oss 150 kroner!
I forbindelse med Arendalsuka hadde Agder Bondelag medlemsmøte, med Klimatiltak og metanhemmere på dagsorden. Der fikk medlemmene høre om bakgrunnen for landbrukets klimaavtale.
Gimming sa dette i møtet ifølge Bondebladet : Riksrevisjonen har konkludert med at vi ikke kommer til å nå målet om å kutte fem millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 og begrunner det med at landbruket har fått for få intensiver for endring, som i praksis betyr avgifter.
(Fra Bondebladet: https://www.bondebladet.no/alvorlig-bekymret-over-motstanden-mot-metanhemmere/s/5-150-124118 )
Og da haster det med å innføre tiltak som monner, og her kommer metanhemmer inn i bildet. Gimming informerte videre at det under årets jordbruksforhandlinger ble enighet om å innføre krav om metanreduserende fôr i melkeproduksjon fra 2027.
Utfordringen er at motstanden har vist seg å være stor, både blant forbrukere og blant bønder.
Dette har vi skrevet mye om her på steigan.no. Tine valgte å droppe salget av sin Klimamelk og blander melka fra kyr som får Bovaer i all sin melk. Dette har resultert i en boikottkampanje mot Tine. Bøndene er også på banen, noen går over til økologisk melkeproduksjon og leverer til andre meierier. Dette er sjølsagt ikke enkelt og noen steder i landet er det helt umulig å få levert økologisk melk, sjøl om det er mangel på slik melk. Dette har vi skrevet om her:
Dette har sjølsagt resultert i stor vekst for Rørosmeieriet som er en av meieriene som ikke bruker Bovaer i sin melk.
(Bilde fra et oppslag i Avisa Fjell-Ljom i juli https://www.fjell-ljom.no/mat-metanhemmere-nyheter/vi-opplever-en-voldsom-vekst/279692 )
Bjørn Gimming sa videre på møtet:
Jeg er betenkt over kampanjen mot dette tiltaket, egentlig gjør vi oss selv en voldsom bjørnetjeneste. Vi mislykkes med klimaavtalen om vi ikke kan ta dette effektive middelet i bruk. Og selv om kritikken av metanhemmer skulle vinne, blir ikke våre forpliktelser borte.
Det eneste bondelagslederen ser av negative konsekvenser ved bruken av Bovaer er dette:
Den eneste negative siden jeg kan se, er kostnaden.
Det kom sjølsagt mange spørsmål og reaksjoner fra medlemmene og bondelagslederen svarte på disse. Han uttrykte alvorlig bekymring over de kreftene som vil pulverisere tiltaket, mente at mange mente mye uten å vite hva dette egentlig handlet om.
Han sa til de medlemmene som var til stede dette:
Dere har en kjempejobb foran dere, det er stor skepsis blant bøndene. Og dere har kort tid på å få dem til å føle seg trygge.
Dette blir nok ikke lett framover, det er mange bønder og forbrukere som både veit mye og mener at i slike tilfaller bør «føre var» prinsippet gjelde.
Gimming viste til forskning uten å vise til at dette var forskning gjort at krefter med interesse i produktet. Han snakket sjølsagt om falske kontoer på SoMe som kom med falsk informasjon og sa at Bondelaget skal framover komme med mer informasjon til sine medlemmer om metanhemmere.
Til våren skal vi være på en helt annen plass. I høringssvar fra bondelagene oppfatter vi ikke motstand mot dette tiltaket, men flertallet ønsker at det ikke innføres før etter 2030. For oss er det hastverket som er utfordrende, men dette er vår mulighet til å bokføre et klimakutt som vi blir målt på, sier han.
Det var stort engasjement blant medlemmene og flere mente at dette «klimatiltaket» ikke var noe å gå for, og var bekymret som restprodukter i melk og kjøtt. Noen mente at skogen burde med i klimaregnskapet, noe som ville redusere landets totale utslipp.
Jeg ønsker mer dokumentasjon på reststoffer og de reelle effektene av stoffet. Tine reklamerer med at vi produserer verdens reineste melk, det vil jeg fortsette med i 2028, sier en melkebonde i salen.
I Sverige har en jo regnet på dette og kommet fram til at landet kommer ut i 0 i dag og dermed har oppnådd målene.
Men nå er det slik at hver gård skal ha siitt klimaregsnkap og klimakalkulatoren viser det enklet bruks forbedringspotensiale og kutt og det er dette bøndene blir målt på.
Ellers trakk Gimming fram det arbeidet Geno (et avlsselskap) gjør med å se på variasjonen på metanproduksjonen hos kyr, mener at på sikt vil man kunne avle fram dyr som vil slippe ut mindre metan.
https://www.bondebladet.no/alvorlig-bekymret-over-motstanden-mot-metanhemmere/s/5-150-124118
Som vi tidligere har skrevet om her på steigan.no er det rester av Bovaer i melka:
Bovaer etterlater 3-nitrooksypropionsyre i melken din.
European Food Authority, EFSA, har påvist 3-nitrooksypropionsyre i melk:
En «lav konsentrasjon» av NOPA ble påvist i kumelk i henhold til reststudier gjennomgått av EFSA (avsnitt 3.2.2). Du kan se dokumentasjonen på dette her: https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.2903/j.efsa.2021.6905
I samme avsnitt kan du også se at EFSA fant «uventet store forskjeller i NOPA-konsentrasjon mellom morgen- og ettermiddagsmelking».
Reuters, for de fleste kjent som et nyhetsbyrå, har også vært på saken. Reuters bekrefter at 3-nitrooksypropionsyre er i melken din.
