oss 150 kroner!
PST har inntatt rollen som et offentlig meningspoliti, som setter grenser for hvilke meninger som anses som enten «akseptable» eller «mistenkelige». Denne praksisen reiser betydelige demokratiske problemstillinger, da framgangsmåten deres i praksis legger sterke føringer på hvilke politiske debatter som kan føres fritt i samfunnet vårt.
PSTs mandat er formelt å forebygge og motvirke trusler mot rikets sikkerhet. Ved å gå ut i offentligheten og skape koblinger mellom legitime politiske meninger og mulig utenlandsk påvirkning, og ved å forsøke å definere hvilke meninger og synspunkter som er akseptable i den demokratiske debatten, er det klart at PST overskrider sitt mandat.
PST advarer mot «kjente stridsstemmer på nasjonalt nivå som polariserer befolkningen», uten å spesifisere hvem disse «stridsstemmene» er. Slike vage uttalelser fører bare til en generell mistenkeliggjøring av meningsmotstandere og skaper en fryktkultur der folk vegrer seg for å uttrykke avvikende synspunkter, i frykt for å bli assosiert med utenlandsk påvirkning.
Når PST aktivt forsøker å påvirke og forme offentligheten ved å definere grenser for hva som er akseptabel debatt, risikerer vi at demokratiet vårt uthules. Folk vil uunngåelig begynne å sensurere seg selv, og alternative stemmer og viktige kritiske perspektiver marginaliseres.
Hvis PST mistenker ulovlig virksomhet, bør de etterforske dette direkte med juridiske virkemidler, framfor å bruke mediene som plattform for generelle uttalelser som skader en fri politisk debatt.
Les også:
