oss 150 kroner!
På tross av over 40.000 innleverte underskrifter, demonstrasjoner og mye medieoppmerksomhet de siste uker ble jordbruksoppgjøret vedtatt i Stortinget 18.juni. Men det er «ingen» som vil påta seg ansvaret for at formuleringa om at det skal jobbes for at kravet om bruk av metanhemmere er med i jordbuksoppgjøret. De forstår antakelig at forbrukere og mange bønder ikke vil ha det.
I sluttprotokollen fra årets jordbruksoppgjør står det at det arbeides mot at det fra 2027 skal bli et krav for å motta husdyrtilskudd at man som melkebonde bruker metanreduserende fôr i minst 80 dager i året:
Det arbeides med sikte på at det skal innføres bruk av metanreduserende fôrvarer til melkeku i minimum 80 dager per år som et krav for å motta husdyrtilskudd fra søknadsomgangen 2027, med nødvendige avgrensinger. Dette er en ambisiøs målsetting som krever utredning av bl.a. forvaltningsmessige, økonomiske og praktiske hensyn.
Men det krangles det om hvem har skylda for dette?
Jordbruket har selv ønsket metanhemmere for å kutte klimautslipp, sier landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) og peker tilbake på Bondelaget. Han viser til at denne kravsformuleringen ikke lå inne i statens tilbud, men ble forhandlet fram underveis.
https://www.nationen.no/dette-sier-nils-kristen-sandtroen-ap-om-metanhemmere/s/5-148-749991
Leder av Bondelaget, Bjørn Gimming kritiserer måten Nils Kristen Sandtrøen (Ap) uttaler seg om metanhemmere og mener han legger for mye skyld for metanhemmerne på Bondelaget.
Nationen skriver den 19.6:
Bondelagslederen gjør det klart at han er for metanhemmere, og stiller seg bak jordbruksavtalen, men er opptatt av at det er noe som har blitt forhandlet fram.
Vi har jo utarbeidet jordbruksavtalen i fellesskap. Slik Sandtrøen uttaler seg høres det ut som landbruket mener dette alene, sier Gimming.
Han peker på at metanhemmere ikke var inkludert i jordbrukets krav til jordbruksoppgjøret, men derimot trukket fram i statens tilbud, som et viktig tiltak, som oppslutningen må bli større om.
Vi har ikke fremmet noe forslag om dette, så jeg blir kraftig provosert over måten Sandtrøen legger fram dette i intervjuet.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum tror ikke det er landbruket som står bak dette og sier han er skeptisk til å kreve bruk av metanhemmere for at noen skal få tilskudd.
Vi har ikke noe partibehandling på dette, men jeg er veldig skeptisk til at det lages nye tilskuddskrav på tilsetningsstoffer, og når det er så lite utredet og så lite kunnskap rundt det. Så jeg synes det er litt uklokt at man har lagt den type krav inne.
Men det ligger nå inne i det vedtatte jordbruksoppgjøret.
Lene Westgaard-Halle (H) tok tidlig i sendinga fra Stortinget opp landbrukets klimaavtrykk og roste Bondelaget og Tine for å være innovative og at de tør å gripe de nye mulighetene, som metanhemmere.
Rødt-representant Geir Jørgensen var tydelig på at Rødt støtter den skepsisen som er kommet fram i kampanjen mot bruken av Bovaer.
SVs Kari Elisabeth Kaski tok derimot et oppgjør mot motstanderne av metanhemmere.
Hun sa hun blei skremt over at fakta og forskning blir mer og mer underordnet, mens konspirasjonsteorier og ufunderte råd fra influensere og andre på internett brer om seg. (1t 25 min ut i sendinga)
Høyre, Venstre og MDG uttalte at de er positive til bruken av metanhemmere.
Ellers var debatten i Stortinget verd å få med seg og den kan du se her, saken om Jordbruksoppgjøret starter etter ca. 6 min:
Her er det opptak av forslagene og voteringene:
