Kina gruser USA på ingeniørutdanning og industrikompetanse

0

I artikkelen Kinas eksportrestriksjoner på germanium rammer USA hardt viste vi at USA er 100% avhengig av Kina når det gjelder det strategiske metallet germanium. En leser kommenterte og pekte på at USA også taper overfor Kina når det gjelder ingeniørutdanning og industriutvikling.

Han skrev:

Jeg tilhører nok de kronisk melankolske skeptikerne som i 90-åra fikk mistanke om at vestens industrielle overtak var i ferd med å forsvinne da vi registrerte at for første gang hadde Kina og India utdannet flere ingeniører enn USA og Europa. Forskjellen har faktisk økt. Spesielt mellom Kina og USA.

I 2023 utdannet Kina 11 millioner med høyere utdanning. Blant disse 1,7 millioner ingeniører. USA utdannet samme år 2 millioner med høyere utdanning. Av disse 200.000 ingeniører.

Kina produserte i 1.019 millioner tonn stål i 2023. Det var tolv ganger mer enn USA.

Innen skipsbygging har Kina de siste årene sjøsatt 48 millioner dødvekststonn pr år. USA sjøsatte i 2023 130 tusen tonn. 

– Tore.

Vi har tidligere påvist at Tore har helt rett, men vi valgte å bruke anledningen til å grave litt mer i det, og det vi kom fram til viser hvor dårlig det er stelt med USA i konkurransen med Kina. Dette bygger på egne undersøkelser og en dialog vi har hatt med ChatGPT.

USA vs. Kina – sammenlikning (med primærkilder)

Universitetsstudenter (totalt)

  • Kina: 47,63 millioner studenter i høyere utdanning i 2023 (alle institusjonstyper), ifølge Kinas utdanningsdepartement (MOE). Ministry of Education+1
  • USA: IPEDS/NCES bekrefter at høst 2023 ga +2,5% flere studenter enn 2022 (provisoriske data). Pressemeldingen viser også at graduate-nivået var 3.213.887 studenter i 2023. Totalen kan hentes i IPEDS-lenkene i notatet. nces.ed.gov

Kommentar: For USA oppdateres totalen fortløpende i IPEDS Data Explorer; pressemeldingen over er NCES’ primærkilde for 2023-økningen. nces.ed.gov

Uteksaminerte ingeniører per år

Den mest sammenlignbare primærkilden er UNESCO/UIS sin indikator “Tertiary graduates from Engineering, Manufacturing and Construction programmes” (ISCED). Den dekker begge land, årlig.

  • Primærkilde: UNESCO/UIS databasen (med land- og årsstegning). data.un.org+1
  • USA (alternativ primærkilde): NSF/NCSES Science & Engineering Indicators (kapittel Higher Education in S&E) med tabeller for gradsfordeling (inkl. engineering). ncses.nsf.gov
  • Kina (alternativ): Kinas MOE/NBS – brukes også som underkilde i NSF-tabellene for internasjonale sammenlikninger. ncses.nsf.gov

Fagarbeidere i verksted-/produksjonsindustri

  • USA: BLS har egne tall for “Production occupations” (mai 2023) som dekker klassiske verksted- og fabrikkfag (maskinoperatører, montører m.m.). Dette er det beste primærgrunnlaget. Bureau of Labor Statistics
  • Kina: Bruk NBS (sysselsetting etter næring) for manufacturing; dette er den mest pålitelige primærserien på nasjonalt nivå. (Nyeste samletall i 2023-kommunikéet gir total sysselsetting, men sektorbrytningen hentes fra årboken.) stats.gov.cn+1

Skipsbygging – produksjonskapasitet/markedsandel

  • UNCTAD – Review of Maritime Transport 2024: Kina leverte over halvparten av verdens skipsbyggingskapasitet i 2023; Kina, Sør-Korea og Japan sto samlet for 95% av produksjonen. UN Trade and Development (UNCTAD)+1
  • CANSI (bransjeorganisasjon i Kina) / fagtjenester: 2023: Kinas andeler ~50,2% (output), 66,6% (nye ordre), 55% (ordrebeholdning). seatrade-maritime.com

Sammenligning USA – Kina: Utdanning, ingeniører og skipsbygging

(basert på primærkilder)

Universitetsstudenter (totalt antall, 2023)

  • Kina: ca. 46 millioner (Kinas utdanningsdepartement, 2023).
  • USA: ca. 20 millioner (NCES/IPEDS 2023).

Uteksaminerte ingeniører (årlig)

  • Kina: over 1,2 millioner (UNESCO UIS, MOE Kina).
  • USA: 150–200 000 (NSF/NCSES, 2022).

Sysselsatte ingeniører (anslag)

  • Kina: ingen offisielle samletall, men NBS anslår flere millioner.
  • USA: ca. 1,6 millioner (BLS 2023).

Arbeidere/teknikere i industrien

  • Kina: over 100 millioner i industriproduksjon (NBS, 2021–22).
  • USA: ca. 12,9 millioner i industriproduksjon (BLS 2023).

Skipsbygging

  • Kina: verdensledende med over 50% av global produksjon (UNCTAD, Clarkson Research 2023).
  • USA: minimal andel av det sivile markedet; hovedvekt på militær skipsbygging.

Figur: Sammenligning mellom Kina og USA (logaritmisk skala).
Kina har mer enn dobbelt så mange universitetsstudenter som USA, og uteksaminerer årlig over seks ganger flere ingeniører. Antallet sysselsatte ingeniører og industriarbeidere er også klart høyere i Kina. Innen skipsbygging har Kina over halvparten av verdens produksjon, mens USA i hovedsak konsentrerer seg om militær skipsbygging og har en minimal andel av det sivile markedet. Den logaritmiske skalaen gjør det mulig å se både moderate og svært store forskjeller i samme diagram.

Kilder

  • UNCTAD Maritime Transport Review (2023)
  • Kinas utdanningsdepartement (MOE, 2023)
  • National Bureau of Statistics of China (NBS, 2022–23)
  • UNESCO UIS Database (2022)
  • National Science Foundation (NSF/NCSES, USA 2022)
  • NCES/IPEDS (USA, 2023)
  • Bureau of Labor Statistics (BLS, USA 2023)

Tallene viser den grumme sannheten for USA: De har allerede tapt

Disse materielle forskjellene er så enorme at det er ingenting USA kan gjøre for å gjenvinne sin tapte posisjon. Dessuten: dette viser nåsituasjonen. Hvis vi legger inn trender basert på dette vil forskjellen bare om 5 eller 10 år bli avgrunnsdyp.

Altså: Washington: Dere har tapt! Det er bare å innse det. USA kommer ikke til å kunne være en dominerende supermakt i overskuelig framtid, om noen gang. Det er ingenting dere kan gjøre for å avverge dette. Det er like greit å innstille seg på å være i beste fall nummer to.

Det er nå mer enn 150 som har meldt seg på Mot Dag-konferansen 18. og 19. oktober i Oslo. Totalt antall billetter er 250. Det er lurt å melde seg på nå.

Det gjør du her.

Forrige artikkelMassiv industridød i Tyskland
Neste artikkelFN: Israel begår folkemord i Gaza
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).