oss 150 kroner!
Vesten elsker å kalle seg selv demokratiets forsvarer. De bygger monumenter over egen frihetshistorie og holder høytidelige taler om «menneskerettigheter» og «folkestyre». Men sannheten er denne: Vestens demokratieksport har aldri handlet om frihet for folket. Den har handlet om kontroll, om ressurser og om å sikre egne interesser. Resultatet er ødelagte nasjoner, kupp, krig og et ord, demokrati, som har mistet sin troverdighet.
Demokratiet på Vestens betingelser
Når folket stemmer «riktig», hylles valg som en seier for friheten. Når folket stemmer «feil», settes demokratiet til side. Da følger sanksjoner, destabilisering eller direkte militære inngrep.
Slik ble president Allende styrtet i Chile i 1973, da han forsøkte å gi folket kontroll over landets ressurser. Slik ble Guatemala, Nicaragua og Honduras holdt i jerngrep gjennom CIA-støttede kupp og borgerkriger. Slik ble Irak bombet i 2003, ikke for å skape demokrati, men for å sikre geopolitiske interesser. Og slik ser vi i dag hvordan Ukraina og andre land i Øst-Europa presses inn i Vestens fold under dekke av «frihet».
Demokrati på Vestens premisser er ikke demokrati. Det er maktpolitikk i forkledning.
Ressurser foran mennesker
I bunnen handler dette ikke om folkets rettigheter, men om ressurser. Latin-Amerika har i flere hundre år vært en gullgruve for stormakter: sølv, kobber, olje, gass, litium, vann. Hver gang et land har forsøkt å bruke ressursene til å bygge velferd og selvstendighet, har Vesten reagert.
Evo Morales i Bolivia ville bruke landets litium til nasjonal utvikling. Resultatet? Et kupp og internasjonalt press. Hugo Chávez i Venezuela brukte oljeinntektene til å løfte millioner ut av fattigdom. Resultatet? Sanksjoner, sabotasje og et økonomisk sammenbrudd orkestrert utenfra.
Når ressurser tjener folket, kalles det «populisme» eller «diktatur». Når ressurser tjener utenlandske selskaper, kalles det «demokrati».
Krigen mot narkotika – et narrespill
Vestens mest kyniske eksportprosjekt har vært den såkalte «krigen mot narkotika». Den har kostet hundretusener av liv i Mexico, Colombia og Mellom-Amerika. Den har fylt gatene med soldater, fengslene med ungdom, og politikken med korrupsjon.
Og likevel fortsetter narkotikaflyten, for etterspørselen kommer fra Vesten – og pengene vaskes i vestlige banker. Dette er ikke en krig mot narkotika. Det er en krig mot folket.
En råtten modell som sprer seg
Problemet stopper ikke i Latin-Amerika. Den samme demokrati-modellen, bygd på fasader og dobbeltmoral, sprer seg nå globalt.
Vi ser det i Afrika, der valg holdes men hvor økonomien styres av utenlandske selskaper og IMF. Vi ser det i Midtøsten, der Vesten roper om demokrati men støtter regimer som fengsler, torturerer og bomber sivile. Vi ser det i Europa, der demokratiet mer og mer reduseres til tomme ritualer, mens reelle beslutninger tas i lukkede rom i Brussel, Washington og NATO.
Demokratiet råtner fra innsiden. Valg eksisterer, men folkestyret forsvinner. Tilliten bryter sammen. Folket opplever at stemmeseddelen ikke lenger betyr noe.
Folkets svar
Likevel reiser folket seg. I Latin-Amerika har urfolksbevegelser, fagforeninger og grasrotorganisasjoner aldri sluttet å kjempe. I Afrika vokser nye frigjøringsbevegelser frem. I Asia ser vi ungdomsopprør som nekter å akseptere status quo. Selv i Europa brer det seg en følelse av at demokratiet må tas tilbake fra de elitene som har kapret det.
Dette viser én ting: ekte demokrati kan aldri påtvinges utenfra. Det kan bare bygges nedenfra, på grunnlag av kultur, historie og folks egne behov.
Demokratiet må reddes fra Vesten
Vesten har ødelagt mer enn de har bygget. De har brukt demokrati som et påskudd for å utbytte ressurser, føre kriger og sikre geopolitisk dominans. Det som eksporteres, er ikke folkestyre, det er en råtten kopi som etterlater seg kaos.
Hvis verden skal ha en fremtid, må denne modellen avvises. Demokratiet må frigjøres fra Vestens grep. Først da kan ordet igjen bety det det egentlig skal: at makten tilhører folket.
Dan-Viggo Bergtun, en norsk FN-veteran og samfunnsdebattant med et sterkt engasjement for fred, menneskerettigheter og veteraners velferd.Han har hatt en lang karriere innen norsk og internasjonalt veteran-arbeid og har vært en tydelig stemme i spørsmål om demokrati og global sikkerhet.
