oss 150 kroner!
Hvis et EU-direktiv eller en EU-forordning innlemmes i norsk lov blir håndhevinga av en slik lov styrt fra Brussel (ESA eller EFTA-domstolen), og den loven kan ikke omgjøres. Dette kan være et direktiv eller en forordning. Begge kalles «rettsakt» på juridisk. (Forordninger er verre fordi de skal gjennomføres bokstavelig, mens direktiver i noen grad kan tilpasses.)
Derfor: Hvis en EU-rettsakt noen ganger skulle inneholde en del fornuftig, bruker man likevel EØS-avtalens reservasjonsrett («vetoretten») og avviser rettsakten. Men man kan kopiere de bra delene av den, og i stedet lage en tilsvarende norsk lov om dette.
Fordi:
- Da ligger håndhevinga av den utelukkende hos norske myndigheter.
- Da kan loven endres eller oppheves seinere hvis det trengs. Av Stortinget.
Disse to poengene er fraværende i EØS-debatten.
Dessverre også blant EØS-motstanderne og partiene deres! Og Nei til EU.
Erklærte ut-av-EØS-partier som Rødt, SV og Sp har ikke skjønt dette, og stemmer derfor nå og da for å innlemme rettsakter fra EU fordi de ansees som «lite problematiske» eller til og med «bra».
De bør stemme mot alle.
