOs propagandaorganer i Norge og at Israel er et av NATOs partnerland. Det at NATO ønsker å ha med et slikt land forteller oss egentlig det vi trenger å vite om NATO, som ble dannet av kolonimakter. Israel er også et kolonialistisk prosjekt.
Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok
Se også:
