oss 150 kroner!
Inntrykk etter 18 dager i det sør-østlige Kina med Bike for peace 13. mai til 1. juni. Reisen gikk med hurtigtog: Shanghai – Beijing – Xian – Chengdu – Kunming – Hong Kong, tre dager i hver by.
Kina er på sett og vis et framtidslaboratorium. På godt og vondt, kan man kanskje si. Men det er vanskelig å komme bort fra at Kina allerede er en supermakt og eventuelt vil bli en ny hegemon i verdenssamfunnet. I så fall vil jeg tro en bedre og mildere hegemon enn USA. En hegemon som ikke har ambisjoner om å dominere verden og påtvinge verden sine ’verdier’ som USA/Vesten har. Min reise har ikke forandret på det inntrykket.
Kinas ustanselige økonomiske vekst tar stadig større andeler av verdenshandelen både fra USA, hegemonen siden andre verdenskrig, og de europeiske kolonimaktene som dominerte verden før USA og som er USAs allierte i NATO og EU.1
Xui, som guidet oss i Shanghai, fortalte at han ble født i 1974, to år før det han kalte revolusjonen som fulgte etter Maos død. Deng, Maos etterfølger, innførte en langt mer pragmatisk økonomisk politikk, der det ble gitt plass til private initiativer, etter prinsippet: det spiller ingen rolle hvilken farve katten har så lenge den fanger mus. Men det er fortsatt en sterk Mao-kultus i Kina. Køen for å komme inn på Maos mausoleum på Den himmelske freds plass i Beijing kan ha vært 200 meter eller mer da vi gikk forbi.
Xui fortalte om hvor glad og stolt hans far ble da han en gang i løpet av 1980-tallet fikk råd til å kjøpe sin første sykkel og at han hver dag bar den opp og ned til/fra den lille leiligheten i femte etasje, der sykkelen fikk sin daglige pleie med pusseskinn og annet etter behov. Min far fortalte forøvrig noe lignende om hvordan han pleiet sin første sykkel, som han kjøpte for egne penger som tenåring under etterkrigstiden tidlig på 1950-tallet.
«Kinesere kan kopiere alt», som Xui sa gjentatte ganger. I Vesten har Kina blitt kritisert for å komme lett til sin suksess ved å kopiere Vesten, men den kritikken overser at Vesten også har kopiert eller tatt i bruk kinesiske oppfinnelser og teknologiske framskritt.
’Alle’ vet at det var kinesere som oppfant kruttet, som de brukte til fyrverkeri. Mindre kjent er det at kinesere tok i bruk vannkraft til jernindustrien 31 år før vår tidsregning. De boret etter salt og gass helt ned til 1400 meters dybde omtrent samtidig og brukte olje og gass som brensel 2300 år før noen i Europa gjorde det. De lagde ploger av jern ca 2000 år før europeerne, de oppfant kompasset og det som seinere ble brukt som sykkelkjede, ifølge The genius of China,2 skrevet av Robert Temple. Ikke en gang trykkekunsten ble oppfunnet i Europa, av tyske Johan Gutenberg, som vi lærte da jeg gikk på skolen. Kinesere lagde trykte tegneserier allerede på 700-tallet.
Lenge var Kinas motto at det var tilstrekkelige at det de produserte/kopierte var «bra nok». Men det har endret seg til at Kina nå vil være ledende og faktisk er best, størst og først på stadig flere områder. Det at tyske bilprodusenter har begynt å kopiere fra kinesiske biler er et av de seinere tegnene på det.
’Kjøttvekta’ aleine, Kinas 1,4 milliarder mennesker mot USAs 350 millioner, forteller oss hvordan kampen mellom Kina og USA vil gå. I alle fall hvis vi ser bort fra hvor overvektige mange i USA er. Jeg tror også vi kan se bort fra at USA går til krig mot Kina. For nå er Kina for sterkt militært, dessuten med mange venner/allierte. Så når USA ikke våget det tidligere kan jeg ikke tenke meg at de tør nå. USA har faktisk aldri siden andre verdenskrig turt å gå til krig mot annet enn underutviklede/fattige land med dårlig militær kapasitet. Så det blir mer og mer usannsynlig at USA skulle gjøre noe så drastisk som å gå til krig mot Kina. At USAs nye tollpolitikk skal kunne snu de økonomiske trendene er det knapt noen som tror.
Det er ikke bare de økonomiske trendene som er til Kinas fordel. For storparten av verdens land og folk liker rett og slett Kina bedre enn USA, NATO og EU. Trenden viser seg blant annet ved at flere og flere land søker seg til BRICS, som ble startet av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Trenden har forsterket seg grunnet NATO-lands støtte både til Israels folkemord på palestinerne og det at Israel stjeler stadig mer av landområdene til Palestina, Libanon og Syria. Ping, vår guide i Beijing, fortalte at kineserne kan være uenige om krigen i Ukraina, mens ingen kinesere lenger liker Israel. Det er knapt noen av dem som liker USA.
