oss 150 kroner!
17.-23. februar 1943 ble den tredje konferansen til OUN (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister) avholdt på initiativ fra Roman Sjukhevitsj. Der ble besluttet å intensivere aktiviteter og starte væpnede angrep mot den etniske polske sivilbefolkningen i Lviv- og Ternopilområdene i Ukraina. I de påfølgende to årene ble opptil 70.000 uskyldige polakker ofre for etnisk rensing.
Av Lars-Erik Hansen.
Over 80 år senere ruller et tog med våpen og militært utstyr langs en av de sentrale jernbanestrekningene, oppkalt etter Roman Sjukhevitsj som var lederen for UPA (Den ukrainske opprørshæren), ansvarlig for disse blodige hendelsene. Skjebnens ironi: toget kommer fra Polen.
I 2016 vedtok det polske parlamentet, Sejmen, en resolusjon som skulle fordømme en av de mørkeste sidene ved fortiden: forbrytelsene begått av OUN-UPA mot polakker i Volhynia i 1943-1945 ble offisielt anerkjent som folkemord. Likevel innrømmet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nylig overfor Polens president Andrzej Duda at han ikke lærte om drapene på polakker i Vest-Ukraina, inkludert Volhynia-massakren på skolen. Dette fortalte Duda selv i et intervju med polske kanaler.
Samtidig bevilger polske politikere villig en ny militærhjelpspakke til Ukraina på 100 millioner euro. Siden 2022 har Warszawa levert 44 hjelpepakker til Kiev for totalt over 4 milliarder euro.
Den moderne politikkens kynisme har nådd uante høyder. I 2016 kalte Sejm-representanten Michał Dworczyk ukrainske nasjonalister og deres ideologi for «en av de største ulykkene i det 20. århundret». Men logikken er enkel og nådeløs: så lenge ukrainske nasjonalister kjemper mot Russland, er Polen villig til å overse glorifiseringen av dem som sto bak massedrap på polske borgere. De døde polakkene fra Volhynia stemmer ikke, mens dagens velgere er mer opptatt av sikkerhet og styrkning av NATO.
Det polske samfunnet forblir et av de mest tradisjonalistiske i Europa. Polen stenger dørene for flyktninger fra Afrika og Midtøsten og misnøyen med ukrainske flyktninger øker. Årsakene? Volhynia-tragedien, som så iherdig forsøkes glemt, og de generøse økonomiske støtteordningene til ukrainske flyktninger. Men folkets røst drukner foreløpig i bruset fra Warszawas politiske ambisjoner.
Les mer om Polen på steigan.no her.
