Det tok bare 3 uker og resultatet var sjokkerende!

Vi er sjokkerte over resultatene, sier en av forskerne bak studien, Romain Barrés, professor på Københavns Universitet ved Novo Nordisk Fondens Center for Basic Metabolic Research.

Forsøket besto i å gi 43 danske menn mellom 20 og 35 år forskjellig mat i tre uker, for så å se på resultatene.

Videnskab.dk skriver dette på sin hjemmeside:

I tre uker fikk de måltider som besto av ultraprosessert mat. Dette er mat som er industrielt fremstilt og inneholder mange forskjellige ingredienser. De har tilsetningsstoffer man vanligvis ikke bruker på kjøkkenet, slik som kunstige søtstoffer, emulgatorer og smaksforsterkere.

I en annen periode på tre uker spiste mennene minimalt prosessert mat. Altså mat uten kunstige tilsetningsstoffer. Råvarenes struktur er heller ikke endret gjennom industriell bearbeiding.

De to typene kosthold inneholdt samme mengde karbohydrat, protein, fett og kalorier, uavhengig av om maten var ultraprosessert eller minimalt bearbeidet.

Resultatene var klare: Unge, friske menn fra København fikk i studien dårligere sædkvalitet, lavere nivå av testosteron og mer fettmasse etter bare tre uker med ultraprosessert mat.

Forskerne kan ikke med sikkerhet si hvorfor denne maten gjør oss tjukkere, skader sædkvaliteten og på andre måter er langt mer usunn enn mat som er mindre bearbeidet, men Professor Anja Olsen som i mange år har forsket på kostholdets betydning for folkehelsen og kommentert denne undersøkelsen mener at det kan være flere mulige forklaringer, dette støttes av Romain Barrés som har utført studien.

Kunstige tilsetningsstoffer kan påvirke tarmbakteriene og i verste fall bryte ned tarmslimhinnen. Det kan føre til betennelse, som er relatert til ulike sykdommer.

Råvarene splittes opp og settes sammen på nye måter. Kroppen tar dem kanskje opp og fordøyer dem annerledes.

Maten er ofte myk, så den nesten ikke trenger å tygges. Den er på en måte allerede fordøyd. Derfor blir du ikke skikkelig mett, og det er risiko for at du spiser mer og legger på deg.

Ultraprosessert mat inneholder mindre fiber enn minimalt prosessert mat. Derfor kan det hende at kroppen fordøyer kaloriene raskere og at insulinnivået stiger.

Det er virkelig bekymringsfullt å tenke på hva som skjer hvis man spiser slik mat år etter år. Konsekvensene kan være alvorlige og kroniske, sier Barrés.

Denne studien er nylig publisert i tidsskriftet Cell Metabolism.

Konkrete resultater var:

Mer fett og dårligere sæd

På bare tre uker påvirket det ultraprosesserte kostholdet mennenes sædkvalitet og helse i en svært dårlig retning, viser forskernes målinger:

• Vektøkning: Mennene la i gjennomsnitt på seg omtrent en kilo mer fett i de tre ukene med ultraprosessert mat enn i ukene med minimalt bearbeidet mat.
• Sædkvalitet og testosteron: Mennenes sædkvalitet ble dårligere, og testosteronnivået var lavere etter ukene på ultraprosessert mat. Nivået av et annet viktig kjønnshormon falt også.
• Hjerte: Flere mål på mennenes hjerte-kar-helse viste negative endringer.

Dette forsøket dokumenterer en mistanke mange forskere har hatt, nemlig at industrielt fremstilt mat kan være helseskadelig. Men de fleste har ikke kunnet dokumentere en direkte årsakssammenheng.

Det nye forsøket er derimot laget slik at det bidrar til å dokumentere mistanken: at det er helseskadelig å spise ultraprosessert mat.

Studien bekrefter også hypotesen om at produktene inneholder kalorier som er mer fetende enn kaloriene i hjemmelaget mat.

