oss 150 kroner!
I boka “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming” (2023) skriver Jan-Eilert Askerøi om korrupsjonen i Ukraina og om Vestens rolle. I siste kapittel omtales “Ukraina, Vesten og pengene. Noen strøtanker”. Kapittelet omfatter sju deler. Første del gjelder problemene med kontroll av pengebruken. Neste del dreier seg eksplisitt om korrupsjonen. I forståelse med forfatteren vil vi publisere disse avsnittene som en artikkelserie i sju deler merket emneknaggen @Ukrainakorrupsjon. Red.
Del 1 – Kontroll av pengebruken
Norge
Den norske regjeringens pressemelding av 16.2.2023 lanserer et program på 75 milliarder kroner over 5 år til Ukraina, se Prop. 44S (2022-2023). Finansministeren bemerker at “Norge legger stor vekt på å sikre kontroll og etterrettelighet. Derfor skal støtten som hovedregel kanaliseres gjennom etablerte organisasjoner med dokumentert leveringsevne, god kapasitet og gode kontroll-systemer”. Hvordan dette løftet skal gjennomføres i praksis, omtales ikke i denne pressemeldingen. Men Riksrevisjonen er blitt overkjørt. “For å sikre at bistanden blir treffsikker og effektiv” flytter regjeringen nå forvaltningen av den sivile og humanitære delen av støtten (det vil si 7,5 milliarder per år) til NORAD. Dette opplyser direktoratet i sin pressemelding av 9.6.2023.
Dette kan vise seg å bli en lite misunnelsesverdig oppgave. Men hvem skal kontrollere våpenhjelpen? Herom tier kildene. Hvordan kan man være sikker på at våpnene kommer frem til rette vedkommende? Et annet spørsmål gjelder klaseammunisjon. Statssekretæren i UD “understreker at Norge ikke kommer til å donere eller finansiere klasevåpen” (Klassekampen 10.7.2023). Men så spør organisasjonen Stopp Nato “om norske myndigheter har stilt som vilkår at utskytningsenhetene for MLRS 270 donert til Ukraina, ikke skal benytte klaseammunisjon?” (Klassekampen 25.5.2023 og 12.7.2023). Svaret uteblir. Årsaken er trolig at et slikt vilkår hverken er stilt eller kan stilles.
Jeg frykter at kontroll vil bli så godt som umulig. Det skulle være nok å minne om professor Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier. Han skrev et innlegg i Aftenposten 20.6.2023. Utgangspunktet hans er den brede enighet på Stortinget om at Forsvaret skal rustes opp. Men, sier Hilde, nå innrømmer vår forsvarsminister at “vi sliter med styringen” og Riksrevisjonen kritiserer Forsvaret for manglende oversikt og uklare ansvarsforhold. En nylig FFI-analyse, tilføyer Hilde, antar at “Forsvaret ikke vil fungere godt nok […] i krig”. Derfor konkluderer professoren med at “det på kort sikt ikke er lurt å spytte masse penger inn i en etat preget av dårlig styring”. Anvendes dette synspunktet på vår hjelp til Ukraina, et land i full krig, mistenker man kontrollen for å måtte bli mangelfull.
Hva med EU?
Den norske regjerings pressemelding sier ikke noe om at EU anvender en felles kontrollmekanisme for de nasjonale bidragene. Kontrollen med pengebruken synes å være overlatt til hvert enkelt giverland. Kunne ikke mediene skrive mer om dette?
USA og Afghanistan
Først om USAs kontroll av pengebruken under krigen i Afghanistan. Den gang hadde USA en ‘Special Inspector General for Afghanistan Reconstruction’ (SIGAR) med 210 ansatte. Lederen ble oppnevnt av presidenten og rapporterte til Kongressen. Kontoret hadde vide fullmakter og skulle ikke bare overvåke effektiviteten av den militære og sivile innsatsen. SIGAR skulle også undersøke svindel, tyveri, korrupsjon, bestikkelser, sløsing og misbruk av skattebetalernes midler. I krigens ti siste år ble kontoret ledet av John Sopko. Han fant svinn på titalls milliarder dollar i den amerikansk bistanden til Afghanistan og skrev rapporter som kritiserte USAs politikk.
Ifølge en NTB-melding gjengitt i Aftenposten 3.8.2021 ble han spurt om hvorfor USA ikke kunne vise til bedre resultater etter den 20 år lange krigen som hadde kostet minst 47.000 afghanere livet. Sopko svarte: Det skyldes først og fremst amerikansk hovmot og uærlighet. Hovmotet besto i troen på at Afghanistan kunne forvandles til et USA i miniatyr. Uærligheten viste seg i at alle generaler, ambassadører og tjenestemenn mot bedre vitende hele tiden påsto at løsningen var rett rundt hjørnet. Men trestjernersgeneralen Douglas Lute innrømmet i etterkant at “vi manglet en fundamental forståelse av Afghanistan […] og hadde ikke den ringeste anelse om hva vi holdt på med”. (Klassekampen 26.4.2021 sitert fra Washington Post).
USA og Ukraina
På denne bakgrunn gjør flere amerikanere seg tanker om USAs engasjement i Ukraina. Den republikanske senator Josh Hawley sa på Fox News: «Milliarder på milliarder av amerikanske dollar strømmer inn i et krigsherjet land uten noe seriøst tilsyn.» Derfor fremmet han i mars 2023 et forslag i Senatet om å opprette et nytt SIGAR-kontor for Ukraina.
Forslaget ble støttet av Sopko: «Du er nødt til å få avslørt korrupte elementer ikke bare i den ukrainske regjeringen, men også hos amerikanske, statlige entreprenører eller andre tredjepartskontraktører som prøver å stjele pengene. Det er så mye penger som går inn, at det er vanskelig å holde styr på dem».Likevel ble forslaget nedstemt 28.3.2023 med 68 mot 26 stemmer (Anti-War 28.3.2023, Dave DeCamp).
I en artikkel i Wall Street Journal 13.6.2022 med tittelen ´With Billions Going to Ukraine, Officials Warn of Potential for Fraud and Waste´ skriver Warren Strobel og Gordon Lubold: «Det er virkelig sjokkerende at folk ikke vil bruke det vi lærte av feilene i Afghanistan, på Ukraina”.
Del to i denne serien kommer i morgen.
Artiklene er merket med emneknaggen @Ukrainakorrupsjon.
