oss 150 kroner!
Mange som leser Steigans nyhetsbrev har sikkert forsøkt å sende inn leserbrev til avisenes debattsider. Men tilhører man ikke kjendisene, kommer de sjelden på trykk. Frustrerte kan muligens finne trøst i min opplevelse, nemlig at Klassekampen har refusert 14 innspill i perioden 10.12.24 – 02.07.25. Dette skriver Jan E. Askerøi i dette leserinnlegget. Han er forfatter av boka “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming”.
Disse 14 innleggene fokuserer på krigen i Ukraina og de interne trusler mot demokratiet i Norge. Truslene skyldes i mine øyne dels myndighetenes trang til å fortie og kontrollere, dels medienes svik mot ytringsfriheten. Det overrasker at Klassekampen ikke tar disse spørsmålene og bekymringene på alvor. Desto viktigere blir pusterøret Steigans nyhetsbrev.
De som er opptatt av denne tematikken, vil trolig ha interesse av min bok “Russland, Ukraina og Vesten. En historisk, geopolitisk og kulturell tilnærming” (Paradigmeskifte forlag). Lars Birkelund omtalte boken i Steigans nyhetsbrev 5.1.24.
Her følger de 14 debattinnleggene i kronologisk rekkefølge.
1. OSS GAMLINGER IMELLOM
Innsendt 10.12.24
I Klassekampen mandag 9.12.25 heter det i en overskrift at “å bli gammel er å plutselig se seg selv utenfra og tenke: Hvor kom den gamle fyren fra?”. For meg derimot minner det å bli gammel om å sitte i telefonen og høre en telefonsvarer som forsikrer meg om at jeg “rykker stadig fremover i køen”.
Så hva om vi gamlinger begynner å tenke på hva vi skal gjøre såvel med kloden som med oss selv i den tiden vi har igjen? Det er mye å ta fatt i!
2. “RUSSLAND HAR STENGT GASSKRANENE” Innsendt 2.1.25
“Russland har stengt gasskranene” lyder Klassekampens overskrift på en NTB-melding som avisen gjengir torsdag 2. januar. Atter blir Russland uthengt som den store, stygge bjørnen – og det på en tilsynelatende uangripelig måte. For vitterlig er det Russland som stanser gasseksporten via Ukraina. Men hvorfor skal Russland klandres? Hadde Russland noe valg? Saken er jo den at Ukraina nekter å fornye den russisk-ukrainske transittavtalen. Russland ville forlenge den. Men Ukraina sa nei.
Dette gjenspeiles ikke i NTB meldingen, som heller ikke informerer oss om at Østerrike, Ungarn, Slovakia og Italia alle har bedt Ukraina om å forlenge avtalen. Hvis NTB hadde tilstrebet objektiv informasjonsformidling, ville denne saken blitt fremstilt på en helt annen måte.
3. PENGER OG KRIG Innsendt 7.1.25
Et oppslag i ABC Nyheter 7.1.2025 lyder ordrett slik: «Lederen for Natos militærkomité, admiral Rob Bauer, mener banker og pensjonsfond er «dumme» om de ikke investerer mer i våpenindustrien. Nå må finansinstitusjoner heve blikket og tilpasse seg et økt trusselnivå, sier Bauer i et intervju med Financial Times. Hvis ikke risikerer de å gå glipp av store fortjenester ettersom etterspørselen etter forsvarsmateriell øker dramatisk i kjølvannet av Ukraina-krigen, påpeker han. – Hvorfor blir man ikke overbevist av tusenvis av milliarder dollar? Hva har skjedd med forretningsinstinktet? Er dere dumme”, spør Bauer, og viser til de enorme summene Nato-landene kommer til å bruke på forsvar de neste tiårene. – “Men det er fortsatt pensjonsfond og banker som sier at det ikke er etisk å investere i forsvarskapabiliteter fordi våpen dreper folk”, innrømmer han, men fortsetter: “Særlig mindre våpenprodusenter, som er viktige i verdikjeden, har ofte problemer med å få lån til å oppskalere produksjonen”. Dette må man naturligvis gjøre noe med…
De som måtte anse penger som livets eneste verdi, må nødvendigvis være enige med Bauer. Men de som fremdeles har bevart et snev av sin moralske sans, finner admiralens oppfordring forkastelig.
