oss 150 kroner!
Ukrainas Operasjon Spiderweb har krysset terskelen når det gjelder å utløse en russisk atomrespons. Hvordan Russland og USA reagerer kan avgjøre verdens skjebne.
I 2012 erklærte Russlands president Vladimir Putin at «atomvåpnene er fortsatt den viktigste garantien for Russlands suverenitet og territoriale integritet, og de spiller en nøkkelrolle i å opprettholde den regionale balansen og stabiliteten».
I de mellomliggende årene har vestlige analytikere og observatører anklaget Russland og dets lederskap for uansvarlig å påberope seg trusselen om atomvåpen som et middel til «sabelrasling» – en strategisk bløff for å skjule operative og taktiske mangler i russiske militære evner.
I 2020 publiserte Russland for første gang en uklassifisert versjon av sin atomdoktrine. Dokumentet, kalt «Grunnleggende prinsipper for statspolitikken i Den russiske føderasjon om atomavskrekking», bemerket at Russland «forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen» når Moskva handler «som svar på bruk av atomvåpen og andre typer masseødeleggelsesvåpen mot den og/eller dens allierte, samt i tilfelle aggresjon mot Den russiske føderasjon med bruk av konvensjonelle våpen når selve statens eksistens er i fare». Dokumentet slo også fast at Russland forbeholdt seg retten til å bruke atomvåpen i tilfelle et «angrep fra [en] motstander mot kritiske statlige eller militære steder i Den russiske føderasjon, hvis forstyrrelse ville undergrave atomvåpentiltak».
I 2024 beordret Vladimir Putin at Russlands atomdoktrine skulle oppdateres for å ta hensyn til de kompliserte geopolitiske realitetene som hadde dukket opp som følge av den pågående spesielle militære operasjonen (SMO) i Ukraina, hvor konflikten hadde utviklet seg til en stedfortrederkrig mellom det kollektive Vesten (NATO og USA) og Russland.
Den nye doktrinen erklærte at atomvåpen ville være autorisert til bruk i tilfelle «aggresjon mot Den russiske føderasjon og (eller) dens allierte av enhver ikke-atomstat med deltakelse eller støtte fra en atomstat anses som deres felles angrep».
Russlands atomarsenal ville også komme i spill i tilfelle «handlinger fra en motstander som påvirker elementer av kritisk viktig statlig eller militær infrastruktur i Den russiske føderasjon, hvis deaktivering ville forstyrre atomstyrkenes responsaksjoner».
Truslene trengte ikke å komme i form av atomvåpen. Den nye 2024-doktrinen slo faktisk spesifikt fast at Russland kunne svare med atomvåpen på enhver aggresjon mot Russland som involverte «bruk av konvensjonelle våpen, som skaper en kritisk trussel mot deres suverenitet og (eller) territoriale integritet».
Operasjon Spiderweb, det storstilte angrepet på kritisk russisk militærinfrastruktur direkte knyttet til Russlands strategiske atomavskrekking med ubemannede droner, har påviselig krysset Russlands røde linjer når det gjelder å utløse en atomvåpengjengjeldelse og/eller et forebyggende atomangrep for å forhindre oppfølgingsangrep. Den ukrainske SBU, under personlig ledelse av sin sjef, Vasyl Malyuk, har tatt ansvar for angrepet.
Operasjon Spiderweb er et skjult direkteangrep på kritisk russisk militærinfrastruktur og -kapasiteter som er direkte relatert til Russlands strategiske atomavskrekkingskapasiteter. Minst tre flyplasser ble angrepet med FPV-droner som opererte fra baksiden av sivile Kamaz-lastebiler som var omgjort til droneoppskytningsplattformer. Dyagilevo flyplass i Rjazan, Belaya flyplass i Irkutsk og Olenya flyplass i Murmansk, hjem til strategiske bombefly Tu-95 og Tu-22 og A-50 varslingsfly, ble angrepet, noe som resulterte i at en rekke fly ble ødelagt og/eller alvorlig skadet.
