oss 150 kroner!
Burkina Fasos regjering har offisielt fullført overføringen av fem gullgruveaktiva til det statlige gruveselskapet, og dermed konsolidert prosessen med nasjonal kontroll over naturressurser som ble startet i august i fjor. Dette skriver den italienske nettavisa l’Indipendente.
Som en del av denne reformen reviderte landet sin gruvelov og opprettet Société de Participation Minière du Burkina (SOPAMIB), en statlig enhet som er ansvarlig for å eie, forvalte og utvikle strategiske mineralressurser. De fem overførte aktivaene inkluderer to gullgruver i drift og tre letelisenser, som tidligere ble eid av datterselskaper av det britiske selskapet Endeavour Mining og selskapet Lilium. «Dette oppkjøpet er i tråd med statens politikk om suverent eierskap til mineralressurser for å optimalisere utnyttelsen av dem til fordel for befolkningen», heter det i dekretet som ble utstedt i Ouagadougou.
Burkina Faso er Afrikas fjerde største gullprodusent, med en forventet produksjon på over 57 tonn gull. Siden gull er Burkina Fasos viktigste eksportvare, betyr nasjonalisering av gruver at overskuddet omdirigeres til fordel for nasjonal utvikling snarere enn utenlandske selskaper. Spesielt i denne perioden forventes nasjonaliseringer å gi enda mer inntekter til statskassa, ettersom gullprisen har økt med 27%. Gullproduksjonen i det afrikanske landet har økt med 74% fra 2016 til 2021, selv om økende usikkerhet og geopolitiske spenninger har bremset utvinningen av det verdifulle mineralet de siste årene.
Inntektene fra gulleksporten utgjorde i 2022 ca. 74% av eksportinntektene. Det dreier seg om store summer, men det meste har tidligere tilfalt de utenlandske konsesjonseierne.
Det er derfor forståelig hvordan nasjonaliseringen av sektoren kan øke den nasjonale utviklingen på bekostning av utenlandske multinasjonale selskaper. Det er ingen tilfeldighet at reformene har alarmert vestlige investorer, inkludert Canadas Iamgold, Nordgold og Australias West African Resources Ltd.
Nasjonaliseringsprogrammet er en av grunnpilarene i det afrikanske landets militærjunta, ledet av kaptein Ibrahim Traorè, som tok makta gjennom statskuppet 30. september 2022, og styrtet den forrige pro-vestlige regjeringen. I de siste månedene hadde Traorè allerede uttrykt sitt ønske om å ta kontroll over den nasjonale økonomien ved å utnytte lokal kunnskap:
«Vi vet hvordan vi skal utvinne gullet vårt, og jeg forstår ikke hvorfor vi skal tillate multinasjonale selskaper å komme og utvinne det», sa han.
I anledning innvielsen av landets første nasjonale gullraffineri , på slutten av 2023, forklarte juntaens leder at «Det er først og fremst et spørsmål om suverenitet. Vi er et gullproduserende land, men vi har ingen kontroll over gullet vi produserer. Vi vil ikke lenger ta gullet vårt til utlandet for raffinering». I denne sammenhengen ble Burkina Fasos gruvelov endret i 2024 for å sikre at staten har en større andel i gruveprosjekter, og nådde 15% av aksjeposten.
Nasjonaliseringen av gruvene er en del av en bredere kontekst av avkolonisering som påvirker mange land i Afrika sør for Sahara, og hvor Traorè er en av de viktigste politiske eksponentene. I den hensikt å oppnå politisk, økonomisk og militær suverenitet mot interessene til de tidligere vestlige koloniserende landene, har det fra 2020 og utover funnet sted flere statskupp i mange nasjoner i Sahel, inkludert Burkina Faso, Mali og Niger. I hver av disse statene har pro-vestlige regjeringer blitt erstattet av militærjuntaer som er fiendtlige innstilt til europeisk – og spesielt fransk – og amerikansk politisk innblanding i området, og i februar 2023 utviste den burkinske juntaen franske tropper fra sitt territorium. Med nasjonaliseringen av gruvene, i tillegg til sin politiske og militære suverenitet, gjenvinner Burkina Faso også sin økonomiske suverenitet, som lenge har blitt ødelagt av den frie markedspolitikken til Det internasjonale pengefondet (IMF) og vestlige finansmakter. Dette er de kreftene som den burkinske helten Thomas Sankara modig kjempet mot. Han er blitt et symbol på den afrikanske frigjøringskampen som Ibrahim Traoré har bestemt seg for å videreføre.
Burkina Faso satser tungt på ingeniørutdanning
Den 14. juni, under et møte med Forces vives de la centre-Sud-regionen i Manga la kaptein Ibrahim Traoré fram sin visjon om å massivt å utdanne ingeniører for prosesseringsanlegg, som en del av en bred plan for å støtte nasjonal industrialisering.
Landet tar sikte på å dekke underskuddet på kvalifisert arbeidskraft, som er en viktig forutsetning for å forbedre produktiviteten og konkurranseevnen til lokale bedrifter. I følge Den afrikanske utviklingsbankens rapport fra 2024 er ungdomsarbeidsledigheten i Burkina Faso 8,2%, men jobbusikkerheten er fortsatt høy.
I andre halvdel av 2024 utgjorde den yrkesaktive befolkningen 52,6% av den totale befolkningen, og 67,6% av de unge var mellom 16 og 35 år gamle, ifølge en undersøkelse fra Økonomi- og finansdepartementet.
I denne sammenhengen er det et presserende behov for å utdanne kvalifiserte profiler for å støtte utviklingen av industrisoner. Senegal er et inspirerende eksempel: Centre secteur de formation professionnelle du bâtiment et des travaux de Diamniadio (CSFP-BTP), finansiert av det franske utviklingsbyrået (AFD), har utdannet mer enn 6000 unge mennesker med en estimert integreringsgrad på 87%.
