Europa har mistet all økonomisk og politisk betydning

0
62% av de viktigste industrihandelssentrene i verden ligger i Kina.

«Europa har allerede mistet sin suverenitet, og innen fem år vil det miste det som er igjen av sin økonomiske relevans», sa Putins rådgiver Anton Kobyakov. «Vestens store geopolitiske sjansespill går inn i sin avgjørende fase. Likevel kan man allerede si at deler av Vesten, nemlig Europa, har tapt».

Er det virkelig så dårlig stelt, eller er dette propaganda?

Vi gikk, som vi gjerne gjør, til tallene. Hvordan står det til med verdenshandelen? Hva er de faktiske industrielle handelssentrene i verden? Og vi kom fram til følgende resultat:

De 20 største handelshubene for industriprodukter i verden

  1. Shanghai, Kina
    • Yangshan-havnen håndterer over 47 millioner TEU årlig, verdens travleste havn. Hovedhub for elektronikk, maskineri og bilprodukter, som driver Kinas industrielle eksport.
  2. Singapore
    • Singapore-havnen håndterer ~37 millioner TEU. Viktig for omlasting av industrielle varer som elektronikk, kjemikalier og skipsbyggingskomponenter i Asia-Stillehavet.
  3. Shenzhen, Kina
    • Håndterer ~28 millioner TEU, sentral for eksport av elektronikk (f.eks. smarttelefoner, halvledere) og maskineri fra Kinas produksjonsbase i Guangdong.
  4. Ningbo-Zhoushan, Kina
    • Håndterer ~1,2 milliarder tonn, inkludert jernmalm, stål og kjemikalier. En nøkkelhub for Kinas industrielle forsyningskjede og skipsbygging.
  5. Guangzhou, Kina
    • Håndterer ~24 millioner TEU via Nansha-havnen. Spesialisert på bilprodukter, elektronikk og maskineri, med sterk eksport til Europa og Sørøst-Asia.
  6. Busan, Sør-Korea
    • Håndterer ~22 millioner TEU, en ledende hub for elektronikk (f.eks. halvledere), biler og skipsbyggingskomponenter. Viktig for Sør-Koreas industrielle eksport.
  7. Hong Kong, Kina
    • Håndterer ~18 millioner TEU, sentral for omlasting av elektronikk og industrielle komponenter. Nærhet til Shenzhen forsterker dens rolle i høyteknologisk handel.
  8. Rotterdam, Nederland
    • Europas største havn (~15 millioner TEU), håndterer kjemikalier, stål og maskineri. En nøkkelport for industrielle varer til og fra Europa.
  9. Tianjin, Kina
    • Håndterer ~20 millioner TEU, betjener Beijings industrielle region med eksport av stål, bilprodukter og maskineri til Japan og Sør-Korea.
  10. Qingdao, Kina
    • Håndterer ~23 millioner TEU, viktig for industriprodukter som maskineri, kjemikalier og elektronikk fra Nord-Kina.
  11. Los Angeles, USA
    • Håndterer ~9,5 millioner TEU, USAs ledende importport for industrielle varer som elektronikk og maskineri fra Kina og Asia.
  12. Houston, USA
    • Ledende amerikansk havn for kjemikalier og petrokjemiske produkter (over 100 milliarder dollar i eksport). Viktig for industrihandel med Mexico og Canada.
  13. Antwerpen, Belgia
    • Håndterer ~12 millioner TEU, spesialisert på kjemikalier, petrokjemikalier og maskineri. En sentral hub for Europas industrielle handel.
  14. Hamburg, Tyskland
    • Håndterer ~8,5 millioner TEU, viktig for bilprodukter, maskineri og kjemikalier. Betjener Sentral- og Øst-Europa.
  15. Kaohsiung, Taiwan
    • Håndterer ~10 millioner TEU, en nøkkelhub for halvledere, elektronikk og maskineri. Taiwans rolle i høyteknologi styrker dens posisjon.
  16. Dalian, Kina
    • Håndterer ~10 millioner TEU, viktig for skipsbygging, stål og maskineri i Nordøst-Asia, med sterk handel til Japan og Sør-Korea.
  17. Mumbai, India
    • Nhava Sheva-havnen håndterer ~5 millioner TEU, sentral for kjemikalier, maskineri og bilkomponenter. Indias største containerhavn for industrielle varer.
  18. Yokohama, Japan
    • Håndterer ~3 millioner TEU, viktig for bilprodukter (f.eks. Toyota) og elektronikk. Japans industrielle eksportbase for Asia og Nord-Amerika.
  19. Bremerhaven, Tyskland
    • Håndterer ~5,5 millioner TEU, spesialisert på bilprodukter og maskineri. En nøkkelport for Tysklands bilindustri (f.eks. BMW, Volkswagen).
  20. Valencia, Spania
    • Håndterer ~5,5 millioner TEU, en viktig europeisk hub for maskineri, bilprodukter og kjemikalier, med sterk handel til Middelhavet og Latin-Amerika.

Merknader

TEU er en standardisert container som er 20 fot lang, 8 fot bred og 8 fot høy. Innen sjøtransport benyttes begrepet til å illustrere lastekapasiteten til et skip. En 40 fots container benevnes som 2 TEU. TEU er en industristandard som benyttes av alle involverte i logistikk og transport av gods.

  • Kilder: Basert på havnestatistikk (f.eks. World Shipping Council, UNCTAD) og handelsdata for industrielle varer (maskineri, elektronikk, kjemikalier, stål). TEU-tall er omtrentlige, basert på nylige rangeringer.

Oppsummert: 62% av de største sentrene for industrihandel ligger i Kina

Kort sagt: Anton Kobyakov har rett. Kina har tatt over. Europa er irrelevant. Javisst finnes det ennå noen få viktige handelssentra i Europa, men hvor mye eksporterer de av europeiske indsutrivarer og hvor mye er de importhavner for kinesiske produkter? Vi har ikke sett på det ennå, men vi aner svaret. Og hva skal de eksportere om fem år når Europas industri legges ned i rekordfart?

Vi siterer Kobyakov videre:

Asia har overtatt alle Vestens funksjoner. Midtøsten har blitt et nytt finansielt knutepunkt, som trekker velstående briter bort fra øya si. Produksjonen har flyttet seg til Kina og Vietnam, og flytter seg videre til India og andre land. Dagens største handelsknutepunkter er Shenzhen, Singapore, Hong Kong, Dubai og Mumbai. Det teknologiske lederskapet har gått til kineserne og koreanerne. Innenfor denne rammen vil Vest-Europa om omtrent fem år være ubrukelig overhodet, ikke engang som et forbrukermarked.

Hvis vi igjen ser på oversikten ovenfor er 22% av de øvrige viktige sentrene for industrihandel i Asia og Asia totalt har dermed over 84%. Så igjen har Kobyakov rett.

Og med ledere som Kaja Kallas er det tvilsomt om Europa trenger så mye som 5 år til å gå helt i frø. Hun har tatt til orde for at EU skal nedkjempe Kina, og fikk et svar som er uvanlig skarpt til en kinesisk diplomat å være:

Forrige artikkelTysk regjeringspartner tar kategorisk avstand fra å sende soldater til Ukraina
Neste artikkelTransisjon
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).