oss 150 kroner!
Trump bryter internasjonal rett.
Det tok kort tid fra ord til handling i Karibia. Kort tid etter at USAs hevet dusøren på Venezuelas president Nicolás Maduro Moros og stemplet ham som leder for det kriminelle nettverket Cártel de los Soles (Solkartellet), og kort tid etter at president Donald Trump undertegnet et dekret som gir Pentagon “rett” til å intervenere militært mot latinamerikanske narkotikakarteller på fremmed territorium, ble åtte krigsskip fra USAs 4. flåte sendt til Det karibiske hav med kurs for farvannene utenfor Venezuela. Vel en uke etter inntraff den første skarpe hendelen.
Tirsdag senket USAs marine en liten båt som angivelig skal ha tilhørt det transnasjonale kartellet Tren de Aragua. Mens The Don Trump lar Nasjonalgarden marsjere over føderale rettigheter og lover – nå står “hellhole” Chicago og Baltimore for tur – øker nå frykten for at Trump nå sjøsetter sin krig mot USAs nasjonale rettsorden i internasjonale farvann. Det vil lett kunne øke og utvide den globale spenninga til las Américas.
Senket
USAs forsvarssjef, den tjueandre i rekka, general Daniel “Razin” Caine, informerte tirsdag president Donald Trump og utenriksminister Marco Rubio om at et av USAs krigsskip hadde senket en båt som transporterte narkotika fra Venezuela.
Meldinga fra Caine som avla sin ed som firestjerners general 14. april, kom inn mens Trump var midt i nok en narsissistisk presseseanse i Det ovale rom. Seinere konfirmerte Trump på sin egen mediaplattform Truth Social, som verken er sann eller sosial, at elleve personer ombord i båten hadde blitt drept i angrepet.
Ifølge general Caine skal båten ha tilhørt det transnasjonale narkokartellet Tren de Aragua (Aragua-toget) som “leverer” narkotika og migranter til USA. Det meste gjennom Darién-gapet (Tapón del Darién), det livsfarlige jungelområdet mellom Colombia og Panama og videre nordover gjennom Mellom-Amerika til Mexico, inngangen til Nord-Amerika.
USA har stemplet kartellet som en “narkoterroristisk organisasjon”, en på lista over potensielle angrepsmål for Pentagon sammen med fem meksikanske karteller.
https://en.wikipedia.org/wiki/Tren_de_Aragua.
Les: Faren ved å bli satt pris på
Trump la ut en video på sin plattform, angivelig et opptak fra USS-fartøyet som angrep båten, med teksten: «Vær så snill å la dette tjene som en advarsel til alle som i det hele tatt vurderer å bringe narkotika inn i USA. PASS PÅ!», ifølge CBS News.
Det lyder som den gamle Vill Vest-treenigheten om å være dommer, jury og bøddel (judge, jury and executioner) i samme forkledning.
Ifølge Rubio hadde USS-flåta gjennomført “et dødelig angrep” i sør i Det karibiske havet. På X tvitret han at narkotikaen som angivelig ble fraktet om bord på båten, sannsynligvis var på vei mot Trinidad og Tobago eller «et annet land i Karibia».
Trinidad og Tobago ligger bare elleve kilometer fra Venezuela på den andre siden av Columbus-kanalen som i Latin-Amerika har et mer passende navn: Boca de la Serpiente (Slangens munn).
Internasjonalt farvann
“USA har ikke indikert at de planlegger å slå til mot Venezuelas regjering,” melder CBS. I general Caine har Trump åpenbart funnet en som er villig til det. Da Caine ble nominert til forsvarssjef etter at Trump hadde avskjediget general Charles Q. Brown Jr., tidligere sjef for flyvåpenet, etter i underkant av to år, skal Caine ha sagt til Trump: “I love you, sir. I think you’re great, sir. I’ll kill for you, sir.” – ifølge Trump som unektelig høres mistenkelig ut som sitt eget talerør.
Venezuela har satt sin “bolivarske milits” (Milicia Nacional Bolivariana de Venezuela) i full beredskap, og Maduro anser at USAs flåteansamling som «en ekstravagant, uberettiget, umoralsk og absolutt kriminell og blodig trussel». https://en.wikipedia.org/wiki/Bolivarian_Militia_of_Venezuela
Venezuela har utplassert en sverm av droner langs kysten og “større fartøy i den nordlige delen av våre farvann”, opplyste forsvarsminister Vladimir Padino i en video forrige tirsdag. Landet har satt 15.000 soldater i beredskap langs grensa til Colombia. Nabolandene har bedret forholdet mellom seg betraktelig siden president Gustavo Petro fra Colombia Humana (Det humane Colombia) tiltrådte i august 2022.