Dette ville tilsvare en fiendtlig aktør som iverksetter droneangrep mot amerikanske B-52H-bombefly stasjonert ved Minot Air Force Base i Nord-Dakota og Barksdale Air Force Base i Louisiana, og B-2-bombefly stasjonert ved Whiteman Air Force Base i Missouri.
Tidspunktet for Operasjon Spiderweb er tydelig utformet for å forstyrre fredssamtalene som skal finne sted i Istanbul 2. juni.
Først og fremst må man forstå at det er umulig for Ukraina å seriøst forberede seg på substansielle fredssamtaler samtidig som man planlegger og gjennomfører en operasjon som Operasjon Spiderweb. Selv om SBU kan ha utført dette angrepet, kunne det ikke ha skjedd uten den ukrainske presidentens eller forsvarsministerens viten og samtykke.
Dessuten kunne ikke dette angrepet ha skjedd uten samtykke fra Ukrainas europeiske partnere, særlig Storbritannia, Frankrike og Tyskland, som alle var i direkte konsultasjoner med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i dagene og ukene før gjennomføringen av Operasjon Spiderweb.
Europa har oppfordret ukrainerne til å bli sett på som aktiv støttespillere i Istanbul-fredsprosessen, med tanke på at hvis samtalene mislykkes, ville skylden bli lagt på Russland, ikke Ukraina, og dermed gjøre det lettere for Europa å fortsette å gi militær og økonomisk støtte til Ukraina.
Det ser ut til at amerikanske aktører også spiller en viktig rolle – senator Lyndsay Graham, en republikaner fra Sør-Carolina, og Sydney Blumenthal, en demokrat fra Connecticut, besøkte Ukraina i forrige uke, hvor de koordinerte tett med den ukrainske regjeringen om en ny pakke med økonomiske sanksjoner knyttet til Russlands vilje til å akseptere fredsbetingelser basert på en 30-dagers våpenhvile – et av Ukrainas kjernekrav.
Operasjon Spiderweb ser ut til å være en samlet innsats for å drive Russland bort fra Istanbul-samtalene, enten ved å provosere frem en russisk gjengjeldelse som ville gi Ukraina dekning for å bli hjemme (og en unnskyldning for Graham og Blumenthal til å gå videre med sanksjonslovgivningen), eller ved å provosere Russland til å trekke seg fra samtalene mens de vurderer sine alternativer fremover, en handling som også ville utløse Graham-Blumenthal-sanksjonene.
Det er ukjent i hvilken grad president Trump, som har presset på for vellykkede fredssamtaler mellom Russland og Ukraina, var kjent med de ukrainske handlingene, inkludert om han godkjente handlingen på forhånd (Trump så ut til å være uvitende om at Ukraina hadde angrepet Russlands president Putin med droner under en nylig tur til Kursk).
Hvordan Russland reagerer på denne siste ukrainske aksjonen er foreløpig ukjent. Droneangrepene på russiske militærbaser kom i kjølvannet av minst to ukrainske angrep på russiske jernbanelinjer som resulterte i betydelig skade på lokomotiver og personvogner og drepte og såret en rekke sivile.
Men én ting er klart: Ukraina kunne ikke ha gjennomført Operasjon Spiderweb uten politisk godkjenning og operativ bistand fra sine vestlige allierte. Både den amerikanske og britiske etterretningstjenesten har trent ukrainske spesialstyrker i gerilja og ukonvensjonell krigføring, og det antas at tidligere ukrainske angrep mot kritisk russisk infrastruktur (Krim-broen og Engels flybase) ble utført med bistand fra amerikansk og britisk etterretning i planleggings- og utførelsesfasene. Faktisk ble både angrepene på Krim-broen og Engels flybase sett på som utløsende faktorer for utstedelsen av Russlands endringer i atomdoktrinen i 2024.
Russland har tidligere reagert på provokasjoner fra Ukraina og dets vestlige allierte med en blanding av tålmodighet og besluttsomhet.
Mange har tolket denne holdningen som et tegn på svakhet, noe som kan ha bidratt til Ukrainas og dets vestlige tilretteleggeres beslutning om å gjennomføre en så provoserende operasjon like før kritiske fredsdiskusjoner.
