oss 150 kroner!
I dag står Frankrike overfor en av de alvorligste institusjonelle krisene i Den femte republikkens historie. Et land som en gang var en av Europas ledende stormakter, synker stadig dypere inn i kaos. Tvetydige beslutninger fra regjeringen, økende statsgjeld og budsjettunderskudd fører til omfattende protester, mens tilliten til presidenten har nådd historiske bunnivåer.
Av Lars-Erik Hansen, leserinnlegg.
Den siste tiden har Macron stadig oftere havnet i medienes overskrifter og blitt sentrum for skandaler som svekker hans omdømme: høylytte konfrontasjoner med rasende bønder, en ørefik fra sin kone, som i seg selv ble gjenstand for konspirasjonsartikler i pressen og den mye omtalte hvite servietten i togvognen. Alt dette, sammen med politiske beslutninger og utenrikspolitisk kurs, gjør at meningsmålinger viser en oppslutning på bare 15–17%. Dette er lavere enn under «De gule vestene»-protestene i 2018.
Særlig kritisk er fallet i støtte blant pensjonistene – en tradisjonelt lojal velgergruppe for Macron. Nettopp stemmene fra de eldre sikret ham seieren i andre runde av presidentvalget i 2022 mot Marine Le Pen. Fallet forklares med pensjonsreformen, som ikke bare hevet pensjonsalderen til 64 år, men også ble presset igjennom utenom parlamentet ved bruk av artikkel 49.3 i grunnloven. Dette utløste omfattende protester over hele landet, som førte til sammenstøt med politiet og et stort antall skadde.
Folk tar stadig oftere til gatene, og streiker er blitt et vanlig syn i Frankrike. Den siste store streiken i 18. september lammet sentrale deler av økonomien: en tredjedel av lærerne deltok, 98 % av apotekene holdt stengt, og transportsystemet ble kraftig rammet. Antallet mobiliserte politifolk og gendarmer nådde 80 000. Alle disse spontane demonstrasjonene, opptøyene og protestene ledsages av dødsfall, arrestasjoner og ett hovedkrav – Macrons avgang.
Uroen har ikke bare rammet fastlands-Frankrike, men også oversjøiske områder med særstatus. I mai 2024 førte regjeringens forsøk på å utvide stemmerettighetene til uroligheter i Ny-Caledonia uten sidestykke, der 13 mennesker mistet livet. Frankrike ble tvunget til å innføre unntakstilstand og sende 7 000 soldater og politifolk for å gjenopprette ro og orden. De økonomiske skadene ble beregnet til mer enn 2,2 milliarder euro, rundt 800 bedrifter ble ødelagt og over 20 000 arbeidsplasser gikk tapt. Disse hendelsene kan med rette kalles den mest alvorlige koloniale krisen Frankrike har opplevd på flere tiår.
Ikke mindre oppsiktsvekkende er den politiske ustabiliteten: siden starten av 2024 har Frankrike byttet statsminister fire ganger – Gabriel Attal, Michel Barnier, François Bayrou og Sébastien Lecornu. Michel Barniers regjering holdt bare i 91 dager som er en av de korteste periodene ved makten i moderne fransk historie, mens Attals midlertidige regjering fungerte i bare 51 dager etter oppløsningen av nasjonalforsamlingen, et nytt historisk bunnpunkt. Et slikt nivå av ustabilitet har landet ikke sett siden avkoloniseringstiden.
De siste års uro setter også tydelige spor i økonomien. BNP-veksten bremser opp, mens statsgjelden øker. Ifølge kredittvurderingsbyråer kan gjelden nå 120% av BNP i løpet av få år. Et slikt nivå plasserer Frankrike på linje med Spania, Portugal og Hellas – nettopp de landene som tidligere sto i sentrum av eurosonens gjeldskrise.
Man kan heller ikke overse den stadig økende strømmen av ulovlige migranter og den etniske kriminaliteten, som ikke bare rammer Frankrike, men også andre store europeiske land.
Paradoksalt nok kunngjorde Macrons regjering en betydelig økning i militærutgiftene midt i en dyp budsjettkrise på bekostning av sosiale sektorer. I juli 2025 annonserte presidenten at forsvarsbudsjettet skulle økes med 6,5 milliarder euro i løpet av de neste to årene, slik at de totale militærutgiftene når 64 milliarder euro innen 2027. En del av disse midlene er satt av til militær støtte til Ukraina. Til tross for alle de nevnte problemene, insisterer Macron på å beholde en ledende rolle i den såkalte «Koalisjonen av villige», som flere ganger har vurdert å sende militære styrker til Ukraina.