USA/NATO/EUs kriger og sanksjoner skaper naturligvis flere fiender enn venner. Kina har på sin side ikke vært i krig siden 1979, en to måneder lang krig med naboen Vietnam. De dårlige erfaringene fra den krigen kan ha bidratt til at Kina siden da har holdt seg unna krigsstien. Også derfor bør norske myndigheter «look to China».
USA/NATO/EUs kriger har siden 1979, stort sett med Norges tilslutning, til sammenligning drept millioner, sendt enda flere millioner på flukt og ødelagt en rekke land. USA sanksjonerer nå 1/3 av verdens land og de fleste av sanksjonene har tilslutning fra EU og Norge. Derfor, og av andre grunner, er også Norge på feil side av historien nå.
Alt dette kunne ha vært annerledes hvis USA hadde benyttet den unike muligheten som oppsto etter den kalde krigen til fred, avspenning og vennlige forbindelser med Russland, Kina og andre land. USA valgte i stedet å benytte sin daværende overlegenhet, den sterkes rett, til å forsøke å skaffe seg fullstendig dominans over resten av verden. USAs kriger siden den kalde krigen har vært straffeekspedisjoner mot land som ikke har villet underkaste seg. Eller som lar seg bruke av USA, som Norge. De mest kjente av USAs kriger siden da er Irak, Jugoslavia, Afghanistan, Irak igjen, Libya, Syria og nå Russland.
Det er likevel noe av den vestlige propagandaen mot Kina jeg har fått bekreftet, nemlig det at Kina er et kontroll og sensursamfunn (i større grad enn Vesten). Symptomer på det er at vi ble bedt om å vise pass på vei inn i museer, nasjonalparker og lignende, som til Den Himmelske freds plass i Beijing3.
På vei inn till hurtigtogene måtte vi ikke bare vise pass, to ganger. Bagasjen ble også sjekket, skjønt ikke så grundig som når man tar fly.
Så kan man naturligvis diskutere hvor stor ulempe det er målt mot behovet for sikkerhet. Nordmenn flest aksepterte lett den strenge kontrollen som ble innført for flypassasjerer etter 11. september 2001, i likhet med de frihetsberøvende tiltakene under coronaen 2020-2022 (Kinas coronarestriksjoner var riktignok enda strengere). Ping sa at sikkerhetskontrollen i Kina ble skjerpet etter coronaen, men at det skyldtes det stadig mer anstrengte forholdet til USA samt tilfeller av terror/forsøk på terror.
Alle disse kontrollene står likevel i kontrast til effektiviteten i et samfunn der tilliten til myndighetene er ekstremt høy grunnet den eventyrlige levekårsutviklingen de siste tiårene. Kineserne har rett og slett få grunner til å være misfornøyde med egne myndigheter, som jeg sjøl opplevde med de kineserne jeg snakket med.
Under coronoaen ble nordmenn kjent med at Kina bygde et sjukehus på tre dager. Slik effektivitet ligger naturligvis bak det at kinesiske bedrifter stadig får oppdrag som gjelder utbygging av jernbane, havner, tunneler osv i andre land.
Effektiviteten gjelder også togavgangene, alltid presise, både ved avgang og adkomst, samt hastigheten på opptil 370 km pr time. Enda raskere tog er på gang. Togene gikk til dels gjennom områder med fjell og lange tunneler, langt mer ’flytende’ langs skinnene enn da jeg tok norsk skrangle og humpetog til og fra Voss for et par år siden, med en hastighet under en tredjedel av hurtigtogene i Kina.
Påstanden om at Kina bedriver folkemord på uigurer, en muslimsk minoritet hovedsaklig bosatt i Xianjang: er antikinesisk propaganda med groteske overdrivelser som ser bort fra at Kina faktisk må gjøre noe for å få stanset terroren som ekstreme uigurer, gjentar: ekstreme islamistiske uigurer har begått. Det skal være mange tusen tilfeller av terror siden 1990-tallet.
Kina praktiserer dødsstraff, i likhet med blant annet USA. Det kan man beklage. Men siden det er sånn går jeg ut ifra at dødsstraff kan ha blitt brukt mot slike terrorister, samt, naturligvis fengselsstraff. Men er det folkemord? Tre nordmenn dro til Xianjang for å undersøke dette. Terje Alnes og jeg snakket med dem om det tidligere i år.