4. TRENGER VI SENSUR? Innsendt 12.1.25
Den 10. og 11. januar melder Klassekampen at Mark Zuckerberg, sjefen for Meta/Facebook, innrømmer ulovlig sensur mot millioner av mennesker og lover å slutte med det. Han vil også kaste faktasjekkere ut av Facebook. I følge Zuckerberg har faktasjekkerne vist seg å være partiske og i for stor grad inntatt en politisk slagside. Derfor vil han avslutte samarbeidet med internasjonale faktasjekkorganisasjoner. Ved samme anledning beskylder han Det hvite hus for å ha presset selskapet til å sensurere sann informasjon om vaksinesikkerhet og om vaksinens bivirkninger. Zuckerberg avrunder med å slå alarm mot den «evig økende mengden lover» i Europa som «institusjonaliserer sensur».
Selv om det ikke sies eksplisitt, er det skjellig grunn til å tro at det har vært utøvet et lignende press når det gjelder omtalen av krigene i Ukraina og i Midt-Østen.
Alt i alt kan jeg ikke skjønne annet enn at Zuckerbergs beslutning må være et skritt i demokratisk retning. For som Francis Fukuyama skriver i boken ‘Liberalismens utfordringer’: “Det er ikke i første rekke autoritære stater som truer liberale demokratier… Det er våre egne handlinger. Det liberale demokratis sterkeste kort er å tåle kritikk”.
Dette må tas på alvor. Derfor overrasker det meg når kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery reagerer på denne nyheten med å si at hvis faktasjekken avskaffes, vil “resultatet være at desinformasjon og falske nyheter vil spre seg i enda større grad… Dette har ingenting å gjøre med ytringsfrihet”. Men, hvis dette ikke gjelder sensur og ytringsfrihet, hva gjelder det da? Forstår hun ikke at i samme grad som demokratiet bruker udemokratiske midler for å beskytte seg, svekker det seg selv? Tror hun virkelig at faktasjekkere kan etablere vanntette skott mellom meninger og fakta? Hvilke suksesshistorier kan faktisk.no vise til siden oppstarten i 2017?
Dessverre ser det ut til at våre myndigheter blir stadig mer engstelig for debatt, kritikk og tvil. Den enstemmighet som hersker i utenrikspolitikken, synes å være målet på alle områder. Men sensur er sensur, uansett om den brukes i det ondes eller det godes tjeneste. I fjor vedtok Stortinget tiltak for å hindre påvirkning fra fremmed etterretning. I år skal regjeringen legge frem forslag for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, tiltak som Klassekampen på lederplass har betegnet som opprettelsen av et nytt sannhetsministerium. Videre advarer professor Hans Petter Graver mot å utvide regjeringens krisefullmakter. Og endelig medfører endringer i Smittevernloven at regjeringen får anledning til å innføre vaksinetvang og til å avskaffe bevegelses-, møte- og forsamlingsfriheten.
Til sammen dreier det seg om institusjonalisert sensur. Avvikende oppfatninger knebles. Sensur vil ubønnhørlig jevne ut veien mot et autorativt styresett. Trenger vi sensur? Er vi villige til å ta risikoen for at det kan bære galt av sted?
5. MINKENDE TILLIT TIL NORSKE MYNDIGHETER Innsendt 15.1.25
Ifølge ‘OECD Survey on Drivers of Trust in Public Institutions 2024’ «har Norge det største fallet i tillit til Storting og regjering … av alle de undersøkte landene i den siste OECD-undersøkelsen om tillit», rapporterer Harald Borgebund i Dagens Næringsliv 8.1.25. Jeg tror at årsakene er de strenge koronatiltakene, vaksinestriden, strømkrise, inflasjon og svekket kjøpekraft, kaos i skolen og politikerskandaler som plagiering, pendlerboliger, aksjer og solbriller. Dessuten vil jeg minne om medienes ensidige fremstilling av krigen i Ukraina. Borgebund konkluderer med at Norge er i ferd med å utvikle seg fra et ‘høytillitssamfunn’ til et ‘lavtillitssamfunn’.
