oss 150 kroner!
Denne historien handler om flere ting: Ytringsfrihet, redaksjonelt pavevelde i Aftenposten, og hva det er lov å drøfte offentlig om sammenhengen folkemord i Gaza, jødisk mentalitet og deres religion. Som leseren vil oppdage, er det sterke tabuer her.
Dette starta med et åpent møte i regi av Sosialistisk Forum i Trondheim 18. august, med tema «antisemittisme». Da primært for å drøfte begrepet som et våpen for Israel-tilhengerne. Det var tre innledere, og jeg var kanskje den som var skarpest på å bryte tabuer. Mye tyder på det, da det i ettertid har blitt mye drama. I byens store avis – Adresseavisen. Og i den konservative nettavisa Minerva.
Og ikke minst på nett. Dette har også nådd Aftenposten, som brakte et gedigent personangrep på undertegnede, i papirutgaven 11.september. Med oppslag over tre spalter og hjulpet av avisas desk med en billedmontasje fra 2. verdenskrig slik at leserne skal skjønne hva slags selskap denne Andresen befinner seg i. Innlegget er vist som bilde her.
Dagen etter skreiv jeg et langt svarinnlegg på dette angrepet, og trodde jeg i det minste skulle bli tilbudt like mye plass som Jan Süselbeck. Men så enkelt var det ikke Etter 11 dager kom mitt svar på trykk, i ekstremt nedkappa utgave. I løpet av denne perioden var det intens og langvarig korrespondanse med debattredaktør Erik Tornes, som både hadde innvendinger mot lengde og mot innhold.
Etter mye om og men fikk jeg beskjed om at jeg måtte holde meg innafor 2000 tegn inkludert mellomrom. Jeg protesterte på dette, ved å peke på at angriperen hadde fått 3200 tegn.
I tillegg fikk jeg beskjed om at innlegget mitt bare kunne få plass over én spalte (Süselbeck hadde fått tre, inkludert illustrasjon).
Debattredaktøren har all makt, veit dette godt og har ingen skrupler med å bruke denne. Så jeg bøyde meg og greide å komprimere mitt svar til 1912 tegn. Dette innlegget er gjengitt som tekst nedenfor.
Men det var ikke tilstrekkelig. For debattredaktør Tornes likte ikke deler av innholdet. Til slutt tok han bare mitt siste utkast og kappa bort de setningene han ikke likte. Sluttresultatet – som kom på trykk 23. september – blei på skarve 1141 tegn og er vist som bilde lenger nede.
Men først, her er det innlegget som jeg trodde var akseptabelt fordi det holdt seg under den lengden (2000 tegn) jeg fikk som ramme. Jeg har uthevet med felt i halvfet og kursiv det som debattredaktøren ikke tålte.
––––––––-
«Antisemittisme» og folkemord
Jan Süselbeck sammenligner meg med tyske og norske nazister i sitt innlegg her den 11. september. Han skriver etter mitt foredrag i Trondheim 18. august:
Med dette fremkalte agitatoren det forvrengte nasjonalsosialistiske bildet av en ond «verdensjødedom». I tillegg kunne uttalelsen forstås som en trussel mot det jødiske samfunnet i Trondheim.
–Jeg sa ingenting om «ond verdensjødedom», og ikke noe som kan oppfattes som «truende» mot byens jøder. Süselbeck fantaserer.
Jeg angripes for «antisemittisme». Begrepet er for meg meningsløst i dag, fordi det bare er et skjellsord for å kue Israel-kritikere.
Nå til temaet «holdninger i folkegrupper». Et eksempel er muslimer, hvor utbredte trekk – ofte negative sett med våre øyne – har blitt livlig offentlig diskutert, særlig under den islamistiske terroren i Europa på 2000-tallet. Både fordommer og saklig analyse preget diskusjonen. Muslimer som gruppe har måttet tåle dette. Men det er nyttig og nødvendig, ikke minst for muslimene sjøl.
