oss 150 kroner!
Mer enn noe annet har toppmøtet mellom Donald Trump i Alaska bevist hvor totalt irrelevant og betydningsløst Europa er. De europeiske ledere sutrer og klager over at de ikke fikk sitte ved forhandlingsbordet i Anchorage. Men de hadde ikke noe der å gjøre. De er uten betydning. Og det samme gjaldt komikeren som ble politiker, Vladimir Zelensky. Han har utspilt sin rolle og det er ingenting Macron, Merz og Starmer kan gjøre med det.
Toppmøtet i Alaska handlet ikke bare om Donald Trumps forfengelighet eller Vladimir Putins kynisme. Det handlet om Europas fravær. Da Ukrainas skjebne ble diskutert i Anchorage, var ikke Europa med i rommet. Kontinentet som belærer verden om regler og suverenitet hadde ingen plass ved bordet der dets egen sikkerhet ble diskutert. Dette fraværet er det mest sanne portrettet av Europas tilbakegang.
Den nederlandske kommentatoren Niels Groeneveld skrev på X:
Europeerne trøster seg fortsatt med illusjoner. De snakker om «strategisk autonomi». De kverner ut kommunikeer om verdier og enhet. De gjentar mantraet om at EU er en global aktør. Men ingenting av dette var synlig i Alaska. Det som var synlig var virkeligheten: at i en kamp om hard makt teller Europa lite. Det bruker penger, det donerer, det bekymrer seg, men det avskrekker ikke. Det reagerer, men det former ikke. Det er til stede på balansen, fraværende i forhandlinger.
Denne irrelevansen er ikke påtvunget utenfra. Den er selvpåført. Europa har i flere tiår foretrukket å outsource forsvaret sitt, først til NATO som en abstraksjon, deretter i praksis til Washington. Illusjonen var bare bærekraftig så lenge USA forble forpliktet til å garantere Europas sikkerhet. Men Trump rev vekk sløret. Han har ingen interesse av å skjule Europas avhengighet. Han sier åpent at Ukraina er engangsbruk, at NATOs garantier er forhandlingsbare, at Europas sikkerhet ikke er USAs problem. Toppmøtet i Alaska gjorde det ganske enkelt offisielt: hvis du ikke kan forsvare deg selv, vil du ikke engang bli invitert til å forsvare din fremtid.
Europas sjøldestruksjon
Det er naturligvis ikke bare militært at Europa har ødelagt seg sjøl. Kontinentets suicidale tendenser viser seg like mye i den såkalte «klimapolitikken», i energipolitikken, industripolitikken og innvandringspolitikken.
Europa er blitt et kontinent som ikke kan ta vare på seg sjøl, som ikke kan skaffe sin egen energi, som ikke kan produsere sine egne varer og som ikke en gang er i stand til å sikre en tilstrekkelig arbeidsfør befolkning.
Thomas Fazi har drøftet dette i artikkelen:
Der avslutter han slik:
I denne sammenhengen er Europas handlinger ikke bare feilaktige; de er symptomatiske for en dypere dysfunksjon i kjernen av selve EU-prosjektet. Militariseringen av samfunnet, erosjonen av demokratiske normer, konsolideringen av teknokratisk makt og undertrykkelsen av dissens er ikke midlertidige krigstidstiltak – de er konturene av et nytt politisk paradigme, et paradigme født av frykt, avhengighet og institusjonell treghet. Innhyllet i sikkerhets- og verdispråk forsvarer ikke Europas ledere kontinentet – de forankrer dets underordning, både under Washingtons falmende hegemoni og under sine egne sviktende regimer.
Og Groeneveld avslutter sin kommentar:
Tragedien er ikke at Trump ekskluderte Europa i Alaska. Tragedien er at Europa ikke hadde noe å bruke til å tvinge det inn i Alaska. Kontinentet som skryter av sine verdier har blitt en forbruker av sikkerhet, ikke en produsent. Inntil det endrer seg, vil det ikke sitte ved bordet. Det vil forbli på menyen.
