Krigsdagbok del 192 – 26. og 27. april 2025

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock / n_defender

Dette er 192. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

26. april

Den antirussiske krigspropagandisten Bjørn Johan Berger har blitt tatt inn i rådet til Helsingforskomiteen, mens Øystein Djupedal forteller at han har blitt tatt inn i styret. Jeg vet ikke så mye om ham, bortsett fra at han  er «AP-konvertitt» (fra SV) og krigshisser, også da NATO/Norge bomba Jugoslavia og Libya. Poenget her er at det er nettopp slike folk nevnte «menneskerettighetsorganisasjon» vil ha: russofober og krigshissere.

Seinere samme dag:

Christian Jensen, ‘ansvarlig’ redaktør for den danske avisen Politiken, spilte en mystisk rolle da Stortinget økte bevilgningene til proxykrigen mot Russland fra 35 til 85 milliarder kroner for året 2025.

Han hadde før dette skjelt ut regjeringen og Stortinget for å være gjerrige med disse krigsbevilgningene. Denne innblandingen i Norges indre anliggender likte norske medier. Dette også da han noe seinere, 6. mars, var i Stortinget. Det var samme dag som bevilgningene ble så kraftig trappet opp.

Jeg skrev da: «»Christian Jenssen fra den danske avisen Politikken i vandrehallen på stortinget med statsministeren. Dansken har vært kritisk til Norges støtte til Ukraina og mener det er for lite». Dette melder NTB.

Hva pokker gjør Christian Jenssen i Stortinget? Konspirerer han med Venstre og Guri Melby mot Regjeringen (Norge) (for å øke bevilgningene)?»

 I alle fall ble bevilgningen økt fra 35 til 85 milliarder kroner få timer seinere, uten at det betyr at Jenssen spilte noen avgjørende rolle. Men mystisk var det.

Nå har den ‘ansvarlige’ redaktøren skjønt at han har vært uansvarlig, like uansvarlige som norske medier og politikere. For nå har han, på overtid, innsett at Europa har tapt krigen. Ove Bengt Berg skrev denne omtalen:

Seinere samme dag:

NATO og Russlands krig om Ukraina, eller proxykrigen i Ukraina, startet i 2014. Det samme gjelder borgerkrigen i Ukraina.

Kun ytterst få ganger siden da har det hendt at norske medier har vært på den russiske siden av fronten. Det skyldes at de er redde for at vi skal få sympati med Russland, eller som i dette tilfellet, med befolkningen i Donbass i øst-Ukraina, som siden 2014 har ønsket Russlands hjelp og beskyttelse. Her et tilfelle fra desember 2016 hvor det også, indirekte, bekreftes at Kiev saboterte Minsk-avtalene:

«Ifølge Minsk-avtalen skal det østlige Ukraina få selvstyre. Dette er vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen, men vil først tre i kraft etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft. Det skulle skje innen utgangen av 2015, men har foreløpig ikke skjedd (…)

Huset til Nikolaj Sjulipa er truffet av granater 13 ganger på to og et halvt år.

For ham startet det 26. mai 2014, da ukrainske styrker forsøkte å ta tilbake kontrollen over flyplassen fra separatistene.

Jeg hadde akkurat fått ferdig det lille huset mitt, men så begynte den ukrainske hæren og flyvåpenet å bombe og skyte, sier Nikolaj Sjulipa.

NRK møter ham ute på Stravtonautgaten i nærheten av det som en gang var flyplassen i Donetsk. Her er det knapt et eneste hel bygning å se. I dag er Nikolaj Sjulipa en bitter mann og tror Donbass aldri kan bli en del av Ukraina. Den pensjonerte gruvearbeideren vil ikke ha noe med Ukraina å gjøre.– Det er bedre at vi går sammen med Russland, det er mer rettferdighet der, sier han».

Kiev brukte altså flyvåpenet mot egen befolkning allerede 26. mai 2014. Og dette var ikke det første tilfellet.
https://www.nrk.no/urix/xl/den-glemte-krigen-1.13253339?

27. april

52% av ukrainerne ville i november at deres ledere snarest mulig skulle forhandle fram en slutt på krigen. Nå har det gått nesten et halvt år mens regjeringen og Stortinget fortsetter å støtte det mindretallet på 38 % som vil fortsette krigen. https://news.gallup.com/poll/653495/half-ukrainians-quick-negotiated-end-war.aspx 

Seinere samme dag:

Jeg hadde ingen sterke meninger om corona-nedstengingene fra mars 2020 og nesten to år framover, og forholdt meg ganske lojalt til dem.

Men jeg sa likevel ganske tidlig etter nedstengingen at regjeringen og Stortinget med dette lærer mye om hva de kan tillate seg av autoritære tiltak uten at folk protester (noen få protesterte riktignok). For hvis de klarer å overbevise tilstrekkelig mange om at de har gode grunner for å gjøre noe, kan de innføre diktatur rett foran øynene våre. Og de få som protesterer vil bli stemplet som ekstremister, eventuelt putinister, terrorister og konspirasjonsteoretikere (og satt i fengsel).

Forskjellen er at de denne gangen ikke har alle mediene med seg, tilsynelatende. Så da blir det vanskeligere å lure folk. Men det kan også tenkes at alle mediene etter hvert blir lydige. Som under coronaen og som følge av nye lover Stortinget vedtar.

Dette skrev jeg på X i går. Nå tyder det på at regjeringen faktisk har tatt til seg kritikken, både fra visse juridiske eksperter, med Benedikte Moltumyr Høgberg i spissen og medier som steigan.no og Nettavisen ved Gunnar Stavrum.

Seinere samme dag:

Spørsmålene Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg garantert IKKE stilte til Trump:

1. Når skal du slutte å plage Cuba og Venezuela?

2. Når skal du slutte å støtte Israels folkemord?

3. Når skal du slutte med terrorbombingen av Yemen?

4. Hvem sprengte Nord Stream?

Seinere samme dag:

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har siden januar i fjor arbeidet med lover som ville ha innført diktatur i Norge, da de i praksis ble stanset av Benedikte Moltumyr Høgbergs innlegg på Facebook. Det var altså hun som gjorde det norske medier burde ha gjort og hun sto som en påle under NRKs Debatten i dag. Det gjorde også debattleder Fredrik Solvang. Den debatten bør alle nordmenn se. Ja, jeg vil si det er en plikt. https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202504/episode/NNFA51042425


Hadde det vært mulig å hindre diktaturet uten Facebook? Skjønt, vi må være OBS på at loven kan bli vedtatt seinere med noen kosmetiske forandringer.

Professor Benedikte Moltumyr Høgberg i NRK Debatten.

Seinere samme dag: 

Sterkt om hvordan serberne ser på resultatet av NATOs bombing i 1999, tatt opp med mitt mobilkamera 11. april 2025.

Seinere samme dag: 

Jeg har ikke tall hvor mange ganger jeg har blitt kalt «trumpist», til tross for at jeg har kritisert ham omtrent like mange ganger. Pussig da å observere hvor lett Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg slipper unna med å smiske for ham.


Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Forrige artikkelUSA leder an i økningen av de globale militærutgiftene
Neste artikkelKlassekampen på kant med hvitvaskingsloven
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord