Til helseminister Vestre og den det måtte angå:

Vi i Foreningen Lov og Helse ber om at denne henvendelsen blir besvart på en grundig måte. Vi hadde satt pris på om helseminister Vestre selv, og ikke bare hans rådgivere, bidrar til svaret fra dere, selv om vi er klar over at det er travle dager som helseminister.

Av Foreningen lov og helse.

Vi ber innstendig om at alle spørsmålene nedenfor blir besvart, om så bare helt kortfattet.

Den 1. mai i år kunne man lese følgende artikkel i VG:

https://www.vg.no/helse/i/Mn8Q0J/advarer-mot-vaksineskepsis

I denne artikkelen fremkommer det noen uttalelser fra helseminister Vestre som vi finner litt underlige, sett i lys av tingenes tilstand i dag og som gjelder på flere områder. Denne henvendelsen dekker flere temaer, som det først skal redegjøres kort for, deretter følger suksessivt spørsmål tilknyttet hver tema.

Tema 1 – tillitt til norske helsemyndigheter:

Vestre har denne uttalelsen til VG:

«Norge fortsetter å være et annerledesland, med sterk tillit til vitenskap og helsemyndigheter, mener Vestre».

At Norge er et annerledesland er vi nok enige i, dog kanskje på andre premisser enn det Vestre sikter til. Om det faktisk er tilfelle at norske borgere har så stor tillitt til helsemyndighetene har vi for øvrig begynt å tvile på, og mistenker at det er et narrativ som pressen og helsemyndighetene selv tegner opp sammen, uten at det stemmer helt med virkeligheten.

Men samtidig er vi også innforstått med at det faktisk kan stemme, noe som da også blir aksiomet i det som følger nedenfor.

(Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.)

Etter den såkalte Covid19-pandemien hvor myndighetene forlot det meste som het fag og vitenskap og innførte en rekke tiltak som man ikke kan se spor av at virket, og faktisk i tillegg var skadelige. Til alt overmål masseutrullet man også en svært skadelig genterapi som heller ikke virket, faktisk tvert imot var også den skadelig, denne ble påført befolkningen med press og nærmest tvang. I dette bildet kan man jo fort tenke seg at det ville vært et sunnhetstegn at befolkningen hadde betydelig mindre tillitt til myndighetene. Sagt annerledes – det ville kanskje være et svært usunt tegn, eller tegn på en usunn «befolkingsmentalitet», at befolkningen faktisk fortsatt har høy tillitt til myndighetene.

Spørsmål 1:

Ønsker norske helsemyndigheter at man skal ha en kritisk tenkende befolkning, som vurderer medisinske spørsmål som et individuelt anliggende og ikke et konsensus- og kollektivistisk anliggende, eller ønskes det at befolkningen skal være kollektivister også innenfor helsespørsmål, og i tillegg skal ha en fast etablert tillitt til egne myndigheter, som er der uansett meritter?

Tema 2 – antivitenskapelig uttalelse om vitenskap:

Vestre har denne uttalelsen i VG:

«Norge forsetter (…)…med sterk tillit til vitenskap og helsemyndigheter»,

Og:

«Det er galimatias å så tvil om vitenskap og forskning når vi vet at denne vitenskapen redder liv, mener Vestre».

Vitenskapelig sett skal man jo ikke «…ha tillitt til forskning», det er antivitenskapelig å ha tillitt til forskning. Forskning og vitenskap skal kritiseres, testes og undersøkes, og gjerne med et snev eller sågar betydelig mengder av mistillit. Å uttale at det er «galimatias å så tvil om vitenskap og forskning» er således en ekstrem antivitenskapelig uttalelse fra helseminister Vestre.

Spørsmål 2:

1. Kan norske helsemyndigheter se noen betenkeligheter eller baksider ved at helseministeren offentlig går ut og fremmer en antivitenskapelig innstilling til vitenskap, ikke bare på myndighetenes og sine egne vegne, men til og med indikerer at andre nesten er litt sprø (galimatias) hvis man kritiserer forskning og vitenskap?
2. Minner ikke dette litt for mye om en slags stats- og vitenskapskultus?

Tema 3 – hva slags helseparadigme som fremmes:

Her skal vi la tematikken bli formulert av en annen, som gjør det på fenomenologisk sett en ganske presis måte:

(Fenomenologi er en mangeartet filosofisk tankeretning som handler om å studere ting slik de oppfattes og erfares. Ordet er en sammensetning av de greske ordene phainómenon (‘fenomen’, ‘fremtredelse’) og lógos (‘studie’, ‘lære’), og kan oversettes med «studiet av fremtredelser». «Fremtredelser» kan forstås som ting slik de oppleves fra et menneskelig perspektiv.)

Det helseparadigmet som norske helsemyndigheter promoterer klart mest ivrig, er det såkalte «Big Pharma-styrte» helseparadigmet, dvs at helse hovedsakelig ligger i kjemiske preparater, piller og sprøyter. Helt overordnet blir dette en forståelse av at mennesket er så skrøpelig konstruert fra naturens side at allerede med en gang etter at vi har kommer til verden må vi for eks. stikkes med 26 doser kjemiske stoffer for å «få helse».

Jeg minner i dette henseendet om at selve forretningsmodellen til de store selskapene bak de «kjemiske preparatene» er at vi er og forblir syke – i det øyeblikk vi blir friske forsvinner inntektene. Dette er ikke en teori, men et faktum. Mer sykdom = mer inntekt.  

Spørsmål 3:

Har norske helsemyndigheter noen betenkeligheter med å såpass ivrig fremme et slikt helseparadigme når dette helseparadigmet er selve fundamentet for en milliard-industri som gir enorme inntekter til de store selskapene?

Tema 4 – vaksinestudier:

Når det gjelder vaksiner, også barnevaksiner, er det ikke utført skikkelig studier på om de virker eller er trygge. For å kunne hevde at noe er trygt og effektiv må det naturlig nok gjøres så solide studier som mulig, og derfor må det med andre ord gjøres grundige randomiserte kontrollstudier, altså med placebo-kontrollgrupper. Dette gjøres ikke med vaksiner, slik at man dermed ikke vet om de er trygge (eller effektive).

Dette betyr for eks. at ingen av vaksinene som er i vaksine-programmet til det amerikanske CDC er studert skikkelig med tanke på om de er trygge.

(Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er en amerikansk føderal etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med hovedkontor i Atlanta. Etaten har ansvar for beskyttelse av folkehelsa, spesielt smittsomme sykdommer, miljømedisin, arbeidsmedisin, forebygging og opplæring.)

Det at den amerikanske helseministeren Kennedy nå ser ut til å sørge for at vaksinene nå endelig skal testes grundig og skikkelig er i så fall en gledelig nyhet:

RFK Jr. krever placebokontrollerte studier for nye vaksiner

Spørsmål 4:

a) Kan norske helsemyndigheter være med på tanken om at det kan være litt uheldig å påstå at vaksinene er helt trygge og effektive når de ikke har blitt testet skikkelig?

b) Har norske helsemyndigheter noen betenkeligheter rent prinsippielt med å være en «medisin-pusher» («drug pusher», på engelsk) – og er dette egentlig helsemyndighetenes rolle?

c) Nå som Kennedy ser ut til å endelig sørge for at vaksinene blir testet mer seriøst, vil norske helsemyndigheter gå ut med en støtterklæring e.l. til dette viktige arbeidet?

Med vennlig hilsen

Foreningen lov og helse.