Støres krigsmilliarder kunne gitt enorme forbedringer hvis de ble brukt i Norge

På sitt besøk i Kiev ga Jonas Gahr Støre følgende løfte: «Regjeringen vil videreføre den ekstraordinære støtten til Ukraina neste år, og bidra med til sammen 85 milliarder kroner i militær og sivil støtte». Dette er en enorm bevilgning til en krig som 7 av 10 ukrainere ikke ønsker og som nesten ingen folk i Europa tror på. Det eneste det vil bidra til er mer lidelse og død. Vi har bedt KI-systemet Grok om å finne ut hva vi istedet kunne fått for 85 milliarder brukt i Norge. Svaret er knusende. For dette beløpet kunne vi ha fått enorme forbedringer på alle viktige sektorer i Norge. Det er dette stortingsvalget bør stå om: Krig og ødeleggelse eller fred og velstand?

Vi spurte:

Hei Grok. Jonas Gahr Støre vil gi 85 milliarder kroner til Ukraina neste år. Hvor mye kunne du fått til for disse pengene hvis de istedet ble brukt til skoler, sjukehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane?

Grok svarte:

Hei! For å vurdere hva 85 milliarder kroner kunne finansiert i Norge innen sektorer som skoler, sykehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane, må vi se på kostnader og prioriteringer i disse områdene. Jeg vil bryte det ned basert på tilgjengelige data og gi en oversikt over hva slags prosjekter eller tiltak som kunne vært finansiert. Merk at dette er estimater, da kostnader varierer avhengig av spesifikke prosjekter, regioner og effektivitet i bruk av midler. Jeg vil også være kritisk til hvordan pengene fordeles og vurdere realistiske alternativer.

1. Skoler

• Kostnader: Å bygge en ny barneskole (ca. 500 elever) koster typisk 200–400 millioner kroner, avhengig av størrelse, beliggenhet og fasiliteter. En videregående skole kan koste 500–800 millioner kroner.
• Hva kunne 85 milliarder finansiert?
  • Nybygg: Med 85 milliarder kunne man bygge omtrent 212–425 barneskoler eller 106–170 videregående skoler. Dette ville dekket modernisering eller utvidelse av skoler i store deler av landet.
  • Renovering og vedlikehold: Etterslep på vedlikehold av skoler i Norge er estimert til flere titalls milliarder. For eksempel kunne 10–20 milliarder gått til oppgradering av eksisterende skoler (ventilasjon, universell utforming, teknologi).
  • Lærere og utstyr: Lønn til lærere (ca. 600.000–800.000 kr/år per lærer) kunne finansiert ansettelse av 50.000–70.000 lærere i ett år, eller 10.000 lærere over 5–7 år, noe som ville styrket undervisningskvaliteten betydelig.
• Effekt: Økt kapasitet, bedre læringsmiljø og flere lærere kunne redusert klassestørrelser og forbedret tilbudet til elever, særlig i distriktene.

2. Sykehus

• Kostnader: Å bygge et nytt sykehus varierer enormt. For eksempel kostet det nye sykehuset i Østfold (Kalnes) ca. 9 milliarder kroner. Større prosjekter som nytt Rikshospital eller Haukeland kan koste 20–30 milliarder.
• Hva kunne 85 milliarder finansiert?
  • Nye sykehus: 3–5 moderne sykehus på nivå med Kalnes, eller 1–2 store regionsykehus.
  • Oppgraderinger: Etterslepet i sykehusinfrastruktur i Norge er betydelig. For eksempel kunne 20–30 milliarder gått til modernisering av utdaterte sykehusbygg (f.eks. Ullevål eller Ahus).
  • Personell og utstyr: Lønn til sykepleiere (ca. 500.000–700.000 kr/år) kunne finansiert 60.000–80.000 sykepleiere i ett år, eller 12.000–16.000 over 5 år. Alternativt kunne midlene gått til avansert medisinsk utstyr som MR-maskiner (10–20 millioner per maskin) eller intensivplasser (1–2 millioner per plass).
• Effekt: Flere sykehus, bedre utstyr og økt bemanning kunne redusert ventetider, forbedret behandlingstilbudet og styrket beredskapen.

3. Eldreomsorg

• Kostnader: Å bygge et nytt sykehjem (50–100 plasser) koster ca. 100–300 millioner kroner. Driftskostnader for eldreomsorg (inkludert lønn til ansatte) utgjør en betydelig del av kommunale budsjetter, med ca. 1–1,5 millioner kroner per sykehjemsplass per år.
• Hva kunne 85 milliarder finansiert?
  • Nye sykehjem: 283–850 nye sykehjem, avhengig av størrelse, noe som kunne gi 14.000–25.000 nye plasser.
  • Drift: 85 milliarder kunne finansiert driften av ca. 56.000–85.000 sykehjemsplasser i ett år, eller 11.000–17.000 plasser over 5 år.
  • Hjemmetjenester: Økt bemanning i hjemmetjenester (f.eks. 50.000–70.000 ansatte i ett år) eller investeringer i teknologi for å støtte eldre i eget hjem (f.eks. velferdsteknologi som sensorer eller alarmer, ca. 10.000–50.000 kr per enhet).
• Effekt: Bedre kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen kunne redusert ventelister, forbedret livskvaliteten for eldre og lettet presset på kommunene.

