
For seks år siden møtte jeg en dommer i Napoli, Italia. Vi diskuterte om mafiatendensene kanskje er enda større i Norge, til tross for at vi bare er 5,5 millioner mennesker – mot Italias 60 millioner.

For det er ikke bare på øverste trinn at korrupsjonsliknende tendenser viser seg i Norge:
Advokateliten
Tidligere styreformann i Tilsynsrådet for advokater, Christian Bruusgaard, ga kontrakter på over 13 millioner kroner til forretningskameraten sin, Svein Erik Stiansen, uten anbud.
Konsekvens? En bot på 400.000 kroner til Tilsynsrådet – betalt av staten til staten.
Stiansen slapp å betale tilbake pengene.
Bruusgaard? Ingen konsekvenser.
Bonus: Da Bruusgaard var styreleder i det statlige Veidekke, ga han 50 millioner til sitt eget familieselskap.
Klima-PR til venner
Klimadirektør i Oslo, tidligere SV-stortingspolitiker Heidi Sørensen, brukte over 30 millioner av skattebetalernes penger på PR-råd fra byrået Footprint, hvor partivenninnen Silje Tveitdal er partner. Uten anbud.
Konsekvens? Ingen personlig straff, kun en beklagelse og løfter om å «ta lærdom».
Footprint slipper å tilbakebetale en krone.
Bompenger til venner
Tidligere sjef for Fjellinjen, Anne-Karin Sogn, ga millionbeløp i konsulentoppdrag til venninnen Karen Johanne Strømstad – igjen uten anbud.
Konsekvens? Ingen.
Strømstad slipper å tilbakebetale millionene.
Velkommen til Norges todelte lovsamling:
En for eliten.
En for deg.
Vår kommentar: Norge er som Italia – bare kaldere.
Les også:
Vestre har doblet formuen i regjering
Ap-toppen har blitt over 60 millioner kroner rikere de siste fire årene.
Vestre har dobbelt så mye i formue som sjefen, statsminister Jonas Gahr Støre, som i fjor hadde en formue på 64 millioner kroner. Støres formue har også økt i regjeringsperioden, med til sammen 20 millioner kroner.
Det er derfor de kaller seg Arbeiderpartiet.
Dette lukter grevling.
oss 150 kroner!


