Etikkråd uten etikk, politikere uten ryggrad

0
Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg tviholder på investeringene i Israel.

Oljefondets etikkrådsleder er styreleder i selskap som hadde aktivitet i Israel. Etikkrådet er blitt Oljefondets hvilepute. Mens Oljefodet er storinvestor i et Israel som bedriver folkemord viser Etikkrådet at de ikke er oppgaven voksen.

Rødts Mímir Kristjánsson skriver på Facebook:

Altså, dette etikkrådet til Oljefondet.

* Ingen av de fem medlemmene er etikere.

* Tre av fem medlemmer, altså flertallet, har næringslivsbakgrunn.

* Lederen er styreleder eller styremedlem i tre selskaper som Oljefondet selv investerer i.

* Selskapene han er involvert i har fram til nylig selv hatt virksomhet i Israel (og de selger fremdeles til det israelske markedet).

Er det virkelig så fjernt å se for seg at når man skal ha et etikkråd som passer på et investeringsfond, så bør det befolkes av folk som har juridisk, etisk, økologisk, utenrikspolitisk og menneskerettslig spisskompetanse?

(Ja, to av medlemmene i rådet har slik kompetanse, men et flertall har altså først og fremst bakgrunn fra butikk og ikke fra etikk.)

Hvorfor trenger de helproffe oljefond-forvalterne enda flere næringslivsfolk til å hjelpe dem med etikken? Er virkelig juridisk direktør i Equinor og tidligere konserndirektør i Hydro de rette til å hjelpe andre med etiske vurderinger?

Og er det for mye å forlange at for å sitte i Oljefondets etikkråd, så kan du ikke være styremedlem eller styreleder i selskaper som Oljefondet selv investerer i? Hvordan skal du kunne skille etikk fra butikk når du selv er styreleder i butikken?

Leder i Etikkrådet Svein Richard Brandtzæg er styreleder i ett selskap og styremedlem i to selskaper hvor oljefondet hadde investeringer ved årsskiftet.

* Dormakaba Holding AG, Sveits. Oljefondets investering: 573 millioner kroner, 1,7 prosent eierandel.

* Mondi PLC, Sveits. Investert: 1,7 milliarder kroner, 2,4 prosent.

* Rotork PLC, Storbritannia. Investert: 909 millioner kroner, 2,4 prosent.

– Etikkrådet er informert om dette, og informasjonen er også oppgitt på våre internettsider, skriver Brandtzæg i en melding til NTB.

Han forklarer at Dormakaba lager låser, døråpnere og tilgangssystemer. Rotork lager aktuatorer til ventiler for prosessanlegg, vannkraft og olje og gass, mens Mondi lager papp- og papiremballasje.

Brandtzæg sier at Dormakaba tidligere har hatt aktivitet i Israel, men at dette ble avviklet nylig. I fjor omsatte selskapet for 6,3 millioner kroner i Israel.

– Alle selskapene driver global business, men har ikke produksjon eller egne salgskontorer i Israel etter det jeg kjenner til, skriver han.

– Likevel, vi selger fortsatt til Israel gjennom tredjepartsdistributører, skriver han.

Aftenposten: Oljefondet har investert i flere eiere av svartelistede selskaper

Oljefondet har investert i eiere av selskaper de allerede har svartelistet.

Oljefondet kastet ut israelsk selskap i mai. Samtidig hadde de kjøpt seg opp i selskapets eiere.

Oljefondet eide i fjor aksjer for over 170 millioner kroner i et selskap som driver med vedlikehold av israelske kampfly, skriver Aftenposten.

Oljefondet kjøpte seg inn i selskapet i 2023, og siden krigen på Gazastripen startet har selskapet hatt en kraftig vekst.

Ledelsen i Oljefondet vil ikke kommentere saken.

Aftenposten skrev mandag kveld at oljefondet, eller Statens pensjonsfond, har investert i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines.

Ved utgangen av 2023 eide oljefondet 1,28 prosent av aksjene, ifølge fondets egen oversikt, mens eierskapet var steget til 2,09 prosent ett år senere.

Det israelske selskapet vedlikeholder motorene på F-15- og F-16-kampfly og Apache-kamphelikoptre på oppdrag for det israelske forsvarsdepartementet, ifølge Aftenposten.

Ifølge avisa opplyser Bet Shemesh Engines Holdings selv i sine rapporter at det har hatt vekst blant annet på grunn av økt aktivitet i forbindelse med Gaza-krigen.

Støre: – Kommer ikke til å trekke Oljefondet ut av Israel

Statsministeren mener Oljefondet skal ha de strengeste retningslinjene i verden, men utelukker å trekke seg helt ut av Israel, skriver TV2.

Regjeringen har gitt Norges Bank og Etikkrådet drøyt to uker på å undersøke om investeringene bryter med retningslinjene til fondet. 

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er likevel krystallklar når TV 2 spør om det er aktuelt å selge seg helt ut av landet: 

– Vi kommer ikke til å trekke oljefondet ut av Israel, sier han. 

Støre understreker likevel at det er viktig at retningslinjene til fondet følges. 

De slår blant annet fast at Oljefondet (eller Statens pensjonsfond utland, som det egentlig heter), ikke skal investere i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten. 

– Vi skal ikke bidra til folkerettsbrudd eller den ulovlige okkupasjonen. Hvis vi sikrer det, da kan Oljefondet være i Israel, sier statsministeren. 

Statsministeren mener altså at vi kan investere tungt i et land som begår folkemord uten å støtte folkemord. Da har han i alle fall gitt en grei avklaring av hva Arbeiderpartiet mener med etikk og moral. Det minner oss om det gamle ordtaket: Det kreves streng moral for å selge strikk i metervis.

Det var investeringene i Bet Shemesh Engines, som blant annet utfører vedlikehold på israelske jagerfly som blir brukt i bombingen av Gazastripen, som førte til at investeringene fikk stor oppmerksomhet i mediene. 

FriFagbevegelse omtalte investeringene allerede i begynnelsen av juli. Aftenposten omtalte de samme investeringene denne uken.

I ettertid har det også blitt kjent at Oljefondet har investert i selskaper som leverer våpen til det israelske forsvaret, ifølge E24. 

Hva skal man med et Etikkråd som ikke har etikk? Etter dette vil ingen anbefaling eller godkjenning fra Etikkrådet ha noen etisk betydning. Rådet kan like gjerne legges ned.

FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese skrev til Oljefondet i mai i år at fondet og etikkrådet allerede burde ha hindret slike investeringer. Så de kan ikke si at de ikke visste.

Markant økning av Oljefondets investeringer i Israel

Oljefondet har investert 22 milliarder kroner i 65 selskaper i Israel. Investeringene tok seg voldsomt opp i fjor ifølge fondet sjøl.

Oljefondet har 16-doblet investeringene våre i Israel siden 2004. Det vi ser nå, er bare toppen av isfjellet.

En av de største investeringen til Oljefondet i Israel er i Bank Hapoalim BM. Denne banken står allerede på lista over firmaer som bidrar til folkemordet:

UN Settlements List Companies (13 companies): Bezeq Israeli Telecommunications Corp Ltd., Motorola Solutions Inc., Bank Hapoalim BM, Booking Holdings, Airbnb, Bank Leumi Le-Israel BM, First International Bank of Israel, Expedia Group, eDreams ODEIGEO SA, Israel Discount Bank, Mizrahi Tefahot Bank, Alstom SA, Rami Levi Chain Stores Hashikma Marketing.

Forrige artikkelDet finnes en annen vei for norsk landbruk!
Neste artikkelHvordan nazistiske kollaboratører feires i krigstid i Ukraina
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).