4. Landbruk

• Kostnader: Landbruksstøtte i Norge inkluderer direkte subsidier (ca. 15 milliarder årlig i statsbudsjettet), investeringsstøtte til bønder (f.eks. for nye fjøs, ca. 1–5 millioner per gård) og forskning/utvikling for bærekraftig jordbruk.
• Hva kunne 85 milliarder finansiert?
  • Subsidier: En dobling av det årlige landbruksbudsjettet i 5–6 år, noe som kunne styrket bøndenes inntekter og redusert gapet mellom jordbruksinntekter og andre sektorer.
  • Investeringer: Støtte til 17.000–85.000 gårdsprosjekter (f.eks. nye fjøs, maskiner eller overgang til økologisk drift).
  • Bærekraft: 10–20 milliarder kunne gått til klimatiltak i landbruket, som metanreduksjon, presisjonsjordbruk eller skogplanting for karbonlagring.
• Effekt: Økt støtte kunne sikret matproduksjon, styrket distriktsøkonomien og fremskyndet grønn omstilling i landbruket.

5. Jernbane

• Kostnader: Jernbaneprosjekter er svært kostbare. For eksempel koster InterCity-strekninger (f.eks. Oslo–Skien) 20–40 milliarder per strekning. Vedlikehold av eksisterende jernbane koster flere milliarder årlig (Norge har et etterslep på ca. 20–30 milliarder).
• Hva kunne 85 milliarder finansiert?
  • Nye strekninger: 2–4 InterCity-lignende prosjekter, som kunne forbedret togforbindelser mellom store byer eller til distriktene (f.eks. Oslo–Trondheim eller Bergen–Stavanger).
  • Vedlikehold: Full dekning av etterslepet på 20–30 milliarder, pluss oppgraderinger som elektrifisering, signalanlegg eller nye tog (et nytt togsett koster ca. 100–200 millioner).
  • Høyhastighetsbane: En høyhastighetsbane (f.eks. Oslo–Göteborg) er estimert til 100–150 milliarder, så 85 milliarder kunne dekket en betydelig del av et slikt prosjekt.
• Effekt: Bedre jernbaneinfrastruktur kunne redusert reisetid, økt kapasitet og støttet klimamål ved å få flere til å velge tog over bil eller fly.

Kritisk vurdering

• Prioriteringer: Å fordele 85 milliarder på disse sektorene ville krevd politiske valg. For eksempel ville en jevn fordeling (17 milliarder per sektor) gitt betydelige løft, men spredning av midler kunne redusert effekten sammenlignet med målrettede investeringer (f.eks. ett stort sykehus eller én jernbanestrekning).
• Effektivitet: Offentlige prosjekter i Norge har ofte høye kostnader pga. strenge reguleringer, høye lønninger og byråkrati. En kritisk vurdering av pengebruken ville være nødvendig for å unngå sløsing.
• Langsiktige vs. kortsiktige gevinster: Investering i skoler og sykehus gir langsiktige fordeler, mens eldreomsorg og landbruk kan gi raskere synlige resultater for sårbare grupper. Jernbaneprosjekter tar ofte flere år, men støtter klimamål.
• Ukraina-støtten: Norge har forpliktet seg til å støtte Ukraina gjennom Nansen-programmet, som inkluderer både militær og sivil støtte (f.eks. til ukrainske skoler og sykehus). Kritikere kan hevde at støtten til Ukraina også indirekte styrker europeisk sikkerhet, som igjen gagner Norge. Samtidig kan noen mene at innenlandske behov, som eldreomsorg eller infrastruktur, burde prioriteres høyere, spesielt hvis offentlige budsjetter strammes inn.

Eksempel på fordeling hvis 85 milliarder ble fordelt likt:

• Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42–85 nye barneskoler eller lønn til 20.000–28.000 lærere i ett år.
• Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1–2 mindre sykehus eller 12.000–17.000 sykepleiere i ett år.
• Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56–170 sykehjem eller drift av 11.000–17.000 plasser i ett år.
• Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400–17.000 gårdsprosjekter eller doblet årlig landbruksstøtte i 1 år.
• Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.

Konklusjon

Med 85 milliarder kroner kunne Norge gjort betydelige investeringer i skoler, sykehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane, med potensial til å bygge hundrevis av skoler og sykehjem, ansette titusenvis av lærere og sykepleiere, støtte tusenvis av bønder og modernisere jernbanen. Valget mellom å støtte Ukraina og å investere innenlands er komplekst og avhenger av politiske prioriteringer, sikkerhetspolitiske hensyn og langsiktige mål.

Ukrainsk støtte til krigsinnsatsen kollapser – 69% vil ha slutt på krigen

Sterk motstand i Europa mot å sende soldater til Ukraina

Kommentar: Valget er enkelt

Denne beregninga viser hvor mye det norske folket taper på Jonas Gahr Støres høyreekstreme krigspolitikk. Denne krigen er tapt. Ukrainerne ønsker fred nå og Norge har masse oppgaver vi trenger å løse her hjemme. Dette er også klassekamp, kamp for distrikts-Norge og kamp for nåværende og framtidige generasjoner.

Vi driver ikke propaganda for noe parti, men det er nokså opplagt at de som ønsker fred og velstand fram for krig og ødeleggelse bør sørge for at Jonas Gahr Støre ikke får makt til å gjennomføre denne politikken.