Vi påstås å leve i et demokrati. Vis det!

0
Faksimile av VGs oppslag.

I artikkelen PST om utenlandsk påvirkning: –⁠ I verste fall kritisk for Norge nevner VG utenlandsk påvirkning ved først å dra frem partiet Fred og Rettferdighet (FOR), så Atle Berge, før de skriver: «Avsnittsleder Atle Tangen i PSTs kontraetterretningsavdeling sier det er vanskelig å spekulere i hva som kan være eksempler på påvirkning inn mot valget, men: – Det er kjente stridsstemmer på nasjonalt nivå som polariserer befolkningen, eller deler av befolkningen. Jeg tror ikke jeg skal nevne noen spesifikke eksempler, men det vil være åpenbart, sier han i siste episode av podkasten «psst. På innsiden av PST».

Av Øyvind Hagen.

Det er vel ikke så mange som polariserer befolkningen, for alle norske medier, inkludert Klassekampen, støtter jo massivt opp om det offisielle norske synet på krigen i Ukraina. Det er knapt noen som taler fredens sak. Men noen er det, som forskjellige skribenter på plattformene steigan.no og Derimot.no, og den utskjelte Glenn Diesen, av den enkle grunn at de ikke får publisert i hovedstrømsmediene. Det synes jeg er tragisk, for vi trenger åpen debatt. Vi har ytringsfrihet her til lands, men ytringsrommet blir stadig mindre.

Før jeg blir satt i bås, kalt en Putinist og det som verre er (er det noe verre?), så vil jeg ile til og fortelle at helt på tampen av 70-tallet ble jeg forsøkt vervet som russisk spion. Jeg drev for meg selv som grafisk designer og tekstforfatter. En dag ringte det på døra, og utenfor sto en mann som presenterte seg som representant for Lada. Han viste seg å være en svært sympatisk fyr som snakket godt norsk. Oppdraget var å lage reklame for Lada i Norge. Jeg var 24 og lutfattig, og etter et par arbeidsmøter tok jeg imot en invitasjon til Blom, landets beste restaurant på den tiden, der representanten fortalte mer om hva han ønsket, og om familien sin, kone og barn. Jeg stusset over det hele, jeg drev for meg selv fra et heller shabby kontor i Osterhaugsgata. Han kom tilbake og så at jeg arbeidet med en kampanje for Statoil, der noen av de første oljeplattformene inngikk, og ville vite mer. Jeg skjønte jo lunta om at jeg ble forsøkt vervet til en sovende spion og kontaktet overvåkningspolitiet, tok glassheisen opp og fikk vite at min mann og de fleste andre ved ambassaden var spioner. Men så spurte de overraskende om jeg ville være kontraspion, noe jeg takket sporenstreks ja til, og nøt tanken på flere middager på Blom og en tilværelse som i Graham Green og John le Carrés romaner. Dessverre tok det bare noen uker før alle ved ambassaden ble utvist og det ble med tanken.

Jeg har vært bokforlegger hele livet, og i 2003 utga jeg i norsk oversettelse hva som blir betegnet som pasifismens bibel, den lille boken «Hvorfor krig?» Det var Albert Einstein som i 1933 via Folkeforbundet henvendte seg til Sigmund Freud med nettopp dette spørsmålet, og korrespondansen som fulgte er høyst intelligent og dypt menneskelig mellom to av verdens fremste tenkere. Etterordet er ved Isaac Asimov. Jeg sendte et gratis eksemplar til alle representanter på Stortinget, og fikk flere positive svar. Einstein var pasifist, som meg. Og det er mitt poeng, man må ha lov til å ha avvikende meninger uten å inngå i hva PST kaller «kjente stridsstemmer». Strid mot den frie tanke og mening?

Jeg har i flere år vært en ivrig leser av Glenn Diesen og andre geopolitiske analytikere som John Maersheimer og Jeffrey Sachs, helt fremragende tenkere. Hvorfor er ikke disse fremme i mediene? Hvorfor kjører NRK på Debatten en slik fordummende, forutinntatt holdning og fremskaffer debattanter til FOR og Diesen som er som blodhunder og knapt har et argument, kun personangrep?

Jeg er sterkt mot Stoltenbergs tese om at «Våpen er veien til fred» og det kobbelet av blodhunder som anser seg uovervinnelige, og jeg misliker havet av desinformasjon. Jeg jakter på sannheten. Men hva jeg mener spiller ingen rolle. Som forlegger i Ex Libris og Bazar i over 40 år med over 1500 utgivelser bak meg, så er mitt anliggende ytringsfriheten og i særdeleshet ytringsrommet. Hvor er det blitt av? Hvordan skal vi gå fremover uten fri debatt?

Hva vi minst av alt trenger er at medier som VG, Aftenposten og NRK virker helt ute av stand til å være nøytrale. Følgen er at ingen tør å ytre seg. Se bare på Atle Berge. Man skal være særdeles modig for å støtte et parti som FOR, for da blir man kjørt i trommelen og hengt til tørk. Hva vi virkelig trenger er flere som Atle Berge, Glenn Diesen og Marielle Leraand.

Vi påstås å leve i et demokrati. Vis det!


Øyvind Hagen er norsk forlegger. Han har grunnlagt Manuskript forlag, som tidligere har etablert og drevet Ex Libris Forlag, Allehånde og Bazar Forlag. Bazar hadde avdelinger i Norge, Sverige, Finland og Danmark. I Norge utga Bazar en rekke internasjonale bestselgere, og hadde forfattere som bl.a. Dan Brown, Paulo Coelho, Tatiana de Rosnay, Cecelia Ahern, Terry Hayes, Ildefonso Falcones, Yuval Noah Harari og Maria Kondo på sin liste.

Forrige artikkelBBCs «uavhengige» russiske partner tryglet den britiske regjeringen om penger, viser dokumenter
Neste artikkelIran sier atomsamtaler med USA har «mulighet for framgang»
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.