Forskerene mener at denne studien bør få oppmerksomhet, for disse produktene som er skadelig for helsa vår finnes overalt i dag.

---

Vi spurte Grok hvilke selskaper som er ledende i Europa når det gjelder ultraprossessert mat og fikk følgende svar:

Ledende selskaper i Europa for ultraprossessert mat:

1. Nestlé (Sveits)
   • Nøkkelprodukter: Ultraprossesserte alternativer som KitKat (snacks), Nesquik (sukkerholdige drikker), Maggi (ferdigsauser og nudler), frosne pizzaer og bearbeidede frokostblandinger.
   • Maktbasis: Verdens største matkonsern med en omsetning på over 90 milliarder euro globalt (ca. 30–40 % fra Europa). Nestlé dominerer det europeiske markedet for ultraprossessert mat med en markedsandel på rundt 10–15 % i kategorier som snacks og convenience-mat. De har store produksjonsanlegg i land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia.
   • Status i 2025: Fortsatt leder, til tross for økende kritikk for helseeffekter; de investerer i «helseorienterte» ultraprossesserte produkter for å møte reguleringer.
2. PepsiCo (USA, sterk europeisk tilstedeværelse via Irland/UK)
   • Nøkkelprodukter: Pepsi (brus), Lay’s (chips og snacks), Quaker (bearbeidede frokostprodukter) og Tropicana (prosesserte juicer med tilsatt sukker).
   • Maktbasis: En av de største i snacks og drikkevarer, med en europeisk omsetning på over 20 milliarder euro årlig. De kontrollerer ca. 20–25 % av markedet for saltede snacks i Europa, med fabrikker i Polen, Spania og Nederland. PepsiCo er kjent for massiv markedsføring og distribusjon gjennom supermarkeder.
   • Status i 2025: Vokser i det europeiske convenience-markedet, men møter press fra EU-regler om sukker og plastemballasje.
3. Unilever (Nederland/UK)
   • Nøkkelprodukter: Knorr (ferdigsupper og sauser), Hellmann’s (bearbeidede majones og dressinger), Magnum (ispinner med tilsatt fett/sukker) og Lipton (fermenterte teprodukter med tilsatser).
   • Maktbasis: Omsetning på ca. 60 milliarder euro globalt, med Europa som kjerneområde (over 40 % av salget). De leder i ultraprossessede sauser og frosne produkter, med en markedsandel på 15–20 % i convenience-mat. Store anlegg i Rotterdam og Storbritannia.
   • Status i 2025: Fokuserer på bærekraft, men ultraprossesserte produkter utgjør fortsatt hoveddelen av porteføljen.
4. Mondelez International (USA, europeiske røtter via Kraft)
   • Nøkkelprodukter: Oreo (kaker), Cadbury (sjokolade), Milka (bearbeidet sjokolade) og Toblerone (snacks med høyt sukkerinnhold).
   • Maktbasis: Leder i det europeiske sjokolade- og kakesegmentet med en omsetning på over 30 milliarder euro (ca. 50 % fra Europa). Markedsandel på 20–30 % i bearbeidede konfektprodukter, med produksjon i Østerrike, Tyskland og Polen.
   • Status i 2025: Sterk vekst i snacks, men under press fra helsebevegelser som promoterer mindre prosessert mat.
5. Danone (Frankrike)
   • Nøkkelprodukter: Aktivia (bearbeidede yoghurt med tilsatt sukker/fibre), Danette (desserter) og frosne/ferdige meieriprodukter.
   • Maktbasis: Europeisk omsetning på ca. 15–20 milliarder euro, med ledende posisjon i ultraprossessede meieriprodukter (markedsandel 15–25 % i yoghurt og desserter). Fabrikker over hele Europa, spesielt i Frankrike og Spania.
   • Status i 2025: Posisjonerer seg som «helse» via probiotika, men mange produkter klassifiseres som ultraprossessert.
6. Ferrero (Italia)
   • Nøkkelprodukter: Nutella (nøttesmør med høyt sukker/fett), Kinder (sjokoladeegg og snacks) og Ferrero Rocher (bearbeidede nøttprodukter).
   • Maktbasis: Omsetning på over 15 milliarder euro, nesten utelukkende europeiskbasert. Dominerer sjokolade- og spisemarkedet med 10–15 % andel i ultraprossesserte konfekt, med hovedfabrikk i Alba, Italia.
   • Status i 2025: Rask vekst, men kritikk for sukkerinnhold og lobbyvirksomhet mot reguleringer.
7. AB InBev (Belgia)
   • Nøkkelprodukter: Budweiser og Stella Artois (øl), men også ultraprossessede drikkevarer som energidrikker og blandede produkter. (Merk: Øl regnes ofte som ultraprossessert i NOVA.)
   • Maktbasis: Verdens største bryggeri med europeisk omsetning på over 20 milliarder euro. Leder i alkoholfrie alternativer og prosesserte drikker, med fabrikker i Belgia, Tyskland og Tsjekkia.
   • Status i 2025: Utvider til non-alkoholiske ultraprossesserte drikker for å møte helse-trender.