Denne trenden i retning av økende mistillit går ikke upåaktet hen hos våre myndigheter. F.eks. arrangerte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet den såkalte Tillitsreformuka 11.-15. november 2024. Men det er bare den velfriserte toppen av kransekaken. Den instinktive og fundamentale reaksjonen hos våre myndigheter synes å være frykt, frykt for at trenden skal fortsette. Og klarer de ikke å bremse denne utviklingen med kakepynt i form av tillitsreformer, ser de ingen annen utvei enn å kneble motstridende oppfatninger. Men forstår de ikke at sensur i lengden bare vil føre til det motsatte resultat?
Det er mye sant i det gamle ordtaket om at fisken råtner fra hodet.
6. ÅPENT BREV TIL KULTUR- OG LIKESTILLINGSMINISTER LUBNA JAFFERY Innsendt 30.1.25
Jeg antar at du er for ytringsfrihet. Men da kan du ikke få både i pose og sekk. For ytringsfriheten må også omfatte dine meningsmotstandere. Faktasjekk derimot har et helt annet formål, den vil begrense debatten, sensurere den, etablere grenser for hva man skal få lov til å mene.
Hvis du er for ytringsfriheten, er det derfor fristende å spørre om du seiler under falsk flagg.
7. JA TIL FRED, JA TIL FOR! Innsendt 25.5.25
Syver Kleve Kolstad hadde et innlegg i Klassekampen fredag 23.5. under overskriften “Ja til fred, nei til FOR”.
Jeg tror han husker feil når han skriver at FORs representanter i NRK-debatten konsekvent nektet å ta avstand fra Russlands brutale invasjon av Ukraina. Glen Diesen sa jo da klart fra at Russlands invasjon er folkerettsstridig.
Men er krigen uprovosert? Kolstad skriver at Vesten “var delaktig i å drive frem krigen, men at dette ikke på noen måte rettferdiggjør Russlands drap på 13.000 sivile ukrainere”.
Ingen krig kan rettferdiggjøre drap på sivile. Så langt er vi fullt ut enige. Men jeg stusser over antallet og antar at dette estimatet kommer fra ukrainske eller vestlige kilder. I disse propagandatider bør man kanskje være forsiktig med slike tall. Skal drap tallfestes, bør det gjelde begge veier. Derfor burde han ha minnet om at den antiterror-operasjonen som myndighetene i Kiev igangsatte mot provinsene i øst i 2014, antas å ha kostet 14.000-17.000 mennesker livet, de fleste sivile. Ikke vet jeg hva som er sant, men at et betydelig antall sivile på begge sider har mistet livet, hersker det liten tvil om. Og det må fordømmes.
Til slutt skriver Kolstad at FOR saboterer muligheten til fred fordi partiet “er sponset av en Putin-vennlig milliardær”. Denne tankegangen forstår jeg ikke. Uten FOR og uten denne milliardæren ville ingen “kritiske stemmer ha sluppet til” i det hele tatt.
Derfor sier jeg “Ja til fred, ja til FOR!”.
8. VESTENS FEIL? Innsendt 10.06.25
I Klassekampen 7. juni benekter Kåre Johan Mjør at Russlands anneksjon av Krim og støtte til opprørerne i Donetsk og Lugansk skulle ha noe med Russlands frykt for NATOs ekspansjon å gjøre. Videre påstår han at heller ikke Russlands invasjon av Ukraina 24.2.2025 kan anses som en reaksjon på NATOs utvidelser østover.
Dette er et helt sentralt punkt i forståelsen av krigen i Ukraina. For skulle det være riktig, kan så godt som all skyld legges på Russland. Da blir svaret på overskriftens spørsmål benektende: “Nei, denne krigen er ikke Vestens feil”.
Men hvordan vet Mjør det? Han legger ikke frem ett eneste argument som støtter et slikt syn. Men nøyer seg med å påstå at Russlands bekymring for NATO bare er et “skalkeskjul” og at Russlands mål “er å kontrollera Ukraina og stoppa landet si vestvending”. Men selv en slik påstand motsier da ikke russernes frykt for NATO?
