Ny sti i skogen

Å endre tenkemåte og dermed forbedre vår praksis, er som å lage en ny sti i skogen. Først må vi bestemme hvor den nye stien skal gå, og så må vi slutte å tråkke i den gamle. Vi må la den gamle gro igjen. Den nye stien er å åpne for nye perspektiver og utfordre gamle dogmer. Vi må rett og slett rydde vekk begreper og modeller som åpenbart hindrer ny kunnskap. Dette er ikke lett, men helt nødvendig.

Hva er høyre, og hva er venstre? Hva er en sosialist, eller kommunist? Eller en konservativ, eller liberal? Slike ord, bilder og symboler som tilhører dem stammer fra en tid langt, langt tilbake. Slike begreper i form av ord og mentale modeller, stenger oss inne i stereotyper som tilhører fortid, ikke framtid. Enten må de fylles med nytt konkret innhold eller de må erstattes av nye. Den virkelig verden i dag er mer kompleks og sammensatt en den var. Endringstakten er ikke bare raskere, den er dramatisk mye raskere. Begrepene vi bruker i politisk diskusjon er skapt i en helt annen tid. For eksempel begrepene høyre- og venstresiden stammer tilbake til den franske stenderforsamlingen 1789.  De som var kongetro satt til høyre for presidentstolen (la droite) og de radikale satt til venstre. Dette ble arvet i Norge gjennom partinavnene Høyre og Venstre. Å observere politisk debatt (NRK, CNN, BBC…) er som et teaterstykke av Ibsen, «Den politiske kannestøper» (etter også Ludwig Holberg). Man slår hverandre i hodet med begreper uten mening, totalt frikobla fra kunnskap.

Det er ikke underholdende, men bare flaut.

«Oppgjør» med Marxismen?

Kunnskap er mentale modeller som forsøker å forstå og forklare den virkelig verden og – for å forbedre den.  Når vi skal tråkke opp en ny sti, er det i begynnelsen – kronglete. Det var så mye lettere å gå den gamle. Når noen krever at jeg som gammel marxist skal ta et «oppgjør» med marxismen er dette nettopp å tråkke en gammel dogmatisk sti. «Oppgjør» er noe religiøst. Forskning og kunnskapsbasert dialog derimot er den nye, men «vanskelige» stien. Marx understreket at han absolutt ikke var «Marxist», men sammen med Hegel, Feuerbach og mange andre – en systemtenker av sin tid. Det handlet om å utvikle teorier om verden som kunne forklare skjulte sammenhenger. Karl Marx` (1818-1883) store prosjekt var å forstå den historiske og materielle framveksten av kapitalismen som system, og hvorfor dette økonomiske systemet står i direkte motsetning til idealene fra den franske revolusjonen (frihet, likhet, broderskap) og den amerikanske revolusjonen (demokrati). 

Systemtenkning består av et dynamisk forhold mellom å forstå virkelig verden som systemer på den ene siden, og vår tenkning (som også et system) om virkelig verden på den annen. Vi kan bruke begrepene tenkebevissthet og tenkemodenhet. Å forstå den virkelige verden som system handler om å avdekke gjensidig avhengige sammenhenger vi ikke kan se med det blotte øyet. Det vi kan se, er hendelser og ting. Når de beveger seg, aner vi relasjoner – årsak-virkninger men under der igjen ligger skjulte strukturer. Slike skjulte strukturer oppdages ikke ved å se på enkelthendelser, men ved å studere deres dynamiske bevegelser over tid. Dette er den ene siden ved systemtenkning. Den andre siden er tenkning. Det vil si – hvordan vår hjerne bygger mentale modeller. Her er det gjort store vitenskapelige gjennombrudd de siste tiårene. Dr. Derek Cabrera ved Cornell University[1] oppdaget hjernens grunnfunksjoner som han ga navnet DSRP. DSRP er teorien om hvordan hjernen vår ordner informasjon.

