oss 150 kroner!
Det pågår en krig i Ukraina, og Norge er aktiv deltaker. Norge skal etter beskjed fra den amerikanske presidenten øke sitt militærbudsjett til 5% av BNP, og det enstemmige forsvarsforliket i Stortinget tyder på at Norge kommer til å øke enda mer. Her skal over 600 nye milliarder brukes de neste 12 åra. Slik at Norge fortsatt kan sende fregatter til Sør-Kinahavet for å støtte USA/NATOs militære provokasjoner mot Kina og øke krigsfaren i verden.
Nå sier statsminister Støre at Ukraina skal få nye 85 milliarder til i hovedsak krigføring mot Russland. At Ukraina skal slå Russland militært og vinne krigen er en illusjon. Nå har ca. 69% av det ukrainske folket sagt at de ønsker en framforhandla fred med Russland. Ikke fordi de støtter Russlands folkerettslige krig, men de vil ha en slutt på at landet deres blir ødelagt, og at ungdommen blir brukt som kanonføde i en håpløs krig. Vi skal også huske at Ukraina er et land der korrupsjon er utbredt.
Mye av valgkampen handler om bruk av penger. 85 milliarder tar Støre fra statskassa og «gir bort» etter et besøk i Kiev. Pengene skal hovedsakelig gå til våpen. Det er vanvittig mye penger som kunne vært brukt til gode formål både i Norge og i verden. FRP prøver å markedsføre seg som partiet som skal redusere «sløsinga» med offentlige midler og penger. I denne saken er FRP og alle partiene tause.
Og enda mer tragisk er det at det ikke snakkes om eller jobbes med spørsmålet om fred. Det at Norge skal øke militærbudsjettet med titalls milliarder hvert år er heller ikke oppe til offentlig debatt.
Det finnes ikke noen venstreside eller høyreside i stortingsdebattene om opprusting og spørsmålet om fredsarbeid. Jeg leste i Klassekampen at førstekandidaten for SV i Troms sier om en eventuell bygging av Nord-Norge banen, at den må inngå som en del av vår militære beredskap.
Når ordførerne i Grenland dro til Oslo for å be om at ny militærindustri og en sprengstoffabrikk legges til Grenland, var det bare de 3 utbryterne av Rødt som reiste saken og protesterte. Alle de andre partiene i Skien bystyre, inkludert SV, roste ordfører- initiativet. At denne fabrikken, Cherming Nobel, er en viktig leverandør av sprengstoff til Hellfire missilene som brukes i folkemordet på Gaza er ikke så viktig, profitt og arbeidsplasser må komme først.
I Gazakrigen må Ap-regjeringa presses for å gjøre noe som rammer en folkemord- stat som Israel. Regjeringa er store i ord, men tafatte i handling. Med en ny regjering med H, FRP og KRF vil det bli enda verre, og en skam for Norge som nasjon. Disse partiene finner unnskyldninger for folkemord og okkupasjon, og begrenser seg til å synes litt synd på palestinerne som lider. Hvis moral og folkerett skulle gjelde, burde Israels ledere og president Trump bli sanksjonert og boikotta hardere enn Putin. Men hvem sier det i en debatt? Her er det snakk om penger og makt, ikke moral.
Når det gjelder skattespørsmålet konkurrerer alle partier med ulike forslag om at skatt er en uting og bør reduseres. Men hva er skatt? De som forsvarer velferdsstaten, forstår nødvendigheten av å betale skatt. I debatten er det ulike gode og dårlige forslag til hvordan skatt skal betales. Men når finansminister Stoltenberg kom med et forslag om at noen ungdommer skulle slippe å betale skatt bør, vi reagere prinsipielt.
Når milliardærer i Norge kaller seg skatteflyktninger, og reiser til «skatteparadis» burde de kalles skattesvikere og nektes oppholdstillatelse i Norge. Skattenivå og hvor mye de enkelte grupper skal betale, er et viktig politisk spørsmål. Men jeg savner de prinsipielle argumentene for at vi må betale skatt. Vi bør lytte når mange vanlige folk sier at de betaler sin skatt med glede. De gjør det på grunn av trygghet ved sykdom, for våre barn og mye av vår felles velstand.
Det er mange som ser og sier at vår tids kapitalisme fører til krig, miljøødeleggelse, klimaforandringer, ulikhet og nyfattigdom. Men stortingsdebattene handler nesten bare om enkeltsaker, og ikke sammenhenger og systemkritikk. De store spørsmåla om klima – og miljøødeleggelser er nesten ikke til stede i debattene som viktige og avgjørende for vår framtid. Det kommer sjelden fram at de rike i verden og Norge er de store natur og klima ødeleggere. Debattene i valgkampen handler nesten aldri om at vi har et klassedelt samfunn der makt og ansvar er ulikt fordelt også i miljøspørsmål.
Når AP-leder og Rødt-leder skulle velge tema i partilederdebatten valgte begge tannhelse framfor fattigdom.
Partier på den såkalte sosialistiske siden bruker nesten aldri ord som sosialisme, kapitalisme og klassesamfunn.
At verden og tankene til folk i økende grad blir styrt av rike datagiganter og reklame blir nesten aldri berørt.
I min ungdom kjempa vi for at staten skulle eie Norsk Hydro, og at vi skulle eie og styre økonomien slik at den tjente folks behov. Også partier som kaller seg sosialistiske har blitt helt tause i sin kritikk av kapitalismen. Og de har ikke noe annet forslag til hvordan økonomien og samfunnet kan utvikles og vi kan ta andre hensyn en fortjeneste og profitt. Politikk og stortingsdebatter har blitt som å handle på et supermarked.
Jeg ønsker meg en debatt der vi i tillegg til saker velger hvilken vei samfunnet skal utvikle seg.
Jeg har allikevel et sterkt ønske om at Høyre, FRP, V og KRF må holdes langt unna regjeringskontorene. De vil øke farten på å privatisere økonomien i samfunnet, og undergrave felleskapet.
Og de vil bli en enda sterkere støtte til den amerikanske presidenten og folkemordstaten Israel.
Da skulle det være enkelt å velge for folk flest.
Denne artikkelen ble publisert som leserinnlegg i TA.