I hvilken grad Russland kan fortsette å vise samme nivå av tilbakeholdenhet som tidligere, testes av selve angrepets natur – en massiv bruk av konvensjonelle våpen som traff Russlands strategiske atomavskrekkingsstyrke og forårsaket skade.
Det er ikke utrolig å se for seg at denne taktikken i fremtiden vil bli brukt som et middel for å halshugge russiske strategiske atomvåpenressurser (fly og missiler) og lederskap (angrepet mot Putin i Kursk understreker denne trusselen).
Hvis Ukraina kan plassere Kamaz-lastebiler i nærheten av russiske strategiske flybaser, kan de gjøre det mot russiske baser som huser Russlands mobile missilstyrker.
At Ukraina ville utføre et slikt angrep viser også i hvilken grad vestlige etterretningstjenester tester vannet for enhver fremtidig konflikt med Russland – en som NATO- og EU-medlemmer sier de aktivt forbereder seg på.
Vi har nådd et eksistensielt veiskille i SMO.
For Russland har alle de røde linjene de anså som nødvendige å definere angående mulig bruk av atomvåpen blitt åpenbart brutt ikke bare av Ukraina, men også av landets vestlige allierte.
President Trump, som har hevdet å støtte en fredsprosess mellom Russland og Ukraina, må nå bestemme seg for hvor USA står i lys av denne utviklingen.
Hans utenriksminister, Marco Rubio, har erkjent at USA under Joe Bidens forrige administrasjon var involvert i en stedfortrederkrig med Russland. Trumps spesialutsending til Ukraina, Keith Kellogg, erkjente nylig det samme om NATO.
Kort sagt, ved å fortsette å støtte Ukraina har både USA og NATO blitt aktive deltakere i en konflikt som nå har krysset terskelen for bruk av atomvåpen.
USA og verden står på avgrunnen av et atomvåpen-Armageddon vi selv har skapt.
Enten tar vi avstand fra politikken som har ført oss til dette punktet, eller så aksepterer vi konsekvensene av handlingene våre og betaler prisen.
Vi kan ikke leve i en verden der fremtiden vår dikteres av tålmodigheten og tilbakeholdenheten til en russisk leder i møte med provokasjoner vi selv er ansvarlige for.
Ukraina, ikke Russland, representerer en eksistensiell trussel mot menneskeheten.
NATO, ikke Russland, er ansvarlig for å oppmuntre Ukraina til å oppføre seg på en slik hensynsløs måte.
Det samme gjelder USA. De motstridende uttalelsene fra amerikanske politikere angående Russland gir Ukraina og dets NATO-partnere politisk dekning for å planlegge og utføre operasjoner som Operasjon Spiderweb.
Senatorene Graham og Blumenthal burde bli anklaget for oppvigleri dersom deres intervensjon i Ukraina ble gjort for å bevisst sabotere en fredsprosess som president Trump har sagt er sentral i hans visjon for amerikansk nasjonal sikkerhet fremover.
Men det er Trump selv som må avgjøre verdens skjebne.
I løpet av de kommende timene vil vi utvilsomt høre fra den russiske presidenten om hvordan Russland vil reagere på denne eksistensielle provokasjonen.
Trump må også svare.
Ved å be Graham og Blumenthal og deres støttespillere om å trekke seg tilbake angående russiske sanksjoner.
Ved å beordre NATO og EU til å opphøre og avstå fra å fortsette å gi militær og økonomisk støtte til Ukraina.
Og ved å ta parti i SMO.
Velg Ukraina og utløs en atomkrig.
Velg Russland og redd verden.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Scott Ritter.
Scott Ritter er en tidligere US Marine Corps etterretningsoffiser som tjenestegjorde i det tidligere Sovjetunionen med å implementere våpenkontrollavtaler, i Persiabukta under Operasjon Desert Storm og i Irak for å føre tilsyn med nedrustningen av masseødeleggelsesvåpen. Hans siste bok er Disarmament in the Time of Perestroika, utgitt av Clarity Press.
