oss 150 kroner!
Brussel, 3. juni 2025 – En eksplosiv ny rapport fra MCC Brussels avslører et omfattende system som tidligere har vært svært lite kjent der EU årlig utbetaler nesten 80 millioner euro til medieprosjekter over hele Europa. Rapporten, som er utgitt av MCC Brussels og forfattet av gravejournalisten Thomas Fazi, argumenterer for at denne omfattende finansieringen, ofte presentert som støtte til mediefrihet, faktisk ofte tjener til å fremme eksplisitt pro-EU-narrativer og marginalisere kritiske stemmer, noe som reiser alvorlig bekymring for redaksjonell uavhengighet og demokratisk integritet.
Rapporten hevder at EUs økonomiske innflytelse skaper et «semistrukturelt forhold» til store mediehus, særlig offentlige kringkastere og nyhetsbyråer, noe som visker ut linjene mellom uavhengig journalistikk og institusjonell kommunikasjon. Denne systemiske interessekonflikten sies å kompromittere medienes evne til å stille makthaverne til ansvar.
Les hele rapporten her.
Viktige funn og eksempler fra rapporten:
Massiv, undergransket finansiering: EU-kommisjonen og Europaparlamentet utbetaler til sammen nærmere 80 millioner euro årlig til medieprosjekter. Dette anses som et konservativt anslag, og totalen over det siste tiåret overstiger sannsynligvis 1 milliard euro. Dette tallet inkluderer ikke indirekte finansiering som reklamekontrakter, som for eksempel de 132,82 millionene euro som ble tildelt Havas Media Group i Italia før valget i 2024.
Fremme pro-EU-narrativer: Finansieringsprogrammer blir ofte formulert med moteord som «bekjempe desinformasjon» eller «fremme europeisk integrasjon», men rapporten presenterer bevis for at de har klare strategiske mål for å forme den offentlige debatten og fremme EU-agendaen.
Skjulte propagandakampanjer: Informasjonstiltakene for EUs samhørighetspolitikk (IMREG)-programmet har kanalisert rundt 40 millioner euro siden 2017 til mediehus og nyhetsbyråer for å produsere innhold som fremhever «fordelene» med EU-politikken. Rapporten fremhever eksempler der denne finansieringen ikke er tydelig opplyst, noe som i praksis tilsvarer «skjult markedsføring» eller «skjult propaganda».
Eksempler inkluderer prosjekter med italienske aviser Il Sole 24 Ore (290.000 euro tildelt, med artikler om EU-midlenes positive innvirkning som mangler tydelig omtale på nettstedet) og La Repubblica (260.000 euro tildelt, med bare en liten EU-logo på prosjektbanneret).
Andre prosjekter har eksplisitt som mål å «øke bevisstheten om fordelene» eller «bidra til bedre forståelse» og styrke borgernes «følelse av tilhørighet til EU».
Nyhetsbyråer som narrative portvoktere: EU samarbeider strategisk med store nyhetsbyråer som ANSA (Italia), EFE (Spania) og Lusa (Portugal) gjennom programmer som IMREG, noe som sikrer at pro-EU-budskap spres til hundrevis av kanaler som er avhengige av byråenes innhold. Det 1,7 millioner euro store European Newsroom-prosjektet, som samler 24 nyhetsbyråer i Brussel, beskrives som et forsøk på å standardisere og samkjøre budskapet om EU-saker.
«Faktasjekking» og kontroll av diskurs: Initiativer som European Digital Media Observatory (EDMO), finansiert med minst 27 millioner euro, involverer nyhetsbyråer og medier i nettverk for å «bekjempe desinformasjon». Rapporten advarer om at når enheter involvert i markedsføringsfinansiering også deltar i å definere desinformasjon, risikerer det å bli et verktøy for å «overvåke grensene for akseptabel diskurs» og stemple dissens som desinformasjon.
Undersøkende journalistikk fokusert utover, aldri innover: Rapporten gransker EU-finansierte undersøkende journalistikkprosjekter, og bemerker et mønster der mye av fokuset er rettet mot ikke-EU-land som Russland eller Kasakhstan, med «liten gransking av EU selv» til tross for dokumenterte skandaler i Unionen.
Europaparlamentets egen propaganda: Europaparlamentet har, gjennom sitt generaldirektorat for kommunikasjon, bevilget nesten 30 millioner euro til media for kampanjer siden 2020, inkludert eksplisitt selvreklameinnhold i forkant av valg. Målet er å «øke rekkevidden mot målrettede målgrupper mer effektivt med budskap knyttet til Europaparlamentets arbeid», og legge til «legitimitet til EP-kampanjer». Dette blir sett på som et forsøk på å «produsere demokratisk legitimitet» på grunn av mangel på organisk støtte.
Rapporten konkluderer med at bevisene peker mot at EU systematisk investerer i å skape et «vennlig» mediemiljø som styrker dets legitimitet og politiske mål, snarere enn bare å støtte en fri presse. Den etterlyser et raskt «offentlig oppgjør» og at institusjonelle koblinger mellom politisk makt og journalistikk «granskes – og til slutt kuttes».
«Dette handler ikke bare om mediestøtte; det handler om å konstruere samtykke og svekke medienes evne til å holde makt ansvarlig», heter det i rapporten. «Avdekk sannheten bak Brussels mediemaskineri og trusselen mot demokratisk integritet».
Om rapporten: «Brussels mediemaskin: EUs mediefinansiering og formingen av offentlig diskurs» ble forfattet av Thomas Fazi, en uavhengig forsker, forfatter og journalist. Den ble utgitt av MCC Brussel, et initiativ fra Mathias Corvinus Collegium som er forpliktet til politisk drøfting og utforskning av problemstillinger knyttet til europeiske kulturer og verdier.
