Hjem Helse

Fra Grønland til Covid: Har vi lært noe som helst av historiske medisinske overgrep?

0
En kvinne sto opp i protest under den danske statsministerens tale om tvungen innføring av spiral for grønlandske ungjenter. / Shutterstock

Når staten styrer kroppene våre

I august 2025 ba Danmarks statsminister offentlig om unnskyldning for de grønlandske jentene og kvinnene som ble tvunget til spiral og annen prevensjon på 1960- og 70-tallet. «Spiralsaken» rammet tusenvis – noen bare 12 år gamle – og mange lever i dag med smerter, infertilitet og traumer. En offisiell rapport bekrefter at over 350 konkrete tilfeller er dokumentert, men anslagene tilsier at opptil 4500 kan ha vært rammet. [1]

Av Arnt Remy Åvik – Langstrand.

Dette er ikke en unik historie. Norge, Sverige og Finland har alle hatt steriliseringslover rettet mot tatere, urfolk og «uønskede» borgere. I USA ble tusenvis av urfolkskvinner sterilisert uten samtykke gjennom Indian Health Service på 1970-tallet [2]. I Peru ble over 200 000 kvinner tvangssterilisert under Fujimori-regimet på 1990-tallet. [3]

Når slike grusomheter er dokumentert å ha skjedd, burde det ikke være tabu å stille spørsmål ved dagens praksis.

Covid-19: Et nytt kapittel?

Covid-19-vaksinene ble innført på nødgodkjenning, uten langtidsdata. Folk ble nektet arbeid, utdanning og reiser dersom de ikke tok injeksjonene. Dette er i praksis tvang. Samtidig viser uavhengige analyser at vaksinene inneholder DNA-fragmenter og andre komponenter som aldri ble tilstrekkelig testet. [4]

Den britiske kardiologen Dr. Aseem Malhotra sier:

«Vi har å gjøre med den største medisinske og vitenskapelige svindelen i vår levetid. Aldri før har et legemiddel blitt rullet ut så raskt, med så lite åpenhet om bivirkningene». [5]

Dr. Peter McCullough, kardiolog og professor, advarer:

«Vi ser et mønster av fertilitetsforstyrrelser, spontanaborter og menstruasjonsendringer. Dette kan ikke bare feies bort som tilfeldigheter». [6]

Og Dr. Sucharit Bhakdi, mikrobiolog, formulerer det slik:

«Disse injeksjonene kan i verste fall endre menneskets immunsystem for alltid. Vi har aldri tidligere utsatt en hel verdensbefolkning for et slikt eksperiment». [7]

Fra «folkehelse» til befolkningskontroll?

Bill Gates har i flere år snakket om «befolkningsreduksjon gjennom helseprogrammer» [8]. Sammen med WHO og vaksinealliansen GAVI har Gates Foundation vært en av de mest sentrale pådriverne for massevaksinasjon globalt. Når vi vet at vestlige myndigheter faktisk har gjennomført befolkningskontroll tidligere – på Grønland, i Skandinavia, i USA og i Latin-Amerika – hvorfor skulle vi nå tro at det er helt utenkelig?

Konklusjon

«Spiralsaken» på Grønland minner oss om hvor langt stater og myndigheter kan gå når «samfunnets beste» stilles over individets frihet. De siste fem årene har verden sett en ny bølge av tvang, denne gang global, der eksperimentelle vaksiner ble presset på folk under trussel om sosial ekskludering. Når historien viser oss hva som faktisk har skjedd, er det vår plikt å stille spørsmålet: Er dette i virkeligheten et globalt sterilisering- og kontrollprosjekt forkledd som folkehelse?

Fotnoter

1. AP News, «Over 350 Greenlandic women and girls forcibly given contraception», 2025.

2. GAO (US General Accounting Office), rapport om Indian Health Service, 1976.

3. Inter-American Court of Human Rights, Celia Ramos-saken, 2024.

4. FDA/CDC høringer, 2025: Innrømmelser om manglende testing for DNA-fragmenter.

5. Aseem Malhotra, intervju, 2022: «Curing the pandemic of misinformation on COVID-19 mRNA vaccines».

6. Peter McCullough, Senate testimony, USA, 2022.

7. Sucharit Bhakdi, «Corona – False Alarm?», 2020.

8. Bill & Melinda Gates Foundation, TED Talk «Innovating to zero», 2010.

Forrige artikkelFolkemordet – hvorfor er det tabu å diskutere jødisk mentalitet og religion?
Neste artikkelÅpent brev til Mette Fredriksen fra ukrainsk kvinne: Vi ønsker fred!
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.