• D står for distinksjon – vi ser hva ting eller ideer er ved å skille dem fra hva de ikke er.
• S står for system, vi kan dele ting eller ideer opp i mindre deler (zoome inn) eller se dem som del av noe større (zoome ut).
• R står for relasjon, observere aksjon-reaksjon sammenhenger.
• Og sist P står for perspektiv. Vi kan se ting eller ideer ut fra ulike synsvinkler.
  
  Cabreras forskning viser også at folk flest i liten grad bruker disse medfødte funksjonene. (For eksempel ta ulike perspektiver). Men med øvelse, kan alle raskt bli bedre.

Forskning viser også hvordan vi mennesker har en evolusjonært arvet svakhet ved at vi trekker konklusjoner og lager fortellinger basert på liten kunnskap[2]. Selv fakta og data blir filtrert bort fordi de ikke stemmer med det bildet hjernen vår har av virkeligheten. Hjernen vår «tror ikke» og avviser informasjon som ikke «stemmer» med egne mentale modeller. Det er mye lettere å gå den gamle stien…

Frihet, likhet, broderskap og ekte demokrati.

Disse idealene kan bare realiseres med at vi våger å tråkke opp denne nye systemtenkerstien. Det starter med en erkjennelse, nemlig at ingen har «rett». Mentale modeller er bare mentale modeller. Teorier som forklarer virkelig verden må alltid bli utfordret. Som gammel «marxist» må jeg etterprøve og ha et granskende blikk på f.eks. Marx teori (I Kapitalen) om profittratens fallende tendens. Stemmer den? Eller må den utforskes videre?

Det vi må streve etter er:

• Samspill mellom forskningsfeltet og praksisfeltet. Evidensbasert kunnskap. Vi må «søke sannheten gjennom fakta».
  
  Grunnleggende respekt og tillit til arbeiderklassen, deres kunnskap og erfaringer. Det må skapes et vannskille mellom reaksjonær veldedighet (godhetstyranniet, synes synd på) på den ene siden og mobilisering av sterke lærende felleskap på den andre.
  
  Utforske mulighetene i ny teknologi. AI (kunstig intelligens), og en formidabel mengde med nye teknologier som gjør at vi kan jobbe mye mindre og løse mange av de store og små problemene i verden.

Som kulturpersonligheten Erik Bye formulerte det: «vi må be om kursen mot Landet Som Skal Bli». Han skrev det så vakkert: «Det finnes en melodi i et hvert menneske. Å fremelske den er å arbeide for kultur”.[3]

Denne oppgaven må ikke låses inn i fastlåste og utdaterte politiske dogmer, men handle om et lærende samspill mellom vanlige folk og forskning.

Bjarne Berg Wig

Daglig leder, Institute for Learning Organizations
Medlem av Tenketanken ALIOS (Akselerert Læring i Organisasjoner og Samfunn)

---

[1] https://www.cabreralab.science

[2] Se Daniel Kahnemann. Tenke fort og langsomt og https://en.wikipedia.org/wiki/Thinking,_Fast_and_Slow

[3] Asbjørn Bakke. Biografien om Erik By.

A New Path in the Forest

Changing the way we think—and thereby improving our practice—is like creating a new path in the forest: – First, we must decide where the new path should go, and then we must stop walking the old one. We need to let the old path grow over. The new path means opening up to new perspectives and challenging old dogmas. We must actively clear away concepts and models that clearly hinder new knowledge. This is not easy, but it is crucial.

What is “right,” and what is “left”? What is a socialist or a communist? A conservative or a liberal? These words, images, and symbols originate from a time long, long ago. As concepts and mental models, they trap us in stereotypes that belong to the past, not the future. They must either be filled with new, concrete content—or replaced entirely. The real world today is far more complex and dynamic than it used to be. The pace of change is not only faster; it is dramatically faster. The concepts we use in political debate were created in a completely different era. For instance, the left-right divide dates to the French National Assembly in 1789: those loyal to the king sat to the right of the president (la droite), and the radicals sat to the left. This legacy lives on in Norwegian party names like Høyre and Venstre. Watching political debate today (on NRK, CNN, BBC…) feels like a theatrical play by Henrik Ibsen—or perhaps Holberg’s Den Politiske Kannestøper. Politicians beat each other with words that have lost their meaning, totally disconnected from knowledge.
It’s not entertaining. It’s just embarrassing.

