
Det vestligstøttede regimeskiftet i Ukraina i 2014 gjorde det mulig for Washington og dets allierte å forvandle Ukraina fra en alliert av Russland til en frontlinje mot Russland. Nuland-Pyatt-samtalen avslørte at Washington hadde bestemt hvem som skulle representere den nye regjeringen i Kiev.

Den første dagen etter kuppet dannet CIA og MI6 et partnerskap med etterretningstjenestene i Ukraina, som måtte gjenoppbygges fra bunnen av for å kunne brukes som en partner mot Russland.1 Ukrainas statsadvokat, Viktor Sjokin, forklarer at Washington krevde at de skulle bestemme over alle nye utnevnelser i regjeringen og styrte Ukraina som en koloni.2 Grupper som tidligere hadde blitt omtalt som fascister ble finansiert og støttet av Washington, som spilte en viktig rolle i kuppet og kunne fungere som vetorett i ethvert forsøk på å normalisere forholdet til Russland. De vestlige «ikke-statlige organisasjonene» (NGO-ene), finansiert av vestlige regjeringer, spilte en nøkkelrolle i å styrte president Janukovitsj og tok deretter på seg en sentral rolle i å styre sivilsamfunnet og media i Ukraina.
I 2019 oppstod det en stor forstyrrelse i Prosjekt Ukraina, initiativet om å bruke ukrainere til å begrense Russland. Prosjekt Ukraina så ut til å komme ut av kontroll, da 73% av ukrainerne stemte på Zelenskij og hans fredsplattform i presidentvalget. Det var en reell risiko for at det ville bryte ut fred, noe som ville forstyrre alliansesystemet som sikret Ukrainas lydighet og Russlands begrensende makt.
Zelenskij hadde drevet kampanje for å gjenopprette rettighetene til russisktalende ukrainere, snakket med myndighetene i Donbas, implementert Minsk-fredsavtalen og sluttet fred med Russland. Frivillige organisasjoner og nasjonalister advarte umiddelbart mot «kapitulasjon» og truet Zelenskij med å ikke oppfylle fredsmandatet sitt. Boris Johnson erkjente at nasjonalistene hadde en nøkkelrolle i å hindre Zelenskyj i å oppfylle fredsmandatet sitt, selv om han ignorerte de frivillige organisasjonenes rolle.
En viktig NGO som ble opprettet rett etter kuppet i 2014, Ukraine Crisis Media Center (UCMC), publiserte en liste over «røde linjer som Zelenskyj ikke skal krysse».3 Siden denne NGO-en er finansiert av vestlige regjeringer, var den tydeligvis også Vestens røde linjer. Finansieringen av UCMC inkluderer USA, Sverige, Norge, Nederland, Canada, Tyskland og påvirkningsoperasjoner som USAID, National Endowment for Democracy og Institute for Statecraft med det beryktede «Integrity Initiative».4

De røde linjene var i hovedsak hele fredsplattformen som 73% av ukrainerne hadde stemt på. Den vestlig finansierte NGO-en insisterte på at ingenting ville endre seg som følge av valget, og at Prosjekt Ukraina ville fortsette uten avbrudd.

Her er noen av de røde linjene:
- «avholde en folkeavstemning om forhandlingsformatet som skal brukes med Russland og om prinsippene for en fredelig løsning»,
- «å gjennomføre separate forhandlinger – uten deltakelse fra Ukrainas vestlige partnere – med Den russiske føderasjon, medlemmer av okkupasjonsmyndighetene og deres væpnede grupper og gjenger i de midlertidig okkuperte områdene»,
- «å oppfylle ultimatumkravene som angriperstaten krever, eller å oppnå et kompromiss med Kreml på bekostning av å innrømme at det går utover nasjonale interesser, nasjonal suverenitet, territorial integritet og orden, samt Ukrainas uavhengige innenriks- og utenrikspolitikk»,
- «hemmer implementeringen av sikkerhets- og forsvarspolitikken som er skissert i Ukrainas strategiske forsvarsbulletin»,
- «utsette, sabotere eller avvise den strategiske kursen for EU- og NATO-medlemskap, redusere politisk dialog og ødelegge bilaterale institusjonelle mekanismer for samarbeid med europeiske og euro-atlantiske partnere»,
- «iverksette tiltak som kan bidra til at Ukrainas internasjonale partnere reduserer eller opphever sanksjoner mot aggressorstaten»,
- «forsøk på å gjennomgå alle tiltak som tar sikte på å støtte internasjonal solidaritet for Ukraina, gjenopprette vår territoriale integritet, garantere sikkerhet og beskytte rettighetene til alle personer som har lidd under russisk aggresjon»,
- «forsøker å gjennomgå språkloven»,
- «forsøk på å gjennomgå utdanningsloven»,
- «forsøk på å gjennomgå loven om dekommunisering og fordømmelse av totalitære forbrytelser fra fortiden»,
- iverksette tiltak som tar sikte på å undergrave eller diskreditere den ortodokse kirken i Ukraina eller støtte den russisk-ortodokse kirken i Ukraina»,
- «gjenoppretting av russiske sosiale nettverk og russiske TV-kanaler i Ukraina»,
- «ignorerer dialog med sivilsamfunnet».
Resultatet var at Zelenskij ikke gjenopprettet rettighetene til russisktalende, ikke startet diplomatiske anstrengelser med Donbas, ikke implementerte Minsk-avtalen og ikke sluttet fred med Russland. De høyreekstreme nasjonalistene som hadde truet med å drepe Zelenskij fikk viktige stillinger i hans administrasjon, og USA kunne fortsette å «hjelpe» Ukraina ved å bygge opp sine militære kapasiteter mot Russland.
Fotnoter:
Spionkrigen: Hvordan CIA i hemmelighet hjelper Ukraina med å bekjempe Putin – The New York Times, https://www.nytimes.com/2024/02/25/world/europe/cia-ukraine-intelligence-russia-war.html
Har Ukraina et kompromat om Joe Biden? | Meninger – Newsweek, https://www.newsweek.com/does-ukraine-have-kompromat-joe-biden-opinion-1818052
Felles uttalelse fra representanter for sivilsamfunnet om de første politiske skrittene til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj | UACRISIS.ORG, https://uacrisis.org/en/71966-joint-appeal-of-civil-society-representatives#
Donorer – Uacrisis.org, https://uacrisis.org/en/donors
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Glenn Diesen.
Vi omtalte Zelenskijs valgseier i 2019 her:
oss 150 kroner!