De har samarbeidet om patruljeringa mot narkotikatrafikken og paramilitære som krysser grensa begge veier. Myndighetene i Venezuela har hogd opp et skipsverft der kriminelle hadde til hensikt å «produsere halvt nedsenkbare fartøy og båter for å transportere narkotika sjøveien» til markeder i Europa og Nord-Amerika, opplyste Padrino, ifølge Al-Jazeera.
Maduro sa forrige mandag at Venezuela er “fritt for kokablader og fritt for kokainproduksjon”; ifølge Al-Jazeera. Han anklager Trump og andre administrasjoner før ham for ikke å ha tatt tak i narkotikaforbruket i USA.
Både Venezuela og Colombia forsøker å tone ned situasjonen – og har fått markant støtte fra blant annet Brasil som selv er under hardt press fra USA fordi Trump har alliert seg med Brasils tidligere president Jair Bolsonario som nå står tiltalt for i realiteten kuppforsøk, på linje med Trumps eget “6. januar”, storminga av Kongressen på Capitol Hill i 2021.
“Maksimalt press”
Trump-administrasjonens “maksimalt press” mot Venezuela og Iran førte ikke fram i hans første periode, og ble i all vesentlighet videreført av president Joe Biden, har ikke lyktes i å felle verken Maduro eller “den bolivarske revolusjonen”, som har vært USAs mål siden president Chávez tiltrådte etter å ha knekket de sosial- og kristeligdemokratiske maktmonopolkameratene Acción Democrática og Copei i valget i desember 1998.
– Jeg tror det vi ser representerer et forsøk på å skape angst i regjeringskretser og tvinge Maduro til å forhandle om noe, sa analytiker Phil Gunson i International Crisis Group til AFP angående den økende spenninga.
Myndighetene i Caracas holder det åpent at angrepene på angivelige smuglerbåter i Karibia kan være en politisk avledningsmanøver for Trump-administrasjonen til nettopp å gå etter Maduro. Utenriksminister Yván Gil var himmelfallende overbærende da han betegnet dusørforhøyelsen fra 25 til 50 millioner dollar på Maduro som “patetisk” og som «en grov politisk propagandaoperasjon» da den ble annonsert 7. august av justisminister Pamela Bondi.
«Angrepet fant sted mens terroristene var til sjøs i internasjonalt farvann og transporterte ulovlige narkotika på vei til USA», tastet Trump på Truth Social, ifølge Associated Press (AP). Opplysninga er et vannskille. Et angrep i venezuelansk – eller i trinidadisk – farvann vil innebære en betydelig skjerping av situasjonen.
Det er uavhengig av det faktiske angrepet der svart/hvitt-videoen viser et skarpt lys som treffer den raske passbåten med flere motorer som går opp i flammer, men som ikke viser en eventuelt stor last av narkotikakasser – eller sekker i eller rundt båten, melder AP.
Likevel hevdet Trump, etter bare noen timer, at det var “mye narkotika i den båten”. På Truth Social er saka klar: «Tidligere i morges, på min ordre, utførte amerikanske militærstyrker et kinetisk angrep mot positivt identifiserte Tren de Aragua-narkoterrorister i SOUTHCOMs ansvarsområde».
Southcom er USAs Sørkommando som ble opprettet i juni 1963 med hovedsete i Doral i Greater Miami i Florida, “The Sunshine State”, der også USAs 4. flåte holder havn, i Jacksonville.
https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Southern_Command
Å angripe skip i andre lands farvann kan klassifiseres som krigshandlinger. Å angripe skip i internasjonalt farvann strider mot enhver internasjonal rettspraksis. Det nåværende USAs store oppbud av krigsfartøy i farvannet levner ingen tvil om at den torpederte båten kunne ha vært stanset på annet vis eller blitt fulgt til Trinidad og Tobago eller “et annet sted i Karibia”, ifølge Rubio.
Dette indikerer at Trump nå er i ferd med å kjølhale internasjonale lover og rettspraksis. Dette kan få geopolitiske konsekvenser og komplikasjoner. Det gjelder blant annet forholdet mellom Venezuela, som er standhaftig i sin støtte til Cuba, og Kina som bygger ut sine interesser i Sør-Amerika der det pågår en hard dragkamp med geopolitiske posisjoner mellom høyre og venstre.
Ni hao, Kina
Få dager etter å ha blitt gjeninnsatt som president for en tredje periode, holdt Maduro 15. januar sin årlige “rikets tilstand”-tale. Her tok han ikke bare opp spenninga med USA, men berørte også forholdet til Kina på en måte som CNN fant noe merkelig.
