oss 150 kroner!
I boka “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming” (2023) skriver Jan-Eilert Askerøi om korrupsjonen i Ukraina og om Vestens rolle. I siste kapittel omtales “Ukraina, Vesten og pengene. Noen strøtanker”. Kapittelet omfatter sju deler. Dette er del 6. I forståelse med forfatteren vil vi publisere disse avsnittene som en artikkelserie i sju deler merket emneknaggen @Ukrainakorrupsjon. Red.
Hvordan behandler EU Ukraina bak kulissene? Legger vi krigsretorikken til side og konsentrerer oss om de økonomiske realitetene, får vi et verdifullt hint ved å se nærmere på EUs frihandels- og assosieringsavtale med Ukraina.
Avtalen EU-Ukraina
En frihandels- eller assosiasjonsavtale mellom EU og Ukraina ble ferdigforhandlet i 2013. Men først tre år senere ble avtalen ratifisert av alle EUs 28 medlemsland. Ratifiseringsprosessen var ledsaget av en opphisset debatt. Våren 2016 stemte flertallet av Nederlands innbyggere mot avtalen. Da så det ut som om avtalen skulle gå i vasken. Men til slutt ga Haag likevel grønt lys. Men Brussel ble tvunget til å akseptere at assosieringsavtalen ikke innebar noe løfte om medlemskap, ikke medførte noen sikkerhetsgarantier, ikke betød finansiell støtte og ikke ga ukrainere rett til å leve og bo i EU. Likevel kalte Kiev avtalen for en seier og en viktig etappe på veien mot Europa.
Var avtalen fordelaktig for Ukraina?
Om denne ratifikasjonsprosessen og mere til forteller lederartikkelen i EurAsian Times 1.9.2017. Da er det gått ett år siden avtalens ikrafttreden og avisen benytter jubileet til å spørre om avtalen har vært fordelaktig for Ukraina. Avisens forsiktige konklusjon lyder: “Ukraina betalte en høy pris for avtalen med EU”.
Her følger et utdrag av avisens begrunnelse.
Avtalens tilblivelse
For det første minner avisen om avtalens dramatiske tilblivelse. Daværende president Janukovitsj nektet å undertegne avtalen med EU ultimo 2013. Han foretrakk en gunstigere avtale med Russland. Da begynte Majdan-opprøret som kulminerte i februar 2014 med mer enn 100 drepte. Janukovitsj og flere regjeringsmedlemmer måtte flykte. Deretter stemte Krims innbyggere for innlemmelse i Russland. Av frykt for at befolkningen i Donbas, som mislikte statskuppet, skulle gjøre det samme, begynte den nye regjeringen i Kiev sin ‘antiterror-operasjon’ (les krig) mot den russisk-talende befolkningen der.
I en viss forstand kan altså Ukrainas avtale med EU anses som den nåværende krigens begynnelse.
I mars 2014 undertegnet den nye presidenten Yatsenyuk den politiske delen av avtalen. Den økonomiske delen ble undertegnet av 28 europeiske regjeringssjefer og president Poroshenko i juni 2014. Sistnevnte trådte i kraft 1.9.2016.
Markedsadgang
Ukrainske næringslivsledere hadde store forventninger til adgangen til det europeiske marked. De ble skuffet. Virkelig frihandel ble det ikke snakk om. EU påla restriktive kvoter på 36 produkter. Hvis ukrainerne solgte mer enn kvoten, måtte de betale en avgift. I tillegg til kvotene påla EU innførselstoll.
Hva betød dette konkret? Allerede på halvannen måned hadde Ukraina oppfylt årskvoten for honning, sukker, korn, mel, tomater, grapefrukt, eplesaft og solsikkefrø. Hvete er Ukrainas viktigste eksportartikkel. På et normalår eksporterer landet 30 millioner tonn. EU avspiste imidlertid Kiev med en kvote på 950.000 tonn. Ukrainske jordbruksprodukter var kort sagt for konkurransedyktige i pris og kvalitet. Derfor ble ikke markedet åpnet. EU valgte å beskytte eget landbruk. Resultatet ble, skriver EurAsian Times, at Ukrainas eksport til EU faktisk sank til tross for denne avtalen!
Kompensasjon
De fleste eksperter innrømmer i dag at Ukraina heller ikke fikk kompensasjon for nedgangen i handelen med Russland. Etter avtalens ikrafttreden falt Ukrainas totale eksport med 8%, eksporten til Russland med nesten 30%.
Derfor hersket det en utbredt skuffelse over avtalen i Ukraina, skriver avisen. Flere ukrainere mente at avtalen kun var fordelaktig for EU, at den ikke bragte Ukraina nærmere den europeiske familie, men påla Ukraina forpliktelser og restriksjoner.
EurAsian Times har imidlertid enda mer å berette.
Viktor Suslov
Suslov, den ukrainske økonomen og tidligere finansministeren bekrefter at bruddet i de industrielle og vitenskapelige forbindelser med Russland etter oppløsningen av Sovjetunionen ødela unike ukrainske bedrifter og teknologier. For eksempel produserte en ukrainsk fabrikk helikoptermotorer, mange typer fly og raketter for hele Sovjetunionen. Da Ukraina la restriksjoner på handelen, satset Russland flere milliarder dollar på å lage disse produktene selv. I dag trenger ikke Russland Ukraina lenger.
En gang ble verdens største transportfly, Antonov 225, laget i Ukraina. Men i 2016 maktet ikke den ukrainske flyindustrien å produsere mer enn ett eneste fly, konstaterte Suslov trist.
I Nikolaiev lå det en bedrift som produserte propeller og motorer for Moskvas marine. Etter bruddet satset russerne på å bygge opp sin egen industri og inviterte spesialistene fra Nikolaiev. Suslov konkluderer: “Nå trenger ikke russerne de ukrainske motorene lenger, så hva har Ukraina vunnet på å miste high-tech-markedene ettersom vi ikke har klart å finne nye? Vi har mistet milliarder av dollar i eksportinntekter, hundretusener av jobber og tusener av høyt kvalifiserte spesialister”. (Artikkelforfatteren opplevde selv å bli vist rundt i de enorme, helt øde fabrikkområdene rundt Kharkov i 1995. De gjorde et dypt inntrykk.)
Suslov fortsetter. Til tross for handelsavtalen kan ukrainske high-tech bedrifter ikke selge sine produkter i EU. Teknologisk tilfredsstiller de nemlig ikke Europas tekniske krav. “For å tilpasse våre produkter til europeiske standarder og å modernisere dem, har vi behov for store investeringer. Men Ukraina har ikke penger. Og Vesten vil aldri hjelpe oss med slike investeringer fordi de ikke vil ha konkurranse på høyteknologiske områder”, avslutter Suslov.
Altså: Hverken med hensyn til jordbruksvarer eller høyteknologiske produkter tillot EU konkurranse fra Ukraina. Dette minner ikke mye om en frihandelsavtale.
Så langt EurAsian Times. Artikkelen levner liten tvil om at Ukraina virkelig betalte en høy pris for avtalen med EU. Hvorfor interesserer ikke vestlige medier seg for denne problemstillingen?
Sjuende og siste del i denne serien kommer i morgen.
Artiklene er merket med emneknaggen @Ukrainakorrupsjon.
