oss 150 kroner!
Dette er 225. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
24. juli
Oppsiktsvekkende og overraskende fra Tulsi Gabbard:
Russland/Putin ‘blandet seg inn’ i valget i USA i 2016 på en måte som var stikk i strid med det som har blitt påstått. De holdt tilbake kompromitterende opplysninger om Hillary Clinton fordi de antok at hun ville vinne, for så å bruke materialet mot Clinton etter at hun ble president, for slik å svekke tilliten til USAs politiske systen. (Skjønt, er det egentlig riktig å si at det å holde tilbake opplysninger er å blande seg inn?)
Dette altså ifølge Tulsi Gabbard, som er Trumps etterretningssjef, mens hun opprettholder anklagen mot Barrack Obama. Det var som kjent Trump som vant i 2016 og som ble innsatt som president i januar 2017.
Seinere samme dag:
Hvorfor bør nordmenn kritisere andre land når det er så mye å kritisere Norge for?
Seinere samme dag:
«Støre antyder folkemord i Gaza»
Hvorfor bruker norske politikere måneder og år på å forstå det andre forstår umiddelbart? Det er ikke sikkert det skyldes mangel på intelligens. Det skyldes snarere mangel på mot og integritet til å gjøre det som er riktig og si det som er sant.
Norge bør bryte de diplomatiske forbindelsene med Israel og Oljefondet bør trekke seg helt ut av Israel. Når tør Jonas Gahr Støre å si det? Når han endelig har sagt A bør han også si B.
Seinere samme dag:
«I oktober 2022 trodde 88 prosent at Ukraina ville bli et blomstrende EU-land innen ti år».
https://kiis.com.ua/?lang=eng&cat=reports&id=1540&page=1
Jeg tviler ikke på at målingen er riktig, når man tar i betraktning hvor massiv den pro-ukrainske propagandaen var i 2022.
Helge Lurås:
«Hadde det vært en interesse i å drive kritisk journalistikk, ville det vært mye å ta tak i. Og det inkluderer ikke bare korrupsjon, unntakstilstanden som gjør at Zelenskyj sitter som president på ubestemt tid, press mot medier, lovgivning mot russisk språk, at Kyiv motarbeidet Minsk-prosessene opp til 2022, og rehabiliteringen av nazi-sympatisører fra krigens dager for å nevne noe.
Siden vi i Vesten i praksis har knyttet vår skjebne til ukrainernes og driver en dårlig skjult stedfortrederkrig mot Russland, kan man forstå at vi også lever i en journalistisk- og politisk unntakstilstand. Alt handler om å styrke egen befolknings moral og tro på seier.
Men problemet med en slik situasjon der sannheten ikke er ønsket, er at man heller ikke har et godt beslutningsgrunnlag. For den propagandaen vi selv skaper, når helt til topps i våre egne beslutningssystemer. Det får folk som oberstløytnant Palle Ydstebø til å tro at Ukraina er sterkere enn de er. Og kan det overbevise en forsker på Forsvarets høyskole, kan det overbevise de fleste».
25. juli
Prøver Rasmus Hansson og Miljøpartiet De Grønne – MDG å karre seg over sperregrensen ved hjelp av russofobi?
Hanssons populistiske utspill der han går inn for å fjerne statsstøtte til russisk-ortodokse kirker i Norge tyder på det. Støtten til Det mosaiske trossamfunn i Norge, som representerer Israel, vil han imidlertid beholde, i likhet med støtte til andre trossamfunn.
Bør trossamfunn få statsstøtte i det hele tatt? Det er et annet spørsmål.
Seinere samme dag:
Norske politikere har ofte sagt at de ønsker en FN-styrt verdensorden. Men hva gjør regjeringen når FN omsider varsler om «målrettede bortføringer, forsvinninger og kjønnsbasert vold mot kvinner og jenter, særlig fra det alawittiske samfunnet» i Syria? Da er de tause som graven, den samme regjeringen som stadig refser russiske og georgiske myndigheter, bare for å nevne de to mest aktuelle nå, samt til en viss grad Israel.
Syrere i Norge har i ca et halvt år kommet med desperate rop om hjelp til norske medier og myndigheter fordi syrere i Syria blir utsatt for terror og død som følge av en politikk Regjeringen, Stortinget og norske medier støtter og har støttet siden 2011. Det at de er skyldige er naturligvis årsaken til at de ikke vil ha oppmerksomhet om saken.
Her er den tredje podcasten Terje Alnes og jeg har gjort om situasjonen i Syria etter at Al Qaeda overtok Syria i desember og den andre med norsk-syriske Rita Koefoed Khairbek.
«Sammen med andre syrere har hun demonstrert og holdt appeller foran Stortinget flere ganger siden rapportene om det nye regimets angrep på landets minoriteter ble kjent.
Dessverre viser ikke norske politikere, og heller ikke norske medier, interesse for de alarmerende rapportene fra Syria (…) Espen Barth Eide var en av de første vestlige politikerne som reiste til presidentpalasset i Damaskus for å hilse på den nye statslederen – terroristen Abu Mohammad al-Julan, som i en årrekke har vært aktiv i både IS og Al-Qaida».
– Terje Alnes.