I et avsnitt om viktigheten av utdanning i Venezuela i forbindelse med avslutninga av den pedagiske kongressen for “bolivarske lærere”, fisket Maduro fram en ny Huawei-mobiltelefon som han hadde fått i gave fra Kinas president Xi Jinping. Han holdt angivelig en direkte samtale med Xi som ble innledet med et par høflighetsfraser på mandarin-kinesisk (guanhua) eller den standardiserte Bejing-dialekten putonghua.
Maduro berømmet den nye Huawei-modellen som “den mest avanserte i verden”. Selv om Maduro neppe har teknologisk kompetanse til å vurdere akkurat det, blir den faderlige gesten sett på som et klart tegn på at Venezuela har summetonen til Beijing og vil utvikle forholdet til “Midtens rike”.
– Jeg er fornøyd med framgangen i år 2025 i vårt gjensidige samarbeid med vår søster, Kina, spesielt innen økonomi, vitenskap, teknologi og kunstig intelligens-prosjekter», skrev Maduro på sosiale medier i forbindelse med et nyttårsmøte med Kinas ambassadør Lan Hu. Han har vært på post i Caracas siden mai 2023.
Venezuela opprettet diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina (Zhonghua Renmín Gongheguo) for vel femti år sida, i 1974, vel to år etter at USAs president Richard Nixon møtte formann Mao Zedong og statsminister Zhou Enlai under sitt besøk i Kina. Det endte med Shanghai-kommunikeet om diplomatiske forbindelser 27. februar 1972 (realisert i 1979).
De diplomatiske forbindelsene med Beijing ble inngått under president Carlos Andrés Pérez (1974-79) fra det sosialdemokratiske Acción Democrática, men bare president Luis Herrera Campins (1979-84) fra det kristendemokratiske Copei besøkte Kina i 1981 før president Hugo Chávez tiltrådte i 1999. Inntil da hadde det bare blitt inngått nitten formelle avtaler mellom Bejing og Caracas – og bare to var ratifisert fra begge sider.
Dette forholdet entret seg med Chávez, og de siste tiårene har forbindelsene utviklet seg selv om den har gått i rykk og napp, ikke minst på grunn av globale politiske og økonomiske forhold.
I juli i år beskrev Carlos Eduardo Piña ved i The Diplomat Kina som “en stille alliert som beskytter Venezuelas Maduro (“China: A Silent Ally Protecting Venezuela’s Maduro”), hvor konklusjonen er at “den ubetingede politiske, diplomatiske og økonomiske støtta som Beijing har tilbudt, har vært nøkkelen til å holde det bolivarske regimet ved makten, fra Chávez til Maduro.”
Lan har vært en pådriver i forholdet og har blitt en stadig skarpere kritiker av USAs press på Venezuela, som under fjorårets markering av 50 år med diplomatiske forbindelser.
– Kina og Venezuela står samlet i å forsvare utviklingslandenes rettigheter og interesser i møte med amerikanske ensidige tvangstiltak, for å bygge en mer rettferdig og likeverdig multipolar verden, basert på gjensidig respekt,” sa Lan ved den anledninga, ifølge CNN. Dette ble sett på som svar på tiltale for USAs innblanding i presidentvalget i Venezuela.
Beijing uttrykker nå den samme uroen over USAs opptreden i det sørlige Karibia og “trusselen om å bruke makt”.
– Kina motsetter seg ethvert tiltak som bryter med formålene og prinsippene i FN-pakten og et lands suverenitet og sikkerhet. Vi motsetter oss bruk av eller trussel om makt i internasjonale relasjoner og innblanding fra eksterne styrker i Venezuelas interne anliggender under ethvert påskudd. Vi håper at USA vil gjøre flere ting som bidrar til fred og sikkerhet i Latin-Amerika og Karibia-regionen», sa talskvinne Mao Ning under pressekonferansen i utenriksdepartement i Beijing, forrige torsdag – før den siste hendelsen da USAs krigsskip hadde kurs for utkanten av Venezuelas territorialfarvann utenfor landets vel fire tusen kilometer lange kystlinje.
Kinas støtte til Venezuela «har, spesielt på økonomisk nivå, bidratt til å forhindre at den dype økonomiske krisa har forverret seg», sier José Antonio Hernández Macías, forsker i latinamerikanske studier ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM).
Kina har et handelsoverskudd med Venezuela: de eksporterer produkter for rundt 3,45 milliarder dollar, mens de importerer for 739 millioner dollar, noe som betyr et overskudd på 2,71 milliarder dollar, ifølge data fra Observatory of Economic Complexity (OEC), oppdatert fram til 2023, supplerer CNN.