A Reckoning with Marxism?

Knowledge consists of mental models that attempt to understand and explain the real world—and to improve it. When we begin to tread a new path, it is often rough at first. It was so much easier to walk the old one! When someone demands that I, as a former Marxist, must “renounce” Marxism, they are insisting on walking an old, dogmatic trail. “Renunciation” is a religious concept. Scientific and knowledge-based dialogue, on the other hand, is the new—but more difficult—path. Karl Marx (1818–1883) himself emphasized that he was not a “Marxist.” Like Hegel, Feuerbach, and others, he was a systems thinker of his time. His goal was to develop theories about the world that could uncover hidden connections. Marx’s great project was to understand the historical and material development of capitalism as a system—and to show why this system stands in direct opposition to the ideals of the French Revolution (liberty, equality, fraternity) and the American Revolution (democracy).

Systems thinking consists of a dynamic relationship between two elements: understanding the real world as systems and understanding our thinking about those systems (which is itself a system). We might use the terms thinking awareness and thinking maturity. Understanding the world as a system means revealing interdependent relationships that we often cannot observe directly. We can see events and things, and when they move, we sense relationships—cause and effect—but beneath all that lie hidden structures. These structures cannot be discovered by observing single events, but by studying their dynamic patterns over time. The other side of systems thinking is about thinking how our brain builds mental models. In recent decades, major scientific breakthroughs have been made in this area. Dr. Derek Cabrera at Cornell University discovered the brain’s core functions and developed the DSRP theory—a model for how we structure knowledge.

• D stands for Distinction – we understand things by distinguishing them from what they are not.
• S is for System – we can break things down into parts (zoom in) or see them as part of something larger (zoom out).
• R is for Relationship – observing action-reaction connections.
• P stands for Perspective – we can view things from different angles or viewpoints.

Cabrera’s research shows that most people rarely use these innate functions (for example, adopting alternative perspectives). But with practice, anyone can improve.

Research also shows that humans have an evolutionary weakness: we jump to conclusions and construct stories based on very limited knowledge. Even facts and data are filtered out if they don’t match the mental image we already have of reality. Our brains “disbelieve” and reject information that contradicts our internal models. It’s much easier to walk the old path…

Freedom, Equality, Fraternity, and True Democracy

These ideals can only be realized if we dare to walk the new path of systems thinking. It starts with a recognition: no one is “right.” Mental models are just that—mental models not real world. Theories that explain the world must always be challenged. As an old “Marxist,” I must re-examine Marx’s theory (for example, in Capital) of the falling rate of profit.
– Does it hold true? Or does it need further exploration?

What we must strive for is:

• Interaction between research and practice – Evidence-based knowledge. We must “seek truth through facts.”
  
  
• Fundamental respect and trust in the working class, their knowledge and lived experience. We must draw a clear line between reactionary charity (the tyranny of pity) on one side, and the mobilization of strong learning communities on the other.
  
  
• Exploration of new technologies – Artificial Intelligence (AI), and a vast array of innovations that enable us to work less while solving major and minor global problems.

As Norwegian cultural figure Erik Bye (1926-2004) once said, “We must ask for the course to the Land That Is Yet to Be.” He wrote so beautifully: “There is a melody in every human being. To nurture it is to work for culture.”

This task must not be locked inside outdated political dogmas. It must be about a learning interaction between billions of people and scientific research.

Bjarne Berg Wig
Managing Director, Institute for Learning Organizations
Member of the Think Tank ALIOS (Accelerated Learning in Organizations and Society)

1 https://www.cabreralab.science

[3] Se Daniel Kahnemann. Tenke fort og langsomt og https://en.wikipedia.org/wiki/Thinking,_Fast_and_Slow

[3] Asbjørn Bakke. Biografien om Erik By.