«Journalist Arild Vollan ønsket å undersøke påstandene om et pågående folkemord på uigurene. Han valgte ut en uavhengig, tverrfaglig og tverrpolitisk delegasjonsgruppe bestående av personer som har jobbet med Kina, og som ønsket å danne seg personlige inntrykk av forholdene. Advokat Remi Strand og Høyre-politiker Thore Vestby var med i delegasjonen».
Det er lav pensjonsalder i Kina, 50 år for kvinner og 60 år for menn. Men mange fortsetter naturligvis å arbeide også etter det. På den andre siden er det ikke noen arbeidsledighetstrygd. Det forventes at familien trer støttende til i perioder med arbeidsledighet og hjelper sine sønner og døtre med å få arbeid.
Mindre viktig er det kanskje at Kina har gratis offentlige toaletter, med god skilting. Men som gatevandrende turist i kinesiske byer, ofte med ukjent mat i magen, er det trygt å vite at det ikke er langt til neste avtrede. I Oslo, der jeg bor, finnes det meg bekjent ikke et eneste gratis offentlig toalett, og det er til dels langt imellom dem. Men ta gjerne med toalettpapir når du vandrer rundt i kinesiske byer, da standard og tilbehør på toalettene varierer.
Hvis jeg hadde lest reiserådene jeg fikk før jeg reiste og tatt dem til følge hadde jeg lettere kunnet omgå internett-sensuren i Kina. På hotellenes wifi fikk jeg de første par dagene ikke en gang svart på email jeg fikk, samt at jeg kun fikk begrenset tilgang til norske medier. ABC-nyheter, men ikke NRK. Dagbladet, men ikke Aftenposten osv. Dessuten er wifien ofte treg. Men dette kunne jeg ha omgått hvis jeg hadde vært mer forutseende og installert VPN og digitalt SIM-kort på telefonen før jeg reiste. Jeg fikk etter et par dager installert et fysisk kinesisk sim-kort. Men det var for bundet til Kinas språk og tegnsystem, så jeg spurte om å få pengene tilbake, og det gikk greit.
Det har blitt sagt at Kina vil påtvinge Norge og Vesten sitt politiske system hvis Kina blir for mektig. Det ser jeg på som ren skremselspropaganda. Ikke en gang nå som Kina har blitt mektig nok til å gjøre det med andre land har jeg sett tegn til det. Men: Norge/Vesten vil trolig gjøre det likevel fordi vestlige regjeringer ser at Kina har suksess med sin samfunnsmodell. Det er bare noen uker siden Stortinget var nær ved å vedta lover som de facto hadde innført diktatur i Norge, med fullmakter som blant annet ville ha gitt regjeringen rett til å sette nordmenn i tvangsarbeid.
Jeg har lenge interessert meg for Kina, grunnet Norges fiendtlighet overfor landet, en fiendtlighet som er nok et eksempel på at norske medier og myndigheter lar seg bruke i USAs hybridkrig mot Kina, som NATO langt på vei har sluttet seg til. Dette viste seg i 2010, da Norge ga ’fredsprisen’ til Liu Xiaobo, en separatist av en krigshisser, og i det siste da Norge sendte et krigsskip til Sør-Kina havet. Bike for Peace benyttet et møte med Kinas utenriksdepartement i Beijing til å beklage og fordømme norske myndigheters fiendtlige Kina-politikk.
Noen Kina-ekspert er jeg dog ikke og dette var min første tur dit. Mange vil derfor kunne utfylle og til dels være uenig i det jeg sier. Men jeg tror alle vil være enige om at det er gode grunner til å interessere seg for Kina, som kan sies å være et framtidslaboratorium. På godt og vondt, kan man kanskje si. Men jeg tror mest på godt. Godt for verden, men mindre bra for Norge/Vesten hvis det går slik jeg tror med demokratisk tilbakegang her hjemme. Men Kina kan tross alt ikke klandres for at Vesten kopierer Kina.
___________________________________
1. Men: vil USA fortsette å regne alle NATO-landene som allierte i årene og tiårene som kommer, vil de fortsette å være allierte som før? Det synes tvilsomt.
3. Jeg spurte Ping om hva som er Kinas offisielle historie når det gjelder det som skjedde på Den Himmelske freds plass i 1989. Hun svarte at det ikke finnes noe om det i Kinas offisielle historie. «Det var jo nesten ingen som var der da det skjedde og de som var der forteller høyst forskjellige historier om det som skjedde», sa hun. Jfr de berømte bildene med den kinesisk mannen som prøvde å stanse tanksen. Det var kun få andre å se på de levende bildene, som i usensurert utgave viser at tanksen svingte bort fra mannen, ikke over ham. https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/590239738992920
Det finnes også et norsk øyenvitne, Kjell Gjerseth: «Nå, 25 år etter, er jeg like forbanna på mantraet «Massakren på den Himmelske freds Plass». Den skjedde aldri».
