Den franske regjeringa kollapset

0
Frankrike er nede i ei djup politisk og økonomisk krise og er reelt uten fungerende ledelse.

Statsminister François Bayrou ble avsatt av nasjonalforsamlinga i en mistillitsvotum.

Den franske regjeringa har falt etter at statsminister François Bayrou tapte en avgjørende tillitsavstemning i parlamentet på mandag. Bayrou er den andre statsministeren på rad under president Emmanuel Macron som blir avsatt, noe som har kastet nasjonen ut i politisk og økonomisk uro.

Et mistillitsforslag i nasjonalforsamlinga krever minst 288 stemmer for å bli vedtatt. Mandagens forslag fikk 364 stemmer, der venstreorienterte partiet Ny folkefront og høyreorienterte Nasjonal Samling gikk sammen i opposisjon for å avslutte en måneder lang strid om Bayrous sparebudsjett.

Bayrou ble sparket etter bare ni måneder i jobben. Han overraske allierte og motstandere da han ba om et tillitsvotum i stedet for å vente på et mistillitsforslag fra opposisjonen. Og svaret fra Nasjonalforsamlinga var knusende.

Han insisterte på at det ikke fantes noe alternativ etter å ha foreslått et budsjett som forsøkte å redusere Frankrikes gjeldsberg drastisk, og sammenlignet Frankrike med et «skip som har et hull i skroget og fylles med vann hver dag».

Det siste har han rett i. Frankrike er fullstendig ute å kjøre.

Bayrou er den andre franske statsministeren på rad som blir felt etter at Michel Barnier ble avsatt i desember i fjor etter bare tre måneder i embetet – og den sjette som tjenestegjør under Macron siden han ble valgt første gang i 2017.

Tilliten til Macron er ekstremt lav og i den siste meningsmålinga var det bare 15% av velgerne som uttrykte sin tillit til ham. Nasjonal samling har nå en oppslutning på 33% og er det klart største partiet i meningsmålingene.

Verste krisa i EU?

Gjeldsnivået i Frankrike har nådd svimlende 114 % av BNP, noe som er blant de høyeste i eurosonen.

Økte renter gjør statens rentebetalinger stadig mer belastende – de anslås å overstige 100 milliarder euro per år innen 2029.

Rentene på franske statsobligasjoner går rett til værs.

Budsjettunderskuddet ligger på ca. 5,6–5,8 % av BNP, og man venter bare marginale forbedringer i årene som kommer.

Bedrifter nøler med investeringer – mange utsetter planer og frykter vanskelige tider framover. Enkelte bransjer – spesielt reiseliv, restauranter og bygg/anlegg – merker seg tydelig konsekvensene av krisa, med fall i aktivitet og betalingsvilje.

Arbeidsløsheten går også rett til værs:

Eksplosjonen i ungdomsarbeidsledighet: en generasjonsmassakre

Ungdomens situasjon er spesielt dramatisk. For de under 25 år økte antallet registrerte arbeidstakere i kategori A, B og C (høyeste grader av arbeidsløshet) med 20,9% på bare ett kvartal, og med 25,8% fra år til år. Enda mer slående er det at kategori A (helt arbeidsløse) alene økte med 34,3% for unge. Aldri før har en generasjon blitt så brutalt ekskludert fra arbeidsmarkedet. Effektene av reformen, som har som mål å forbedre integreringa av unge, ser for tiden ut til å resultere i at de registreres massivt som inaktive på jakt etter hypotetisk arbeid.

Dette Frankrike er det som ønsker å føre an i en voldsom opprustning og krig mot Russland.


Forrige artikkelAP-regjeringa har ei vidåpen dør for alle EU-regler                                           
Neste artikkelNynazisten som visste for mye?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).