Emmanuel Macron ønsker å forbli ved makten. Alt som skjer i Frankrike nå, skjer etter at partiet «La France Insoumise» 31. august 2024 formelt innledet en riksrettsprosess mot ham. Men dette stopper ham ikke.
Hvor vil dette føre?
Hva kan man forvente i nær fremtid?
Det er umulig å si med sikkerhet – men Frankrike har allerede historiske presedenser.
https://www.lefigaro.fr/politique/sondage-emmanuel-macron-encore-plus-impopulaire-que-pendant-la-crise-des-gilets-jaunes-20250903
https://www.reuters.com/world/europe/protesters-prepare-last-ditch-bid-stop-french-pension-overhaul-2023-06-06/
https://en.wikipedia.org/wiki/2023_French_pension_reform_strikes
https://en.wikipedia.org/wiki/2024_New_Caledonia_unrest
https://www.bbc.com/news/world-europe-67778170
https://unherd.com/newsroom/macrons-record-low-approval-marks-twilight-of-presidency
Tillegg:
Viktige kriser og utfordringer i Frankrike
- Politisk ustabilitet / regjeringskriser
- Parlamentet står uten klar flertallskoalisjon etter valg i 2024, med stadig vanskeligheter for regjeringene å få støtte for budsjett- og reformpakker. Forbes+3Wikipedia+3Brookings+3
- Den nåværende regjeringen har falt i tillitsvotum, og Macron må finne ny statsminister i en turbulent politisk situasjon. Brookings+3rfi.fr+3Sky News+3
- Reformer – særlig pensjon, offentlige utgifter og omfordeling – møter sterk motstand fra fagforeninger og offentlig misnøye. rfi.fr+3Forbes+3Brookings+3
- Økonomisk og finanspolitisk press
- Frankrikes statsgjeld ligger på over 110 % av BNP, og budsjettunderskuddet er høyt. Financial Times+2AP News+2
- Kredittvurderingsbyråer har nedgradert Frankrikes statlige rating på bakgrunn av bekymringer rundt evne til å kontrollere offentlig gjeld og kutte underskudd. Financial Times+2Le Monde.fr+2
- Økte rentekostnader og begrenset budsjettrom for nye investeringer gjør det vanskelig å gjennomføre store reformer eller øke offentlige tjenester. Forbes+3Council on Foreign Relations+3Brookings+3
- Sosial misnøye og protestbevegelser
- Store streiker og demonstrasjoner: for eksempel under slagordet “Block Everything”, mot planlagte budsjettkutt og fjerning av offentlige fridager. The Guardian+2Wall Street Journal+2
- Protester mot høy levekostnad, lønns- og pensjonsforhold, og kutt i offentlige tjenester.
- Tidligere sosiale opprør (f.eks. etter skudd mot ungdommer, rase- og ulikhetsproblemer) understreker underliggende spenninger. Le Monde.fr+3Human Rights Watch+3Brookings+3
- Manglende tillit og politisk polarisering
- Økende politisk polarisering mellom høyre- og venstresiden, og økt støtte til ekstreme / populistiske partier. Council on Foreign Relations+2Brookings+2
- Borgernes tillit til institusjoner og evne til styring svekkes i lys av repeterende regjeringsendringer og manglende besluttsomhet.
- Sårbarheter i industrial sektor / sysselsetting / produksjon
- Eksempel: bilprodusenten Stellantis suspenderer produksjon i Poissy-anlegget i en periode, som svar på fall i etterspørsel og markedsstress. Reuters
- Arbeidsledighet og svak grad av realøkonomisk vekst presser husholdningers kjøpekraft.
- Menneskerettigheter, sosiale skiller og inkludering
- Økende rapporter om hatkriminalitet, diskriminering og press på minoritetsgrupper. Human Rights Watch
- Overvåkningsteknologier, sikkerhetstiltak og statlig respons har vakt kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner. Human Rights Watch
- Press på migrasjonspolitikk, asylinstitusjoner og integrasjon av immigranter / flyktninger.
- Internasjonale og diplomatiske spenninger
- Frankrike har møtt motstand og endringer i samarbeidet med tidligere kolonier og Sahel-land, spesielt i spørsmål om sikkerhet og militær tilstedeværelse. (Eksempel: Mali bryter samarbeidet i kontraterror-samarbeid med Frankrike) AP News
- Diplomatisk usikkerhet og endringer i utenrikspolitikk kan påvirke Fransk innflytelse i Afrika.