Et kinkig punkt er Venezuelas oljeeksport: Venezuela har gjennom årtier vært USAs tredje-fjerde største leverandør , og USA har raffinerier som kan håndtere den feite Maricaibo- og Orinoco-olja. Kina har lettere tilgang til mer lettraffinert olje fra andre land som ligger nærmere, som Golfstatene.
USA har et handelsunderskudd med Venezuela, ettersom de eksporterer færre produkter til Venezuela enn de kjøper fra landet. Handelsbalansen er i Venezuelas favør med mer enn 1,3 milliarder amerikanske dollar, ifølge data fra OEC.
Så fordi Venezuela er en strategisk alliert av Kina på den økonomiske sfæren, søker landet å ivareta sine interesser i regionen ved å vise sin holdning mot utplassering av USA, sa UNAM-eksperten.
Kina er på vei inn også i oljesektoren. Ifølge Reuters har et privat kinesisk selskap begynt å utnytte to oljefelt i Venezuela og planlegger å investere mer enn en milliard dollar i et prosjekt for å produsere 60.000 fat råolje om dagen ved utgangen av 2026. Produksjonskontrakten ble signert i 2024.
It’s oil, stupid
Det Trump-administrasjonen primært er ute etter er olje, mener Pino Arlacchi, tidligere var visegeneralsekretær for FNs kontor i Wien og administrerende direktør for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), i et innlegg på nettsida lantidiplomatico.it, kalt “The Great Hoax Against Venezuela: Oil Geopolitics Disguised as ‘War on Drugs’”
Han har mange lovord overfor Venezuela med hensyn til kampen mot tráfico de drogas i Latin-Amerika, med felterfaring fra Colombia og Bolivia, Peru og Brasil. Arlacchi fant ingen grunn til å granske Venezuela fordi myndighetene der var samarbeidsvillige og selv førte en kamp mot narkokartellene – uten hjelp eller press fra USA.
Han rangerer myndighetene i Caracas blant de beste i Sør-Amerika med hensyn til bekjempelse av narkotika. Dette var samtidig med at USA trappet opp sine anklager mot navngitte personer i Chavista-administrasjonen og militæret for å drive narkotrafikken fra Venezuela, selv om alle anklager, inkludert fra UNODC, rettet seg mot Colombia hvor USAs føderale direktoratet DEA (Drug Enforcement Administration) drev sin “narkoterrorismekrig” under dekke av Plan Colombia.
Arlacchi betegner USAs anklager mot Venezuela som “narkostat” som “geopolitisk motivert bakvaskelse” og viser til “2025 World Drug Report” som fullstendig avkler påstandene som er rettet mot Venezuela.
Han beskriver Cártel de los Soles på linje med Nessie, det stakkars sjøhyret i Loch Ness som ikke lar seg lokke av den vakre gæliske betegnelsen Uilebheist Loch Nis. Monsteret blir brukt til “å rettferdiggjøre sanksjoner, blokader og trusler om militær intervensjon mot et land som for øvrig sitter på en av planetens største oljereserver,” påpeker Arlacchi.
UNODC nevner Venezuela med knapt ett ord, og da for å stadfeste at bare “en liten mengde av kolombiansk narkotikaproduksjon passerer gjennom landet på vei til USA og Europa.”
– Ifølge FN har Venezuela befestet sin status som et territorium fritt for dyrking av kokablader, cannabis og lignende avlinger, samt fra tilstedeværelsen av internasjonale kriminelle karteller, skriver han.
Han baserer seg på 30 år med rapporter fra UNOCD som fastslår at bare fem prosent av kolombianske narkotika går gjennom Venezuela og viser til tallene fra 2018 da anslagsvis 210 tonn kokain gikk gjennom Venezuela, mens Colombia produserte eller omsatte 2370 tonn og Guatemala 1400 tonn.
– Guatemala er en narkotikakorridor sju ganger viktigere enn den bolivarske «narkostaten» angivelig er. Imidlertid snakker ingen om dette fordi Guatemala historisk sett bare har stått for en liten andel av den globale totalen – 0,01 prosent – av det ene stoffet som interesserer Trump: olje, konkluderer Arlacchi selv om tallene er seks år gamle.
Langt viktigere er at han beskriver Cártel de los Soles som Trumps mytiske “Hollywood-fiksjon”, “et produkt av Trumps fantasi”. Tilknytninga til Maduro er en annen fantasi som ikke blir nevnt i noen andre FN-organisasjoner eller europeiske narkotika-rapporter. “Ikke en gang i en fotnote,” påpeker Arlacchi.
Dette handler ikke om narkotika, men om Venezuelas olje, mener han.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