Det overrasker at Mjør ikke viser noen forståelse for Russlands sikkerhetsinteresser og røde linjer. For det gjør nemlig Keith Kellogg, USAs spesialutsending til Ukraina og Russland. I et intervju med ABC News 30.5.25 uttalte han bl.a. følgende: “USA forstår at Ukraina er et spørsmål om nasjonal sikkerhet for Russland. Russernes bekymringer er berettigede. Nato må slutte å akseptere nye østeuropeiske land, det vil si ikke bare Ukraina, men også Moldova og Georgia”.
Mitt svar på Mjørs spørsmål blir derfor: “Ja, Vesten er medskyldig i Ukraina-krigen”.
9. KLASSEKAMPENS DEKNING AV KRIGEN I UKRAINA. SPØRSMÅL TIL ANSVARLIG REDAKTØR Innsendt 11.6.25
Pressens ‘Vær Varsom-plakat’ begynner med å erklære at pressen må være ‘sannhetssøkende’ og forsikrer at ‘debatt og samfunnskritikk’ hører til pressens viktige oppgaver. Videre står det: “Pressen har også et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk”. Endelig fastslår plakaten at pressen har “plikt til å sette kritisk søkelys” på seg selv, jfr 1.1, 1.2 og 1.4.
Mitt spørsmål til ansvarlig redaktør Mari Skurdal er: Mener du at Klassekampens dekning av krigen i Ukraina oppfyller disse målsettingene?
10. ISRAEL, IRAN og 13. JUNI
Innsendt 13.6.25
Fredag den 13. juni så jeg på Dagsrevyen klokken syv om kvelden. Den hadde naturligvis Israels angrep på Iran som førsteoppslag. Nå var alle som uttalte seg, unisont dypt bekymret for hva angrepet kunne føre til. Blant disse var også vår statsminister. Men ikke én eneste av de tilstedeværende fordømte Israels angrep! Det var akkurat som om det var helt på sin plass.
Og jeg som trodde Vesten gikk i bresjen for frihet, demokrati og menneskerettigheter.
11. ISRAEL, IRAN OG RUSSLAND Innsendt 15.6.25
Når det gjelder Israels angrep på Iran 13. juni, meldte The Times of Israel to dager senere at Israel hadde bygd en hemmelig dronebase inne på iransk territorium og smuglet inn avanserte våpen for å ødelegge det iranske luftforsvaret. Det er samme taktikk som Vesten og Ukraina brukte den 1. juni i angrepet på russiske flyplasser helt nord ved Murmansk hvor russerne har stasjonert fly med atomvåpen. Det israelsk-amerikanske angrepet på Iran kan således tolkes som en advarsel til Russland. Og indirekte til Briks-landenes og Kinas investeringsplaner i landtransport i Midt-Østen.
Dessuten må man ikke glemme at i nord grenser Iran ikke bare til Tyrkia, men også til Armenia og Aserbajdsjan (det vil si til Kaukasus), Det kaspiske hav og Turkmenistan. Hvis Israel og Vesten oppnår regimeskifte i Iran og klarer å holde russerne stangen i Ukraina, vil Russland bli omringet som aldri før.
Men i samme grad som russerne måtte føle seg tvunget opp i et hjørne, kan de bli tvunget til å svare med alle de våpen som de har til rådighet. Er det ikke på tide å stanse denne eskalerende galskapen før det blir for sent?
12. NATO-TOPPMØTET I HAAG Innsendt 1.7.25
På det nylig avholdte Nato-toppmøte i Haag istemte samtlige deltagere ifølge VG unisont et “takk Gud for USA!” Så vidt jeg kan forstå, skyldes deltagernes dype takknemlighet ikke bare angrepet på Iran, men først og fremst vedtaket om å bruke 5 % av BNP på opprusting og støtte til Ukraina.
På forhånd hadde generalsekretær Rutte sendt en panegyrisk hilsen til president Trump. Dette minner meg om det apokryfe skriftet Siraks Bok hvor det bl.a. heter: “Kast deg ikke i støvet for et tåpelig menneske, og ta ikke parti for den mektige. Kjemp for sannheten inntil døden, så vil Gud Herren stride for deg” (4,27-28). Jeg har en mistanke om at Vesten ikke kjemper på Guds side i denne saken.