Generelle observasjoner:

• Markedsdynamikk: Det europeiske markedet for ultraprossessert mat er verdt over 500 milliarder euro årlig (per 2024-estimater), med vekst i snacks og convenience på grunn av urbanisering og travle livsstiler. Selskapene dominerer gjennom vertikale integrasjoner (fra produksjon til distribusjon) og lobby mot strengere reguleringer (f.eks. EUs sukkeravgifter).
• Utfordringer i 2025: Økende fokus på helse (f.eks. WHO-anbefalinger) og EU-direktiver om ernæringsmerking presser selskapene til å reformulere produkter, men ultraprossessert mat utgjør fortsatt 50–60% av kaloriinntaket i mange europeiske land.

Matvaregigantene profitterer på skrapmat

Hvem er de største eierne i Nestlé?

• BlackRock, Inc.: Ca. 5–6% av aksjene, noe som gjør dem til en av de største enkeltaksjonærene. BlackRock er en global investeringsforvalter.
• The Vanguard Group: Ca. 3–4%, en annen stor amerikansk kapitalforvalter.
• Norges Bank Investment Management: Norges oljefond eier ca. 2–3%, en betydelig andel på vegne av den norske stat.

Hvem er de største eierne i PepsiCo?

• The Vanguard Group: Ca. 8–9% av aksjene, noe som gjør dem til den største enkeltaksjonæren. Vanguard er en ledende amerikansk kapitalforvalter.
• BlackRock, Inc.: Ca. 7–8%, en annen global investeringsgigant.
• State Street Corporation

Hvem er de størst eierne i Unilever?

BlackRock, Inc.: Ca. 7,7–7,9% av aksjene, noe som gjør dem til den største enkeltaksjonæren. BlackRock er en global investeringsforvalter.The Vanguard Group, Inc.: Ca. 6–7%, en ledende amerikansk kapitalforvalter.Wellington Management Group LLP: Ca. 1,1%, med omtrent 28,1 millioner aksjer.Andre betydelige aktører inkluderer State Street Corporation, Geode Capital Management og Norges Bank Investment Management, som hver eier rundt 1–2%.

De vanlige mistenkte, State Street, BlackRock og Vanguard er storprofittører på søppelmat. Det samme er Oljefondet.

Hvem er de største eierne i Mondelez International?

Convenience-mat (eller «lettvint mat») er ferdiglaget eller forenklet mat som er lett tilgjengelig og rask å tilberede eller spise, og den selges typisk i nærbutikker, kiosker, på bensinstasjoner og i serveringssteder med fokus på mat på farten, som «street-food» og kafeer. Eksempler på convenience-mat inkluderer ferdigsmurte pålegg, pølser, salater og annen «ta-med-mat» som er designet for å spare tid for forbrukeren.