oss 150 kroner!
Regjeringas forslag til endringer av Sivilbeskyttelsesloven ble stanset på grunn av en serie Facebook-innlegg av professor Benedikte Moltumyr Høgberg. Det skjedde i tolvte time, noe som sier alt om både regjeringas og Stortingets behandling. Etter den massive kritikken endres lovforslaget. Professor Høgeberg har kommentert endringene i et innlegg på Facebook, som vi gjengir i sin helhet.
Da er revidert forslag til sivilbeskyttelseslov kommet! Aftenposten har dekket saken i dag.
Det opprinnelige lovforslaget inneholdt svært vide fullmakter til regjeringen til beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år. Forslaget ble stanset i tolvte time: Det gikk gjennom i første votering i Stortinget torsdag før påske, mot stemmene til småpartiene Venstre, SV, MDG og Rødt. I frustrasjon over hvor vi var på vei skrev jeg et par innlegg om saken på Facebook i løpet av påsken, og Nettavisen publiserte og fulgte opp saken umiddelbart.
Torsdag etter påske skulle loven bankes gjennom i annengangs votering. Kvelden før trakk FrP i nødbremsen og så fulgte alle partiene – unntatt partiledelsen i Høyre – etter på løpende bånd. Dermed ble Debatten med Fredrik Solvang torsdag kveld etter påske heldigvis ikke like nedslående som fryktet. Loven ble midlertidig stanset.
I ettertid har FrP og Ap jobbet seriøst på bakrommet med å lande et justert forslag. Ideelt sett skulle jeg ønske man hadde jobbet frem en plan og et opplegg for et norsk totalforsvar som kunne vært gjenstand for en god offentlig debatt om hva, hvem, når og hvordan, før man deretter så på hvilke lovhjemler det kunne være behov for.
Stortinget stoppet kriselov i 12. time
Når man nå uansett hadde begynt i feil ende og det er et politisk ønske – i hvert fall fra flertallet – å få på plass en lov før planleggingsfasen, har dette reviderte lovforslaget flere viktige forbedringer siden april og som nå gjør loven mye vanskeligere å misbruke. Dette skyldes en kombinasjon av de ulike justeringene som foreslås. Her er en oppsummering:
Det ene er at den nedre terskelen for når regjeringen kan bruke fullmaktene heves fra «rikets sikkerhet» til at «rikets selvstendighet» må være i fare. Norge må altså stå overfor en akutt fare som truer norsk selvstendighet, der etterretningsinformasjon om trusler eller aksjoner mot enkelte installasjoner alene ikke er nok.
Det andre er at regjeringen ikke bare må «meddele» Stortinget om at den tar i bruk fullmaktene. Regjeringen må nå aktivt utarbeide forskrifter (om regler for beordring) som sendes til Stortinget, og hvor forskriftene tidligst kan tre i kraft (brukes) 48 timer etter at Stortinget har mottatt dem (med mindre det oppstår fare ved forsinkelse). Dette gjør at regjeringen blir sett i kortene av Stortinget forut for at regjeringen kan begynne å beordre sivile. Det gjør at Stortinget kan brukes som en debattarena og til forhåndskontroll mot misbruk. Både Stortingets demokratiske og kontrollerende rolle styrkes betydelig med dette forslaget.
Det tredje er at varigheten på forskriftene reduseres fra 6 til 3 måneder, før de evt på nytt må meddeles Stortinget med nye 48 timers forsinkelse for ny ikrafttredelse. Regjeringen får riktignok adgang til fornyelse hver tredje måned, men vil altså nå med jevne mellomrom være avhengig av Stortingets velvilje.
Det fjerde er at det nå foreslås unntak for stortingsrepresentanter og dommere. Regjeringen kan altså ikke beordre personer fra de to andre statsmaktene. Dermed opprettholdes maktfordelingen etter Grunnloven.
Det femte er at den profesjonsbaserte taushetsplikten nå fortsatt skal respekteres av myndighetene, noe som betyr at regjeringen verken i planleggingen av totalforsvaret eller i bruken av det, kan kreve utlevert all taushetsbelagt informasjon om deg fra leger, advokater, prester, apotekere, jordmødre, psykologer m.fl., slik den kunne gjort hvis det opprinnelige forslaget var blitt vedtatt.