Men mye mer alvorlig er det at Vesten hylder den regelbaserte verdensorden, frihet, demokrati og menneskerettigheter samtidig som våre toppolitikere ikke løfter en finger for å stanse nedslaktingen i Gaza. Om dette hykleriet sier neste vers i Siraks Bok: “Vær ikke skarp med din tunge, men treg og slapp i dine handlinger”.
Man kan bli deprimert av mindre…
13. ET NYTT KRIGSTRIBUNAL Innsendt 2.7.25
Ifølge Klassekampen 10. mai opplyser statssekretær i UD, Maria Varteressian, at 40 land vil opprette et krigstribunal for å etterforske russiske ledere og maktpersoner for angrepskrigen mot Ukraina. Dette kommer i tillegg til arrestordren mot president Putin fra Den internasjonale straffedomstolen i Haag.
Opprettelsen skal tjene to formål. For det første å “holde Russland ansvarlig for krigen”. For det andre å finne de ansvarlige for begåtte krigsforbrytelser.
Klassekampens journalist spør om tribunalet også skal etterforske ukrainske krigsforbrytelser. Til det svarer statssekretæren at tribunalets mandat er “å rette seg mot Russland og aggresjonsbrotsverka”. Men det skal være likhet for loven. Hvis det fremlegges bevis på alvorlige forbrytelser fra ukrainsk side, kan vi ikke se bort fra det, sier hun.
To kommentarer.
Det første formålet betyr at man uten videre holder Russland eneansvarlig for krigen. Det er det delte meninger om. Professor Glenn Diesen bemerket en gang at de som mener at krigen i Ukraina startet 24. februar 2022, logisk nok legger all skyld på Russland. At Russland den dagen angrep Ukraina, er nemlig et ubestridelig faktum. Men gjør det alt annet irrelevant? Hvis man forsøker å grave i forhistorien, forstår man nemlig raskt at krigen ikke begynte i et vakuum, men at dens røtter kan følges helt tilbake til 2008 eller tidligere. I en slik kontekst kan ikke Vesten benekte sitt medansvar. Som Dostojevskij sa det: Vi er alle skyldige i alt.
Likeledes gir det andre formålet grunn til bekymring. Statssekretæren har nemlig åpenbart vondt for å innse at også ukrainerne kan begå krigsforbrytelser. Men vis meg den krig hvor krigsforbrytelser ikke er blitt begått av alle parter!
Det er bra at krigsforbrytelser straffes. Og at det skal være likhet for loven. Men slik det her fremstilles, har jeg mine tvil når det gjelder tribunalets iver etter å jakte på bevis for ukrainske brudd på krigens regler. I hvert fall så lenge det ikke inngår eksplisitt i tribunalets mandat.
Så hvorfor ikke inkludere Ukraina i mandatet? Hvis Ukraina virkelig ikke har begått noen krigsforbrytelser, er det jo intet å engste seg for.
Klassekampen meddeler 27.6.25 at Zelenskyj og Europarådet nettopp har signert avtalen om opprettelse av denne spesialdomstolen. Nå gjelder det å overtale flest mulig land til å slutte seg til avtalen. Det sies intet om Norge. Men som vanlig vil vi vel være best i klassen. Og som vanlig er krigsforbrytelser utelukkende noe som de barbariske russerne begår.
14. LITT YDMYKHET Innsendt 2.7.25
Den 24. februar 2022 gikk Russland til angrep på Ukraina. Det er en handling som må fordømmes på det skarpeste. Og som blir det. Men har vi dermed sagt alt? For det er da et faktum at Vesten har startet ikke bare én, men flere kriger? Må ikke også disse fordømmes og sanksjoneres?
Vi nordmenn anser oss jo for å være kristne. Således burde vi kjenne til Bergprekenens ord slik evangelisten Matteus gjengir dem.
Der sier Kristus bl.a.: “Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes”. Han fortsetter med det retoriske spørsmålet “Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?” Konklusjonen som Kristus trekker, lyder slik: “Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!” (Mt 7,1-5)
Det kanskje overtydelige poenget her er at hvis du har ydmykhet nok til å innse dine egne feil og mangler, da blir det enklere å sette deg ned med din motstander og finne en fredelig løsning, for eksempel på krigen i Ukraina.
