oss 150 kroner!
I boka “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming” (2023) skriver Jan-Eilert Askerøi om korrupsjonen i Ukraina og om Vestens rolle. I siste kapittel omtales “Ukraina, Vesten og pengene. Noen strøtanker”. Kapittelet omfatter sju deler. Dette er del 3. I forståelse med forfatteren vil vi publisere disse avsnittene som en artikkelserie i sju deler merket emneknaggen @Ukrainakorrupsjon. Red.
Den 13.4.2022 omtaler Klassekampen et intervju med Ukrainas finansminister, Sergii Marchenko (1981-) i Financial Times. Han konstaterer at krigen allerede på det tidspunktet har bragt landet inn i en dyp krise. Ødeleggelsene er store. I mars 2022 oversteg offentlige utgifter inntektene med 2,7 milliarder dollar. Det ventes å bli langt verre i april og mai, fortviler Marchenko og fortsetter: “Vi er i den verst tenkelige tilstand”. For så langt har vi kun mottatt våpen. Men vi trenger penger. Han viser til Verdensbankens antagelse om at Ukrainas BNP vil synke med 45% allerede i 2022. Hvordan skal man da få skatteinntekter nok til å betale lønninger til offentlig ansatte, til skoler, drift av sykehus og så videre? I august 2023 beregnes Ukrainas budsjettunderskudd å utgjøre 25% av BNP. Derfor tryglet finansministeren allerede i april 2022 om økonomisk bistand. Får vi ikke det, «er det et spørsmål om vårt lands overlevelse», sa han til Financial Times.
Samme artikkel i Klassekampen refererer videre til Arvinn Gadgil, direktør for Oslo Governance Center. Det er en del av FNs utviklingsprogram (UNDP). I sin mars-rapport 2022 fastslår UNDP at 90 prosent av Ukrainas befolkning står i fare for å synke ned i fattigdom. Rapporten peker på kontantoverføringer fra andre land som en mulig løsning og beregner Ukrainas behov til å være 430 millioner dollar per måned.
Vestlig støtte
Ifølge RIA Novosti 31.8.23 opplyser Ukrainas finansminister Sergei Marchenko at underskuddet på årets statsbudsjett utgjør 26% av BNP, men at det vil øke ytterligere mot slutten av året. Samtidig legger han frem et budsjettforslag for 2024 på 41 milliarder dollar. Av dette budsjettet håper han at USA, EU, Storbritannia, Kanada, Verdensbanken og Pengefondet vil dekke 58,3%.
Etter hvert har mange land kommet på banen med bidrag til Ukraina. Norge var raskt ute. Således siterer Aftenposten 31.3.2022 Støre som sier at Norges økonomiske bidrag blant annet går til å betale lærere og statsansatte i en situasjon hvor økonomien bryter sammen. Dette følges opp året etter med regjeringens pressemelding av 17.3.2023 om at “Norge gir to milliarder til drift av den ukrainske staten”.
Den 14.4.2023 oppsummerte Ungarns statsminister Viktor Orban situasjonen slik: “Ukraina er ikke lenger et selvstendig land. Hvis USA, EU og NATO ikke gir støtte, vil krigen stanse av seg selv. Slik støtte kan ikke EU gi i all evighet”.
Statsgjeld generelt
Vanligvis skiller man mellom gjeld til multinasjonale organisasjoner og gjeld til private aktører. De største multinasjonale aktørene er Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske investeringsbanken. Blant de private finner vi for eksempel BlackRock, Vanguard, State Street eller banker som J.P. Morgan. Omtrent halvparten av Ukrainas statsgjeld er til Verdensbanken og IMF, den andre halvparten gjelder private aktører.
Flere ulemper er knyttet til høy statsgjeld. Den kan fort bli så høy at debitor ser seg nødt til å ta opp nye lån for å betjene gammel gjeld. Slik kommer man inn i en ond sirkel.
Statsgjeld til multinasjonale foretak
Sammenlignet med lån fra private byr lån fra multinasjonale foretak som Verdensbanken og IMF på noen fordeler. For her kan det være enklere å oppnå betalingsutsettelse eller ettergivelse hvis situasjonen skulle bli prekær. For eksempel opplyser en NTB-melding av 12.8.2022 at Ukraina har fått to års utsettelse med renter og avdrag på ca 75% av utenlandsgjelden. Til gjengjeld baserer Verdensbanken og IMF seg på såkalte ‘strukturelle justeringsprogrammer’. Det vil si at lån innvilges på betingelse av omfattende nyliberale reformer som kan innebære kutt i velferd, svekkelse av staten og åpning av den nasjonale økonomien for internasjonal kapital (Klassekampen 3.7.2023).
Ukraina og IMF
IMF gir Ukraina særbehandling. I Le Monde Diplomatique nr. 7-2022 forteller en av direktørene at Ukraina fikk et lån av IMF på 18 milliarder dollar etter Maidan-kuppet i 2014. Normalt forutsetter et så stort lån at flere vilkår oppfylles. Blant annet må landet ikke være i krig. Landet må også vise vilje til å gjennomføre de reformene som IMF krever. Endelig må landet sannsynliggjøre at det er i stand til å tilbakebetale lånet. Ingen av disse vilkårene var oppfylt. Allerede ett år senere klarte ikke Ukraina å betjene gjelden. Da fikk IMF kreditorene til å gå med på en gjeldsreduksjon på 20%. Fondet viste seg også svært fleksibelt i desember 2015. Da skulle Ukraina tilbakebetale sin gjeld til Russland, noe de ikke gjorde. IMFs vedtekter pålegger fondet å stanse sine utbetalinger hvis lån misligholdes. IMF skulle derfor ha holdt tilbake det innvilgede lånet på 18 milliarder. Istedenfor bestemte IMFs styre seg for å endre vedtektene og fortsatte sine utbetalinger til Ukraina.
Hvorfor øker Ukrainas statsgjeld?
Ifølge Trading Economics er Ukrainas statsgjeld visstnok steget med 30% fra april 2022 til mars 2023. Hvordan er det mulig? Ifølge ovennevnte NTB-melding fikk jo Ukraina to års utsettelse med renter og avdrag på en stor del av utenlandsgjelden. Forklaringen er trolig dels at ubetalte renter og avdrag blir lagt til det opprinnelige lånet, dels at rentene stiger. At gjelden skulle stige med så mye som 30 % på bare ett år, gir god mening til betegnelsen “gjeldsslaver”.
En tilsvarende utvikling finner sted i Egypt der myndighetene har tatt opp store lån for å finansiere gigantiske nasjonale prosjekter. Fra mars 2022 til august 2023 hevet den amerikanske sentralbanken styringsrenten 11 ganger, hvilket betyr at Egypts gjeld ble tredoblet på de ti årene fra 2013 til 2023, beretter Klassekampen 31.7.2023. Den norske avisen refererer til Financial Times som skriver at Egypt nå har begynt å selge statlige aksjer og eiendommer for å kunne innfri sine gjeldsforpliktelser. En slik låneordning oser av urettferdighet.
Jeg frykter for at også Ukraina befinner seg i en utsatt posisjon. Derfor synes det relevant å reise følgende spørsmål: Må Ukraina helt eller delvis betale for den bistanden landet mottar eller er all hjelp gratis?
Del fire i denne serien kommer i morgen.
Artiklene er merket med emneknaggen @Ukrainakorrupsjon.
