Kreftforeningen tjener fett på budskap om liv og død

1. september 2025

Kreftforeningens anskaffede midler i fjor var rekord: 826 millioner kroner. Samtidig er kreft den vanligste dødsårsaken i Norge, og det skyldes ikke bare en aldrende befolkning.

Kreftforeningen anerkjenner at minst ett av tre krefttilfeller knyttes til livsstil. Likevel går minimalt av deres forskningsmidler til nettopp tiltak innen livsstil. I fjor fikk Kreftforeningen flere søknader om forskningsmidler til fysisk aktivitet, ernæring, psykologi, mental helse og stressmestring. I e-post svarer de Helsemagasinet at «enkelte av disse ble vurdert som støtteverdige, men ingen nådde dessverre helt opp i konkurransen».

Foreningen investerer 200 millioner kroner på legemidler og omtaler seg som en «medisinutvikler».

Eller eller del av lukurativ storindustri, om du vil.

Givergleden er lett å forstå dersom en ukritisk godtar at «mer forskning redder flere liv.»

Kreftforeningens rapport for 2024 er rik lesning: Anskaffede midler lød på cirka 826 millioner kroner, nesten 100 millioner kroner mer enn i 2023. Givergleden er lett å forstå dersom en ukritisk godtar at «mer forskning redder flere liv». Med god intensjon støtter foreningen en rekke prosjekter, men la oss også se litt på hva Kreftforeningens penger ikke går til.

Ikke til forskning på risiko ved for lite sol

Millioner går til budskapet om solkrem, men ikke én krone til forskning på helserisiko ved for lite sol, medgir Kreftforeningen. Den støtter heller ikke forskning på kreftfaren ved en rekke av solkremens ingredienser, som benzofoner.

LES OGSÅ Kan kreft i bukspyttkjertelen helbredes?

I fjorårets «Solsmart-kampanje» møtte Kreftforeningen folk ute og «spurte om å få låne litt hud og tatovere viktige budskap om solbeskyttelse. Budskapet var å huske å smøre seg inn og ta pauser i skyggen».

Jeg tipper at ingen av dem som lånte bort litt hud, fikk nyansert kunnskap.
– Solen styrker kroppens eget forsvar mot kreftsykdommer, uttalte professor Johan Moan allerede i 2008. Dette har han vist i mange vitenskapelige artikler.

I 2022 fikk 2911 nordmenn føflekkreft, en økning på 468 tilfeller fra året før. Føflekkreft er den nest vanligste kreftformen blant nordmenn mellom 25 og 50 år. Vi har bevitnet en 48-dobling i den perioden da nesten alle nordmenn har begynt å «beskytte» seg med solkrem.

Vi har bevitnet en 48-dobling i den perioden da nesten alle nordmenn har begynt å «beskytte» seg med solkrem.

Hør Torstein i vår podkast: Etter ti år med kreft erfarer han at vi har et strukturelt problem.

Kun én studie viser at solkrem beskytter mot føflekkreft

Vi har kun funnet én studie som viser at solkrem beskytter mot føflekkreft. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vist til at «det i noen studier til og med kan se ut til at folk som bruker solkrem, faktisk har høyere forekomst av melanom, men dette kan skyldes at de tilbringer mer tid i sola fordi de tror de er beskyttet».

Nordmenn er også i verdenstoppen for dødelighet av hudkreft.

Solen virker forebyggende på en rekke kreftformer, men hvem tjener vel på den? Heller ikke kan du ta patent på ketogen kost, søvn, høydose vitamin C, bønn eller faste.

Med status quo kan kreftlegen fortsette å si «nei, forskningen på tiltak innen kosthold og livsstil er ikke solid nok». Og slik går nå dagan for industri og foreninger …
Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross tjener 1,5 millioner kroner i året, og i fjor gikk 28 millioner til «PR, lobbyvirksomhet og samfunnskontakt».

Med status quo kan kreftlegen fortsette å si «nei, forskningen på tiltak innen kosthold og livsstil er ikke solid nok».

Medikamenter på bekostning av naturmidler

Kreftforeningen skriver i årsrapporten at «Det tar for lang tid fra forskning viser lovende resultater til de når frem til pasientene». Nettopp derfor burde en kunne forvente at foreningen ville styrket forskningen innen kosthold og livsstil som «ikke når frem til pasientene». Men fortsatt er det «skolemedisinsk» behandling som gjelder, setningen videre lyder: «i form av endret behandling eller nye legemidler.» Foreningen samarbeider nå med Cancer Research UK om medikamenter og bevilger 51 millioner som «skal bidra til at denne tiden kortes ned».
Hvorfor bevilges minimalt til forskning på billige behandlinger og tiltak så å si uten bivirkninger?

Vil innføre screening for prostatakreft

5 millioner av Kreftforeningens midler ble i fjor gitt til en studie på prostatakreft hvis mål er «å få mer kunnskap om hvordan et screeningprogram for tidlig oppdagelse kan innføres i Norge».

Helseminister Jan Christian Vestre ønsker rutinemessig prostatascreening, men professor og forsker Mette Kalager ved UiO er blant dem som advarer mot overdiagnostikk.
– Man påviser kreft hos pasienter som aldri ville fått symptomer eller dødd av kreften. De fleste menn som behandles for prostatakreft får inkontinens og ereksjonsproblemer, sa hun til Aftenposten i februar.
Kreftforeningen og helseministeren sa at screening reduserer dødelighet av prostatakreft, men nevnte ikke forskningen som viser at dødeligheten totalt er like stor hos menn som deltar i et screeningprogram, som blant menn som ikke gjør det.

LES OGSÅ Naturlig vitamin E motvirker kreft – tabloidpressen feilinformerer

Sjelden har så mange fått så lite ut av så mye kapital. Det er på tide å bryte symbiosen av makt og penger i kreftbehandlingen.