Det sjette er at det snevres inn til hvilke formål regjeringen kan bruke fullmaktene. Regjeringen foreslår blant annet å ta ut av lovforslaget formål om «folkehelsen og offentlig orden», noe som sto der i det opprinnelige forslaget. I kombinasjon med at terskelen heves til «rikets selvstendighet» er det nå sikkert at denne loven ikke kan brukes for eksempel under en pandemi som arter seg som covid-19-pandemien.
Det syvende er at det legges en ekstra begrensning på regjeringens adgang til å fravike andre lover gitt av Stortinget. Mot at det tidligere fulgte av lovforslaget at all annen lovgivning og private reguleringer kunne fravikes hvis regjeringen mente det var nødvendig, er det nå lagt til at slike avvik fra annen lovgivning må være «påkrevd» for å kunne gjennomføre sivil beordring.
Og sist, men ikke minst, tydeliggjøres det i loven at partene i arbeidslivet skal få seg forelagt forskriftene og ha rett til å uttale seg før de oversendes til Stortinget. Ikke bare må regjeringen da involvere organisasjonene, men deres synspunkter må følge med i sakspapirene til Stortinget, slik at Stortinget får et bredere demokratisk og praktisk grunnlag å vurdere forskriftene på bakgrunn av.
Med disse endringsforslagene, blir fullmaktene til regjeringen om beordring av sivile i sum «pakket inn» i klarere og trangere rettslige rammer som gjør at de blir mye vanskeligere å misbruke. I tillegg får Stortinget den hånden på rattet som jeg etterlyste og befolkningen får ha sine taushetsbelagte opplysninger i fred. Det reviderte forslaget betyr altså ikke at loven skrinlegges, men det betyr at når regjeringen begynner planleggingen av et norsk totalforsvar, må dette skje innenfor ryddige rettslige rammer.
Etter at lovforslaget nå har vært en runde tilbake hos regjeringen, har det reviderte forslaget fått en tydeligere «signatur» av det samvittighetsfulle juridiske håndverket som jeg vet at folk i Justisdepartementet kan levere godt på.
Urovekkende
Regjeringen bør fremover likevel være i en åpen og offentlig samtale med aktører og med befolkningen om hvordan totalforsvaret bør utformes. Det var urovekkende at det opprinnelige lovforslaget, som ville samle så mye makt inne på statsministerens kontor, ble vedtatt første gang i Stortinget før påske. Les gjerne mine refleksjoner og bekymringer i Klassekampen fra 15. mai over dette, vedlagt i bilder. Det er uten tvil behov for et større fokus på at den demokratiske og rettsstatlige beredskap må være en del av det norske totalforsvaret.
Så: Tusen takk til alle dere der ute som har skrevet høringsinnspill, delt innlegg, stått på, støttet, sendt blomster, tipset om andre saker, som jobber for egne saker, som tar diskusjoner eller på annet vis markerer hvor viktig vårt unike norske demokrati er! Jeg er uendelig takknemlig, ydmyk, imponert – og glad!
Jeg føler meg ikke trygg
Vi skal likevel ikke glemme at verden – og med den, Norge – er på vei inn i en meget vanskelig historisk tid. Jeg håper det aldri blir bruk for dette nye kapitlet i sivilbeskyttelsesloven, men føler meg ikke for trygg. Det som imidlertid er sikkert, er at Norge kommer til å trenge kloke, ryddige, varme og dyktige ledere, som kan tenke raskt, men ikke handle overilt, og som har tilstrekkelig med diplomatiske, demokratiske og rettsstatlige ryggmargsreflekser til å manøvrere oss – som fellesskap og som nasjon – gjennom farlig og helt ukjent farvann.
For egen del må jeg dessverre noe så alminnelig som å fokusere på vanlige arbeidsoppgaver de neste ukene for å få landet vårens eksamenssensur og alt annet som har hopet seg opp. Jeg slenger meg nok på noen diskusjoner i dann og vann, når jeg sitter på toget eller litt i solen, men jeg rekker dessverre ikke å se gjennom alle henvendelser og tagginger, heller ikke besvare dem. Jeg setter likevel stor pris på alle, også til de av dere som inviterer til diskusjon og uenighet om alvorlige ting. Ikke gi opp demokratiet!
