oss 150 kroner!
I løpet av natta og på fredag morgen blei det kritisk, og det endte med at jordbruket ikke kunne stå som en samlet part og at Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke skriver under årets jordbruksavtale.
NBS skriver på sin hjemmeside dette:
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ute av årets jordbruksforhandlinger. Organisasjonen kan ikke stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for jordbruksforhandlingene.
Jordbruket leverte sitt krav til staten 28. april. Staten presenterte sitt tilbud 7. mai. 9.-11. mai gjennomførte partene prosederinger, og de siste dagene har det vært forhandlinger mellom partene.
Det har vært en konstruktiv prosess, men Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan ikke stille seg bak protokollen og grunnlaget for årets jordbruksoppgjør.
– Det har vært manglende avklaring på et avgjørende spørsmål, og avstand på viktige områder, sier leder Tor Jacob Solberg.
Dette er referatet fra møtet som ble lagt ut på Landbruksdepartentets hjemmesider fredag morgen;
Ifølge referatet la statens forhandlingsleder fram en uformell skisse til avtale torsdag 15. mai klokka 08.00.
I møte på utvidet lederplan klokka 11.10 torsdag meldte et samlet jordbruk at de ønsket å gå videre med sikte på å komme fram til en avtale.
Staten mottok tilbakemelding fra et samlet jordbruk på omtalen av grunnlaget for avtalen kl. 22:40 torsdag kveld.
Kl. 00:35 la staten fram utkast til sluttprotokoll, inkludert omtalen av grunnlaget for avtalen der jordbrukets endringsforslag var tatt inn.
I et utvidet ledermøte klokka 02.40 natt til fredag, var partene, ifølge referatet, i sluttdiskusjoner om innholdet i en ny jordbruksavtale.
Da hadde Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sin leder Solberg ifølge referatet framholdt at han så det som et grovt tillitsbrudd at det ikke var avklart hva som skulle gjelde med normeringen etter 2027, når målet for opptrappingen av inntektsmulighetene skal være fullført.
Jordbrukets forhandlingsleder, Bjørn Gimming, sa at dette kom overraskende og han ba om at organisasjonene måtte få litt tid til et møte seg imellom.
Søyland sa at hva Stortingets rammer for forhandlingene etter 2027 er, lå utenfor det som kunne løses i forhandlingsrommet og at det var et spørsmål som tilhører et annet sted og tid.
Hun viste videre til at dersom organisasjonene ikke kan komme fram til felles standpunkter, skal staten ta underhåndskontakt med hver av organisasjonene med sikte på felles opptreden
Ifølge referatet kontaktet Gimming statens forhandlingsleder kl. 05:15 fredag og sa at jordbruket ikke kunne opptre som én part.
Nationen skriver dette etter å ha snakket med Styreleder i NBS, Tor Jacob Solberg:
Ifølge pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet forhandler staten videre med bare bondelaget fordi «Norsk Bonde- og Småbrukarlag har kommet til at de ikke kan stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger».
Solberg sier NBS ble ekskludert fra videre forhandlinger fordi faglaget insisterte på å få svar på hva som skal skje med normeringen av bondens inntekt etter 2027.
Ifølge Solberg vil en prosentvis normering på tjue prosent øke inntektsgapet i kroner og øre, etter hvert som bondens inntekt øker.
Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor vi ikke kan få svar på dette enkle spørsmålet. Staten og Bondelaget sier vi forhandler på grunnlag av stortingsmelding 10 og 11, men dette viktige spørsmålet er ikke besvart i disse dokumentene, sier Solberg.
–
Jeg er veldig overraska over at de er overraska over dette. Det har ikke vært noen tvil om at vi ønsket å få en avklaring på dette. Det er over et år siden vi sendte et formelt brev til departementet med dette spørsmålet. Vi har stilt spørsmålet i Dagsnytt 18 og vi har stilt spørsmålet i Stortinget. Vi har også stilt dette spørsmålet i innledende faser i forhandlingene. Søyland sier jordbruksforhandlingene ikke var riktig sted å stille dette spørsmålet, men når er egentlig riktig tid og sted? undrer Solberg.
Regjeringa er fornøyd og skriver dette på sin hjemmeside:
Staten og jordbruket ved Norges Bondelag har inngått en jordbruksavtale på 1 107 millioner kroner. Av dette foreslås en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 747 millioner kroner. Staten foreslår økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 288 millioner kroner.
Regjeringen har levert formidable økninger og store jordbruksoppgjør i vår regjeringsperiode. Det er viktig at vi har fått en avtale som ligger an til å nå inntektsmålet. Med denne avtalen styrker vi nasjonal beredskap og selvforsyning. Vi har tatt et veivalg for å sikre landbruk i hele landet som bidrar til trygghet for fremtida, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).
Her kan du også lese hovedtrekkene i avtalen:
Pressekonferansen kan ses her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressekonferanse-om-jordbruksoppgjeret-2025/id3100405/
Jordbruksoppgjøret skal behandles i stortinget uke 25.
Rødt har vært tydelig på at de ikke ville stemme for avtalen og sa dette til Nationen:
Jeg er ikke overrasket over at NBS bryter. Her var det nesten ingenting å forhandle på. Jeg vil berømme NBS, som har holdt ut så lenge for å vinne et godt resultat for bonden. Så har jeg respekt for at når det ikke var mulig å komme videre, så ble det slik, sier Rødts landbrukstopp. (Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson i Rødt)
_
SV ber nå landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) komme med en avklaring til både bønder og Stortinget om bondeinntekten.
Dette er alvorlig. Det viser at det fortsatt er store ubesvarte spørsmål rundt konsekvensene av tallgrunnlaget fra Ap og Sp. Forutsigbarheten for landbruket henger på spørsmålet om beregning av inntekt også etter 2027. Det blir det viktig å avklare i Stortinget framover, og jeg forventer at landbruksministeren gir klare svar, skriver Kari Elisabeth Kaski, næringspolitisk talsperson i SV, i en e-post til Nationen.
–
Også MDG-veteran Rasmus Hansson mener det som så langt har kommet ut fra forhandlingslokalene gir bøndene for lite forutsigbarhet.
Dette viser statens uvilje til å forplikte seg langt framover, mens bøndene er forventet å forplikte seg til langt over hårfestet – og hele livet. Men staten gir ikke noe relevant svar på det, og det er jeg sterkt kritisk til. Det er det tilbakevendende problemet, at bønder ikke tør å satse, men Stortinget ber dem satse.