Så til jødene, en veldefinert og selvbevisst folkegruppe: 82% av israelske jøder ønsker at Gazas befolkning skal fordrives. Og 47% støtter at de alle bør drepes (meningsmåling fra mars, publisert i Haaretz). Hvordan kan slike holdninger oppstå? Hva er forbindelser til jødisk religion, tradisjon, sjøloppfatning og deres syn på «de andre»?
De sulter ut spedbarn som dør som skjeletter, skyter unger i hodet i Gaza, og soldatene skryter på Tik Tok om sine overgrep. Over 70.000 tonn bomber er sluppet – en samla sprengkraft svarende til seks Hiroshima-bomber. I et av verdens tetteste befolkede områder. Samtlige piloter er velutdannede jøder. Hvordan orker de å gjøre slikt gang etter gang? Mener de at palestinske barn og sivile er null verdt?
De nevnte 82% trenger nå hjelp til å forstå egne alvorlige holdningsproblemer. For å stoppe folkemordet.
Men også for å snu en utvikling hvor jøder i økende grad blir mislikt.
Trond Andresen
Trondheim
–––––-
Til sammenligning, her er det som Aftenposten publiserte fra mitt svar.
Debattredaktør Tornes har gjennomført sensuren av mitt leserinnlegg etter følgende prinsipper:
- Tabu å kritisere jødisk religion.
- Tabu å snakke om jødisk mentalitet, og å koble dette til deres mer enn 2000 år gamle religion.
- Tabu å nevne at jødiske soldater skyter barn i hodet, og skryter av tallrike egne overgrep på Tik Tok.
- Tabu å undre seg over hvordan høyt utdanna jødiske flygere kan holde ut å drepe titusener av kvinner og barn gjennom 2 år.
- Tabu å si at motvilje mot jøder – denne uforståelig(?) økende «antisemittismen» som mediene ojer seg over – faktisk kan ha noe med jødisk framferd å gjøre. (I parentes kan jeg her stille spørsmålet om hva denne «merkelige» motviljen i Norge mot tyskere lenge etter krigen kunne komme av?)
De slettede delene av mitt innlegg er alle innafor i forhold til norsk lov og folkeskikk. Likevel har debattredaktør Tornes tatt seg den frihet å sensurere det han ikke liker, i et leserinnlegg.
Slik er «de redaktørstyrte medier». Arrogansen når man har all makt, er umåtelig. Men samtidig er det en økende frykt. For de ser at nettmedier (som blant annet steigan.no) og sosiale medier er i ferd med å konkurrere dem ut.
La meg runde av med et lite PS. Aller først skreiv jeg et langt svar til Aftenposten (som jeg skjønte ville blir refusert umiddelbart, og jeg ga meg kjapt). I dette svaret utdypet jeg karakteren til jødisk religion, så her kommer det:
Jødisk religion og tradisjon hevder at de er «det utvalgte folk», mens goyim (oss andre) er langt mindre verdt. Den tidligere sefardiske sjefsrabbineren i Israel, Obadia Yosef, en av de mest respekterte rabbinerne i forrige generasjon, sa det slik:
«Ikke-jøder er født bare for å tjene oss. Utenom dette har de ikke noen plass i verden, de er her bare for å tjene Israels folk(…)Hva trenger en ikke-jøder til? -De vil arbeide, de vil pløye, de vil høste. Mens vi vil sitte som en godseier og ete. Derfor ble ikke-jødene skapt.»
(Obadia Yosef døde i 2013 og ble fulgt til graven av 850.000 mennesker.)
La oss nå forestille oss noe tilsvarende i Norge. Preses i Bispemøtet uttaler:
«Andre enn oss kristne ariere er å betrakte som husdyr og tjenere. Ellers har de ingen plass i verden. Vi kan rolig slappe av mens de gjør arbeidet for oss».
Hvis dette ikke er nok, vil jeg anbefale dette intervjuet med Yaron Yadan, avhoppa leder for en Yeshiva i Israel (jødisk fundamentalistisk skole).
Jeg gjentar: Man diskuterte islam, muslimer og Koranen så fillene føyk under den islamistiske terrorperioden. Også i de store mediene.
Men for de redaktørstyrte medier er noe tilsvarende helt forbudt når det gjelder Det Utvalgte Folk. Hvorfor?
