oss 150 kroner!
Dette er 208. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
18. juni
«Et overveldende flertallet av amerikanere ønsker ikke en krig med Iran. Dessverre er det ikke de som bestemmer». https://www.facebook.com/photo?fbid=10160916207466035&set=a.10150412274906035
Seinere samme dag:
Helge Lurås, Vebjørn Selbekk, Masud Gharahkhani og andre som hisser til krig mot Iran nå må ha glemt at Iran vant krigen med Irak 1980-1988, som også var USA/NATO/Israels proxykrig mot Iran. Og det var en invasjonskrig, der irakere var USA/NATO/Israels proxier/kanonføde.
Hverken USA eller Israel tør å invadere Iran og de har neppe noen til å gjøre det for seg nå. Det må i så fall være Al Qaeda og IS + de soldatene Zelensky måtte ha å avse.
Seinere samme dag:
Norske «redaktørstyrte» medier jugde oss inn i krigene mot Libya, Syria og Russland, bare for å nevne noen. De har også spredd mye annen skadelig og farlig desinformasjon, som konspirasjonsteoriene om Russiagate og Nord Stream. «Derfor peker nesten alt mot Russland», jugde Aftenposten om dette 28. september 2022. Bare for å ta et eksempel.
Mye av det de sa om coronaen og vaksinen var også unøyaktig, for å si det pent.
Allikevel skal disse mediene være de aller beste, ifølge mediene sjøl og de som finansierer dem, nemlig norske regjeringer og storting. Derfor må de få enda mer av våre penger.
I virkeligheten er de statens sensur og propagandaorganer, lik de ledende mediene i andre land. Dessuten er det jo sånn at alle stater trenger slike medier, for i det minste å kunne orientere om sin politikk. Problemet er at denne mediemakten alltid blir misbrukt. Hvis nordmenn i det minste kunne forstå det, vil de bli bedre til å forstå når og hvordan mediene juger og/eller sensurerer.
«Regjeringa ved kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har lagt fram det de kaller Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon (2025–2030). Den kunne også vært kalt «Strategi for å sikre indoltrinering og narrativkontroll» eller «Strategi for å kneble det frie ordskiftet og kneble kritiske røster». Det går ut på ett».
Karl I. A. Skogholt kommenterer i denne artikkelen:
19. juni
Mange som er kloke, nøkterne og analytiske når det gjelder annet mister sans og samling når det gjelder Israel. Da klarer de ikke lenger å være rasjonelle.
«Strategisk klokt», sa Helge Lurås i går om Israels folkerettstridge angrep på Iran. Jeg tvilte da Israel angrep og jeg tviler nå. Lurås bør se denne podcasten:
Seinere samme dag:
Kritikken av «presteregimet» i Iran viser mangel på kunnskap om hvilke utfordringer regimet har. Regimet er autoritært, ja. Men hva er alternativet når det har fiender som USA og Israel, for å nevne de verste? Dette er fiender som infiltrerer landet med agenter/terrorister og som har ført forskjellige former for krig mot Iran siden 1980.
Israels folkerettstridge angrep på Iran for snart en uke siden bygde på nettopp slik infiltrering, ved at Israel hadde agenter inne i Iran som klarte å ødelegge Irans luftvern, slik at Iran var nærmest uten forsvar mot luftangrepet. Altså kan det argumenteres for at Iran ikke var autoritært nok. I ettertid har Iran riktignok drept eller arrestert flere slike infiltratører/terrorister.
Dette er sjølsagt ikke noe argument for at Iran eller andre land skal være autoritære/udemokratiske. Jeg forteller kun hva som skjer med land når de er i fare. Det samme hadde skjedd med Norge hvis Norge hadde blitt utsatt for det samme som Iran siden 1953. Da styrtet USA/UK en folkevalgt president, Muhammed Mossadegh, og installerte en brutal torturist av en diktator, Mohammad Reza Pahlavi. Han ble kjent i Norge som sjahen av Iran og ble styrtet i 1979 under en revolusjon som blir regnet som en motreaksjon på kuppet i 1953.
Sjahen var autoritær sjøl uten å ha USA og Israel som fiender. Og han og hans kone, Farah Diba, ble dyrket som helter fra eventyrene av NRK og andre norske medier, samt av det norske kongehuset. De var ikke minst gjengangere i ukebladene sammen med annet stoff om kongelige.
Sjahen døde av kreft i Egypt i 1980 etter at han først hadde flyktet til USA. Kona, født i 1938, lever fortsatt. Stortingspresident Masud Gharahkhani lefler med henne og etterkommere av disse, og håper at de skal stjele makta i Iran, med USA og Israels hjelp.
Seinere samme dag:
I Norge konkurrerer politikerne om å gi mest mulig penger til USA/NATO/EUs proxykrig mot Russland. I USA, som dessverre er Norge fremste allierte, konkurrerer politikerne om å gi mest støtte til terror, apartheid og okkupantstaten Israel. Og støtten kjøper Israel med massive pengeoverføringer til alle sentrale politikere i USA.
Seinere samme dag:
Karakteristikker som «diktator» er noe som brukes i krigspropaganda for at vi skal ønske krig. Derfor er dette en god beslutning av NRK. Enten får de bruke negative karakteristikker på alle statsledere eller ingen.
Men beslutningen bekrefter også at sensur pågår. Og NRK kommer til å fortsette å si diktator om den folkevalgte Putin.
Seinere samme dag:
Hvis Regjeringen (Norge) og Stortinget hadde vært konsekvente og prinsipielle i stedet for feige og hyklerske, hadde de gått inn for å sende våpen både til Iran og Palestina, ikke bare Ukraina. Alle eller ingen. Men best med ingen.
